Hotellhelg, fristelser og flytur!

Hei!

I helgen var jeg på Roedeskolen! Og har som ny kursleder for Grete Roede fått mye mer kunnskap og trygghet i min rolle som kursleder! 

Skolen foregikk på Holmefjordhotell i Asker! Idyllisk og nydelig sted! 

I mine to perioder som kursleder har det vært gjentagende at kursdeltagerne har utfordringer ang kosthold når de er på hotell, og dette har vi snakket mye om på kurskveldene. 

Men, jeg er pinilig skjeldent på hotellweekend selv, jeg er sånn alltid-hjemme-dame, så jeg var veldig nyskjerrig på hva som egentlig er utfordrende med hotellmat. 

Jeg er ingen matkritiker, ikke kresen , jeg er en altendende dame på godt og vondt! Men jeg har gjort noen bestemte valg i matveien som jeg er trofast mot. Jeg liker å tenke at jeg har "giftet meg med Roedemetoden ". 

Og det blir ingen "skilsmisse"! 

Men altså, jeg er jo bare et menneske , og ikke vaksinert mot verken fristelser eller vektoppgang! Og på et hotell kan en faktisk leve både sunt og usunt ! De aller fleste har nok ikke med seg kjøkkenvekten når de forsyner seg i buffen. Men det var viktig å ha på "Roedebrillene". Ta en runde å se på all maten først, og så bestemme seg for hvilket måltid en har lyst på. 

Hva frister mest her? Boller eller knekkebrød ? Kan en i det hele tatt se knekkebrød ? Klart en kan!! Og jeg valgte knekkebrød , for det er ikke naturlig for meg å velge boller ol. til frokost. 

Og slike bevisste valg fokuserte jeg på hver gang/dag jeg forsynte meg av hotellets mat! Og det var virkelig godt mat der!! Det er jo ikke slik at det er forbudt eller feil å ha alle varianter av mat på et hotell. Men, det er viktig at en selv planlegger og bestemmer seg for hva en vil spise og så stå for det ! Ikke komme hjem igjen med dårlig samvittighet og dårlig selvfølelse ! Jeg ville unne meg dessert etter den siste felles middag, og det koste jeg meg med. 

Dette var min deilige utskjeielse. Men jeg må inndrømme at jeg bare spise halve porsjonen. Nok ble nok underveis i måltider, og jeg var ikke høflig nok til å spise opp denne maten. Jeg la servietten over tallerken og vekk var den liksom . Jeg pakket med meg treningstøy og joggesko og jeg er stolt over å kunne si at jeh i løpet av tre dager har jogget 25 km på ukjente sykkelstier i Asker. Dette var utrolig godt å få gjort for en sitter jo ellers ganske mye når en er på en sånn flott og intens kurshelg. 

Det ble litt styrketrening på hotellrommet også, siden jeg hadde rommet for meg selv, og ikke trengte å dope ned noen rompartner for å få gjennomført noen styrkeøvelser

Såååå, med ny kunnskap og 100% forståelse er jeg nå veldig klar for å takle liknende utfordringer og vidunderlige opplevelser videre. 

Og det er alltid en fest for meg å oppleve at jeg bare trenger ett flysete!! Og at sikkerhetsselen i flysetet passer rundt livet mitt!! Nesten så jeg må felle en tåre av glede og bare nyte det øyeblikket og. Det er faktisk bedre å oppleve dette enn å stappe i seg mat med altfor mye kalorier i!

Jeg har ikke lengre angst for at flyet ikke kan komme opp i luften pga at jeg er for tung, vet det var feil å tenke sånn, menes jeg var så tung som jeg var, hadde jeg mange feile tanker og engstelser! Deilig med nytt liv😃

Bunaden og meg

Kjære leser, takk for at du atter en gang åpner blogginnlegget mitt for å "lytte" til det jeg har på hjertet. Jeg setter stor pris på deg.
I dag skriver jeg om noe som skjedde i går, og samtidig skjedde for over 26 år siden. alt henger sammen?

Da jeg ble konformert for 26 år siden (oj, der følte jeg meg litt gammel plutselig), fikk jeg Bergensbundaen i gave fra mine foreldre. Bunader er skreddersydd, etter egne kroppsmål, så denne passet fint da jeg sto som konfirmant.

Etterhvert som årene gikk, skjedde det noe med bunaden. Den passet ikke lengre (he he). Det var selvsagt MEG det skjedde noe med, og som jeg utallige ganger har fortalt om, jeg ble sterkt overvektig, gradvis. Siste gang jeg gikk med bunaden (som regel bare på 17 mai) var den så vond å ha på at jeg var sint som et fly og tristere enn Tussi i Ole Brum, og hadde dype røde merker rundt livet da jeg tok den av.
Men nok om dette. Bunaden ble etterhvert tilpasset mine nye store kroppsmål og det ble kjekt å bruke den igjen. Så begynte jeg å gå ned i vekt, og dette tok meg mange år.
Etterhvert måtte bunaden ordnes igjen, og denne gangen med en god følelse, for den var blitt for stor og jeg var blitt mindre. De siste årene har jeg kunnet bruke den, selv om den begynte å bli for stor igjen. Jeg husker jeg kunne bruke bunaden da jeg var gravid med tvillingene mine. Jeg brukte den på 17 mai, og ungene ble født i juli, så magen var bra diger på nasjonaldagen. Men det var bunaden og.

