Oppe på loftet

Halloen folkens.

Siden jeg fortsatt har en eksamen igjen å lese til er jeg begynt å rydde på loftet..... hahaha, konsentrasjonsvansker lenge leve! Men altså, det er jo straks jul og jeg ville egentlig bare opp dit for å hente fram julepynt og sånn, for det er så koselig å pynte hus og hjem med nisser og lys i desember. Jeg elsker nisser. Og lys. Og jul.

Vel altså, oppe på loftet er det er evigvarende rot og kaos. Og jeg har hatt på planen å rydde der oppe i noen år nå, men jeg har liksom aldri helt kommet i gang med det. Sist jeg ryddet loftet var under eksamensperioden da jeg tok spesialpedagogisk-utdannelse, og det var i 2011-2012... Så det er jo blitt noen år siden det da. Og rotet der oppe bare vokser, på lik linje med rot og kaos en kan få i hodet dersom en ikke passer på.
Loftet rommer mange minner og mange ting jeg har lagret langt bak i hukommelsen. Barnas leker og småting som er blitt gjemt der oppe, klær og sko som er blitt for små eller som ingen ennå har kunnet arve, kofferter og kasser med pynt til ulike høytider. Og bilder, massevis av bilder i glass og ramme. Barnehagebilder, babybilder og bryllups-bilder. Når minner strømmer på, blir det ofte vått i øye. for hver bamse, lekekasse, album eller bilder som før har lengt i stuen, husker jeg småbarnstiden og livet vi da hadde. Det var virkelig en fin tid, og det er godt å kunne "stressteste" seg selv litt ved å reflektere over det livet en har levd fram til nå. Jeg kjente at det gjorde godt å få litt system i rotet både på loftet og i egen toppetasje. Det var godt å kjenne på at jeg ikke lengre et fylt med skamfølelser og sorg, bare stolthet, takknemmlighet og glede. Jeg tenker det er viktig å gi kjærlighet til alt som har vært, og at jeg som ekstremt overvektig dame, bare var en overvektig dame, og ikke en person som var stygg og fæl og lite verdt, slik jeg påsto ovenfor meg selv at jeg var.
Sånn er det!

Vel altså, i skrivende stund er loftet mitt fortsatt rotete, jeg er på langt nær ferdig. Men jeg er begynt, go det er fortsatt to uker til eksamen, Jeg må jo prioritere lesingen mest mulig nå, slik at min egen toppetasje ikke koker over av stress slik jeg opplevde det sist. Loftet kan vente litt til, eller jeg kan ta en tur opp der når leselysten er helt i "kjelleren"....

Hilsen Marianne

Når LIVET bare skjer, hadde det vært godt med en sjokolade......?

 Heisann
Som i overskriften, så må jeg gjenta, at når livet bare skjer, så hadde det vært godt med en sjokolade. Jeg har tenkt enormt mye på sjokolade i det siste. Rundt meg er det til tider kaos, mye positivt men også mye vanskelig. Jeg pleier å trene litt ekstra når livet har mange stresspåkjenninger å by på, og det pleier å hjelpe. Men ikke alltid nei. Når nattesøvnen må vike for bekymringer og grubling, så føler jeg meg for trøtt til å trene. Jeg gjør det likevel, men ikke like hardt, like mye og til tider med like stor glede.
Jeg har lett for å kjenne  på stress, spesielt sånn psykisk stress. Det er ikke alt jeg rår med, av tankevirus og prosesser i kroppen som ligger på lurt og vil ødelegge balansen. som sagt, alle påkjenninger har fått meg til å tenke mye på sjokolade. På formen, fargen, lukten og smaken.

For over 4 år siden la jeg ned et strengt forbud mot all slags snop, junkfood og annet som ført meg ut i en overspisingstilstand. og jeg har klart å stoppe å overspise dette ved å rett og slett ikke røre det. Hurra for meg? Nei, det hadde nok vært smartere å øve på mengde og ikke være så streng. Men jeg angrer ikke.....
Tilbake til NÅ tiden da. Denne sjokoladetanken gjør meg litt nysgjerrig på meg selv og mine vaner. Jeg ahr ennå ikke gitt etter for trangen til å spise sjokolade når jeg føler livet er litt sånn MYE liksom, men jeg har notert meg hva som kan hjelpe meg ut av krisen :) . Ikke det at jeg ikke kan tillate meg en bit av dette brune søte en gang i blant, det hadde nok gjort meg godt, men IKKE når det er stress/trøtthet og mye følelser i sving. Da må jeg ha andre strategier. Jeg har trent mye, og i det siste også øvd på å puste dypt, og rolig, meditere litt, og ta meg en blund. Og jeg holde fast ved mitt sunne kosthold, for det trives jeg så "ETANDE" godt med.

