Det var virkelig godt å begynne å jobbe litt igjen, og 50 % var visst nok sånn til å begynne med. Det er mest pga foten, eller egentlig bare pga foten, for det ikke ikke helt som jeg kunne ønske ennå.
Jeg har gått en del i terrenget når det har vært mulig, men det er plutselig ikke noe gøy lengre, det er bare vondt. Dette er så trist for meg, for jeg har det å godt når jeg er på tur. Men det må jo bli bedre, jeg må bare være tålmodig og positiv, og ikke lytte til denne tvilen som har sneket seg innpå meg i det siste. Tvilen på om jeg kommer til å bli helt bra etter denne skaden.... legen min kan ikke garantere at dette kommer til å bli helt bra heller, en må bare vente å se, trene og ta litt sjanser. Problemet er balanse og funksjon, smerter og stive muskler.
Jeg kan ikke fordra å syte og klage, jeg liker best å ignorere sånne signaler. Men det skal jo ikke være sånn at det gjør vondt å gå.
Og det skal være mulig å hoppe, løpe og tå på tå, selv om det ikke er noe jeg driver med til vanlig.
Men no er det slutt på å være så negativ, det er jo så kjedelig. No er det på tide å gjøre noe, og jeg har en plan som kan gå an å prøve ut.. Trening og sånn... Verdt et forsøk.
SNAKKES
