Hei.
I går var jeg hos tannlegen. Kan ikke helt huske sist jeg var på besøk der. Det er helt rart. For jeg har hatt behov for å gå til tannlegen veldig lenge nå, i noen år faktisk. Jeg har en tann som er knekt, og det er ekkelt med en sånn ødelagt tann i munnen. Men jeg har rett og slett bare latt være å bestille time hver eneste dag, fordi jeg har tenkt at jeg skal gjøre det i morgen.
 |
| Sliten men takknemlig etter tannlegebesøk |
År er passert og jeg har ikke gjort det. Jeg har fundert litt over hvorfor jeg ikke tar grep her, jeg som er så flink å ta grep og sånn... Men dette med tannlege det er så flaut for meg. Jeg har ikke tannlegeskrekk i den forstand at jeg er redd tannlege eller det som skal skje.
Men jeg er så redd for å bli avslørt. Før i min verden var jeg redd for å gå på vekten. For da ville hemmelighetene min bli avslørt. Da vill jeg se at jeg hadde et problem. Jeg har alltid vært så flau og skamfull over dette problemet, det problemet som heter overspisingslidelse. Det å bli avslørt på at jeg overspiste alt mulig, og spesielt snop og snacks så mye og så ofte at jeg ble syk og måtte kaste opp. Enten syk fordi magen var sprengt, eller syk fordi samvittigheten og skammen var svart. Jeg gikk altfor ofte å la meg sammen med en pose smågodt eller annet og sovnet høy på sukkerrus. Alt dette for å bedøve, døyve noe jeg ikke helt visse hva hva i min psykiske helse.
Dette er noen år siden nå, jeg liker å kalle meg frisk igjen, jeg har fått bukt med det som var mitt problem og jeg synes jeg har et normalt forhold til rett type mat og drikke. Magen min har fått litt skader etter spisekjøret mitt for spiserøret liker ikke å få så stort press på seg. Etter å ha gått mye ned i vekt, og vært åpen om det, synes jeg ikke at jeg skammer meg eller er flau over meg selv mer. Jeg har brutt mønsteret jeg hadde, selv om jeg kan ha dager der jeg kjenner på at det hadde vært lurt å gå tilbake til det gamle. Jeg gjør aldri det, men jeg vet om det.
Men så var det dette med tennene da. De har fått en del skadet etter å konstant ha vært badet i sukker eller i magesyre. Og de gangen jeg har vært hos tannlegen, har jeg fått betale for det, både med lange og mange behandlinger og at det koster penger.
Da tannen min knakk for noen år siden, vet jeg nå at jeg lusket meg inn en form for fornektelse, der jeg fant ut at jeg ikke trenger å fikse opp i dette, jeg klarer meg fint som det er. Det er jo ikke helt sant, for ubehaget kom hver gang jeg spiser, og det gjør jeg jo en del ganger for dagen.
Denne høsten har jeg tatt mot til meg, og bestilt time. I går kveld havnet jeg i stolen hos tannlegen, etter å lengselsfullt ha kjent etter om jeg ikke bare var bittelitt syk eller forkjølet slik at jeg heller måtte holde meg hjemme. Men neida, frisk som en fisk var jeg og måtte bare stille opp.
i tillegg til tanna jeg visste om, var tiden kommet for å trekke ut visdommen, dvs en visdomstann. Så nå sitter jeg her og synes litt synd på meg selv, for det gjør vondt i hele ansiktet og det er veldig vondt å spise, drikke, snakke, puste mm.. Jeg vet at det ikke er mer synd på meg enn andre. OG egentlig så kjenner jeg på en dyp ro, og glede, for jeg har stått i det og gapt opp for å si det sånn. Jeg trenger ikke skamme meg mer, jeg trenger ikke være flau. Jeg har vunnet over et stor problem jeg har leve i virkelig lenge, og litt hull og tull i tenner er ikke verdens undergang. Jeg er så glad for det finnes tannleger, og for kunnskapen de har og evne til å fikse opp. Jeg har lovet meg selv at jeg heretter alltid skal glede meg til neste tannlegebesøk og at jeg ikke skal blir for lenge mellom hver besøk.
Jeg har virkelig nå mestret å ta bedre vare på egen helse, for tannhelsen er også en del av en helhetlig god helse for meg. Og jeg vil alltid ta vare på helsen min, livet er for vakkert til å ikke ha det bra med seg selv. ALT BLIR BRA
 |
| #altblirbra |
Jeg ønsker dere alle en fin dag.
Stort smil fra en litt tannløs Marianne