Men du og du hvor interessant det er at det er sjokoladen jeg tenker på når jeg ikke er helt i balanse. Venn eller fiende? Det er det vel egentlig jeg som bestemmer!

Søt hilsen fra Marianne

Løpegleden ja

Hei igjen.

Joda, leser fortsatt til eksamen liksom då. Men det er jo noe jeg har gjort i hele høst, så repetisjonen går fint og jeg vet at jeg må være aktiv innimellom øktene. 

Jeg har hatt litt pause fra løping de siste ukene. Jeg er veldig glad i å løpe, og har valgt landistanseløping som min "treningsgreie", det er dette som skal holde meg i gang, holde vekten, og holde  mine nye levevaner varme og aktive tenker jeg. Jeg er blitt en LØPE liksom, min nye identitet. Jada, denne løpegleden har vart i noen går. Men, de siste løpeturene mine nå etter at "KULDEN" satte inn, har ikke gitt meg like mye glede som jeg forventet. Det gjorde så vont liksom, i hele meg. SÅ jeg tok meg en pause, klok av skade. Jeg vet jo at år 2019 har vært et tøft år for kroppen min. Mye operasjonsgreier, og mye hvile og nede tid. Kroppen min har behov for at jeg tar det rolig, ikke så rolig at jeg blir en "sofagris", men roligere enn jeg har gjort til nå. Jeg er vant til å bare gi alt jeg har, og ikke ta hensyn til hviletid og nok mat. Så da har jeg lært på den harde og litt brutale måten, og skal nå gjøre det som er smart, høre på råd fra de som kan og vet, og fra de som kjenner meg og ser når det er på vei til å gå gale. 

 Men nå vil jeg at løpepausen skal være over. Nå vil jeg komme i gang igjen. Det skulle skje i dag, men nå tror jeg det må vente til i morgen. Er jeg begynt å utsette? Har jeg tilbakefall når det gjelder treningsglede? Hva skjer egentlig? Jeg har listet opp en del unnskyldninger for at det ikke passet med en løpetur i dag.... en at det kommer til å skje i morgen. hmmmmmm, spent på hva morgendagen bringer av evne til gjennomføring. Lesing til eksamen kan jo bli en god unnskyldning til å ikke løpe. Men samtidig  kan lesingen blir en god unnskyldning til å ta meg en løpetur?

Fortsettelse følger.......

Eksamen og eventyr og sånn

Hei
Her har det vært stille en stund, og sånn blir det bare av og til. Men nå har jeg bestemt meg for å blogge oftere. Det er jo veldig kjekt egentlig. Det har vært en travel tid, men oppgaveskriving og eksamenslesning. Jeg er meldt opp til eksamen nå, og det vil si at min innsats i oppgaveskrivingen ble godkjent. Neste uke braker det løs, men hjemmeeksamen fra tirsdag til fredag. Jeg har aldri hatt eksamen hjemme før, og er veldig spent på om jeg klarer å gjennomføre. Jeg er nemlig en av de beste i verden til å avlede og forstyrre meg selv når jeg skal konsentrere meg om å lese. Det er som om deler av meg motarbeider andre deler av meg. Jeg vil har denne tilleggsutdannelsen, vil øke min kunnskap og kompetanse, men ikke jobbe for det liksom? Er det en late og dovne Marianne som slåss mot en ivrige og flinke Marianne? Det er nesten som et eventyr liksom, der den "onde" kjemper mot det gode.... he he,
Men når sant skal sier, så er det å lese om utviklingspsykologi et stoff som sette mange tanker i sving rundt egen utvikling og eget liv. Så da er det forståelig at tankene surrer litt. Jeg har opplevd en del i mitt liv, det har vært år med mange opplevelser, oppturer og nedturer. OG 2019 er på ingen måte et år som kommer til å gå i glemmeboken noensinne, for dette året har virkelig hatt store ting å by på. SÅ jo mer jeg leser og lærer, og mer tenker og funderer jeg.

 På dette bildet har jeg tatt en sånn test som en kan gjøre på face-book bare sånn for moro skyld. Og det som definerte mitt navn her, traff meg på mange måter. I hvert fall det med å krige. Slik er det vel bare med mitt "eventyrlige liv"?
 Sånn blir det nå i hvert fall for å klare å fullføre eksamensuke nr 1. Jeg har lært meg selv å kjenne så langt i livet, selv om det har tatt sin tid å akseptere meg selv. Så jeg vet at jeg må kjempe litt til tider for å komme i mål med det jeg ønsker meg. Sånn er det bare.

Så da vender jeg tilbake til lesningen og så kommer det nok mer her på bloggen før jeg aner det........