 I år, da det nærmet seg 17 mai, prøvde jeg bunaden og da falt den rett av meg. Dette mener jeg å ha skrevet litt om før. Men altså, poenget her er at bunaden må rettess IGJEN, og nå haster det.
Ikke fordi jeg skal bruke den nå, men min eldste datter er konfirmant neste høst, og pga stor pågang på vestlandets sydamer (og menn), må jeg finne en som er ledig, få tatt de velkjente kropps-mål og levert bunaden for retting.

For noen dager siden var jeg så heldig på finne en liten bedrift i Bergen som hadde kapasitet.
 Og etter en hyggelig prat med bedriftens eier og sikkert eneste ansatt, tok jeg turen til byn for å levere festdrakten min.
Dette ble i begynnelsen en opplevelse av litt høytidelig art. For det gikk opp for meg, da jeg pakket bunaden forsiktig inn i poser, at nå er det "ingen vei tilbake", nå sletter jeg enda litt mer av det jeg har kjempet for å legge bak meg. Det er jo bare en bunad, men for meg er det så uendelig mye mer.
 Det å bære en bunad er for meg en ære, en høytidelig stund. En pynter seg til fest, til å feire noe spesielt, og en vil være fin for det en feirer. Jeg har ikke alltid klart å sette pris på dette, siden plagget har vært for trangt, eler jeg har følt at jeg ser så stor og fæl ut i dette vakre plagget.
Men nå må jeg ikke skrive meg trist, nå må det positive frem.

Altså, reisen til byn startet, og bunaden fikk sitte fremme med meg i bilen. Jeg tenkte at nå, når bunaden atter en gang er rettet, så kan det nok være siste gangen den blir det. Jeg tror vi endelig er i mål, bunaden og jeg,
jeg skal ikke legge på meg igjen, og når bunaden er ordnet, skal den og jeg bare passe på å ha de samme målene resten av livet.
Både på meg selv og på bunaden liksom....
Et perfekt "HOLD VEKTEN" mål :)

Da jeg kom til byn, og fant huset hvor sydamen holder til, var døren låst. Og så fikk jeg rede på at damen satt i kø, fra Lyderhorn-området, tunnel stengt og hun hadde sittet i køen i noen timer, som veldig mange andre måtte gjøre i går. Stakkars dame, og stakkars kalde våte meg, som måtte returnere til Frekhaug, med bunad og litt stresstanker om hvordan jeg nå skal få dette gjort. hverdagene er så travle, og det var i går jeg hadde tid. Men jeg skal nok finne en løsning, det gjør jeg alltid, og så kan jeg bare fortsette å glede meg, smile litt og fortsette å tilpasse meg mitt nye liv.
For tro meg, det er et nytt liv jeg har fått og det går mer og mer opp for meg for hver dag.
 Det aller meste er positivt og godt nå, men tro meg, "medaljen" har en bakside og.
Den siden er ille så altfor ille, men den er der. Og den velger jeg å holde for meg selv, la det være baksiden, og fortsette å fokusere på alt det gode og positive i livet mitt.

Ha en fin dag mine venner.
Klem fra Marianne

Om det å være syk og litt annet :)

Kjære leser.
Tusen takk for at du fortsatt er her, tar deg tid til å lese, og til tider også oppmuntre og rose. så takknemmlig og glad for det.
I skrivende stund sitter jeg her og kjenner etter, og lytter til kroppens signaler. Jeg er i ferd med å komme meg etter tidenes verste omgangssyke, ja, ingen har sannsynligvis noen gang vært så sjuk som jeg har vært de siste døgn!!!!
NEIDA!! Jeg er ikke mann (he he), og tøyser litt med dette nå. En omgangssyke er som regel en bagatell i livet, og vil sikkert snart bli glemt. Men ikke akkurat i dag.
Omgangssyke er smittsomt, i hvert fall for de som kommer i kontakt med en som er syk. Jeg tror ikke du blir syk av å lese dette nå, men hadde du gitt meg et kyss i går hadde du kanskje ikke vært så god i dag? Jeg har ikke kysset noen i det siste, men jobber med små mennesker (barnehage) og vi er ofte i veldig nær kontakt. Jeg funderer lite på hvor smitten kommer fra egentlig, og prøvd å holde meg for meg selv mest mulig med tanke på dråpesmitte. Jeg vet at hygiene er viktig og tar dette veldig på alvor.
Og jeg vet det er viktig å drikke mye, etterhvert prøve å spise litt og ellers slappe av og roe ned. Jeg har sovet mer de siste døgn enn jeg har gjort på lenge, en god ting det.
 Og sett på en favorittserie på Net-flix, noe jeg ellers sjeldent gjør.

Jeg har fått god til til å tenke, puste ut, og for all del, mye tid på badet (med bøtte på knærene og interessante erfaringer med hvordan kroppen kan tømmes for energi i løpet av en natt eller to)

Nå skal jeg prøve å komme til poenget med dette innlegget, for det er egentlig ikke et innlegg om omgangssyke....
















Jeg kom til å tenke på alt jeg har overskudd og energi til når formen er på topp, når jeg IKKE er syk. For jeg kjente jo på hele meg at jeg ikke orket tanken på en brøkdel av det jeg vanligvis holder på med disse dagene. Noe måtte jeg tvinge meg selv til å gjøre, men det meste har jeg bare latt ligge. Verst var det å MÅTTE ta ut en død fugl fra kjelleren som en av kattene mine har dradd med seg inn gjennom katteluken. DET kunne ikke vente.
Men alvorlig, jeg innser at jeg har energi til temmelig mye, til tider kanskje for mye, og jeg har tatt meg tid til å gruble igjennom hva som ikke lengre skal få av min tilsynelatende uendelige energi.
Og jeg kjenner i denne "opptrappingsperioden" veldig godt til hvilken type mat magen ikke takler så godt, og jeg MÅ etterhvert ta vare må min mage, tarmer og fordøyelse, for den har virkelig gjennomgått mye i livet og det er som om tarmene blir mer og mer "slitne"? ikke pga av omgangssyke, for det har jeg ikke vært utsatt for særlig ofte egentlig. Men jeg har utsatt magen min for veldig mye mishandling gjennom tidene, og jeg er egentlig veldig imponert over at den har tålt såpass mye. Nå er det på høy tid å være snill med den, og ta på alvor små og store signaler, selv om jeg egentlig ikke synes en skal høre så mye etter på kroppsignaler egentlig, en kan jo bli sprø av mindre?? Jeg vet godt hva jeg har gjort med meg selv, både positivt og negativt, og kjenner på hva konsekvenser er av mine tidligere valg. Jeg vet at en kan spise seg både syk og frisk, og nå velger jeg det siste, selv om jeg da kanskje må velge vekk en del gode smaksopplevelser. Jeg tar sjansen på at livet blir godt å leve likevel :).

Jeg tror jeg kommer til å skrive mer om dette, altså ikke  om omgangssyken, men om valgene mine videre.
Og ellers, det som krever energi, ikke trening, jobb eller fritidsaktiviteter, for det er jo dette jeg VIL ha energi til. Men dette andre, dette psykiske, som foregår i hodet, og av og til virkelig kan få det til å knyte seg i magen på meg...... Ja det har jeg lyst å ta et stor skitt vekk i fra, bli min beste venn, trøste meg når jeg trenger det, støtte meg når jeg trenger det, og skryte vilt og uhemmet av meg selv når jeg kanskje ikke fortjener det, men trenger det som verst likevel...Jeg er god på mye, og kan bli bedre på det meste

Stor klem fra meg

Om å være mett og fornøyd

Hei . 

I dag skriver jeg om trening , og om grønnsaker . Så hvis du ikke vil lese om det, må du slutte å lese nå. 

For meg har grønnsaker og trening noe positivt til felles!! Og disse to tingene må kombineres for å gi noe effekt. Leser du ennå?? Oki, da fortsetter jeg. 

Det jeg kan og vet, etter å ha vært kursdeltager hos Grete Roede i årevis, er at trening og grønnsaker gir meg en knallgo helseeffekt og følelse av velvære. For dette har sammenheng med vektreduksjon . 

Når jeg spiser mye grønnsaker hver dag, ja, mer enn 300 gram + at jeg trener så mye som jeg vil, da oppnår jeg noe magisk. Vil du vite hva det er?? Så bra. Jo, da oppnår jeg å være mett og god, og glad. 

Hvorfor det? Jo, det er fordi at trening og grønnsaker er to faktorer som er med på å regulere appetitten . En blir ofte sulten av å trene, men mer bevisst på hva en vil spise. Og med Roedemetoden i hodet, er en bevisst på kaloriforbrenning og hvor mye en kan spise. Før jeg ble bevisst på dette, spise jeg alltid store mengder mat både før og etter trening, ja matinntaket mitt var såpass stort og jeg hadde holdt ut flere runder under sykkel-VM uten å måtte fylle på. 

Men sånn var det da, og så endret jeg vaner..,

Men nå har jeg rotet meg litt vekk i hva jeg egentlig skulle skrive om... lese du ennå?? Stakkars deg. Beklager sideveien her. 

Men altså jeg oppdaget så smått at disse grønnsakene jeg fyller på med gjevnt utover hele dagen gjør så godt!! Og selv om jeg har hatt lange løpeturer eller tunge styrkeøkter er jeg ikke så "ulvehungrig" etterpå så lenge jeg er god på å knaske litt på en gulrot, stangselleri eller annet . 

Og trening får meg alltid glad. Det vet de som deler hus og liv med meg😉. Har du fulgt meg gjennom hele innlegget ?? Tusen takk!! Da synes jeg du fortjener å ta deg en spasertur og en gulrot. 

Klem fra meg 

PS! Eg spiser mer mat enn bare grønnsaker altså