Siste dag i 2015

Så det er siste dagen i dette året,
 jeg har spist litt frokost og tatt ett stikk i flokehåret...
Sitter å funderer og det har jeg gjort i noen dager,
og jeg har mange tanker ord og NYTTÅRS(?)FORSETTER på lager.
Dette året har for meg dreid  seg mye om min høyre fot, 
som har gitt meg så mye smerter, alt ble bare rot. 
Nå er det operert og jeg er garantert at den er fikset,
 stoler jeg på dette, eller har de bare trikset??
Denne høsten har jeg holdt meg unna SNOP OG DIGG, har mistet noen kilo, og føler meg mer pigg.
Sitter med følelsen av at mye har dreide seg om MEG i år, 
jeg har vært selvopptatt på en uønsket måte, men man høster det man sår?

Kommer det til å bli annerledes i 2016, altså allerede i morgen, eller i natt?
eller starter alt på nytt, holder jeg på å få fnatt??
Jeg vet med meg selv at store mål og nyttårsforsetter ikke funker denne damen, 
jeg blir for overfladisk  akkurat som i reklamen...

Men jeg vet at min vei videre, må bli annerledes enn det har vært.
For jeg vil ikke fylle hodet mitt med alt jeg trodde jeg hadde lært. 
I 2016 fyller jeg 40 år, 
og jeg vil gi slipp på å kjempe mot et mål som jeg likevel aldri når. 

Så jeg setter ingen offentlige mål for 2016 nå, jeg bare tenker at det skal bli bra, og at jeg må gjøre det jeg må. 
Jeg har en opptrening foran meg, og jada, det gjelder foten, og resten av kroppen
 men må også trene på det som danser rundt oppi toppen. 

Få tanker og fokus over på det som er rundt meg er bra, 
og bruke mindre energi på hvor synd det er i meg, det vil gjøre meg mer gla* 

Takk for 2015, jeg har hatt godt å dette året
og i 2016 skal jeg i hvert fall bli finere på håret.. hi hi

Stor klem til alle mine lesere. 
Vennlig hilsen Marianne

Ferdig fikset

Hei
Jeg ble endelig operert i ankelen onsdag den 9 desember.
 Operasjonen tok over tre timer, var komplisert og litt vanskelig sa kirurgen, men vellykket og godt gjennomført. Jeg har fått veldig god behandling og pleie på Haukeland sykehus i 6 dager, jeg er imponert over personalet som jobber der, de er helt unike. 
Det er vanlig med mye smerter og sånn etter en ankeloperasjon, så jeg har hatt det helt "vanlig" disse dagene. men "gøye" med morfin er jo at en opplever mange ting som egentlig ikke har skjedd, og en får god tid til å filosofere over livet sitt når en ligger og ser på det fine grønne forhenget rundt sengen. Bortsett fra ubeskrivelige smerter i foten har jeg ikke hatt det vondt på sykehuset. MEN det var godt å få komme hjem, og for alvor starte restitusjon og opptrening. Jeg har ikke lov å belaste foten i det hele tatt, den skal totalavlastes i seks uker. jeg er uten gips, men har noen spennende operasjonssår som kommer til å bli noen enda mer interessante arr etterhvert, kanskje jeg kan få folk til å tro at jeg har vært utsatt for et hai-angrep?? he he, syk humor, eg vet det... 

Jeg er takknemlig, for alle plagene og smertene jeg hadde før jeg ble operert er borte. Og dermed er jeg liksom mer og mer blitt meg selv igjen, ikke så smertepåvirket, og det jeg nå har av smerter er jo pga operasjonen, og det blir bedre for hver dag som går. Jeg er så glad for denne nye sjansen, for at foten min er reparert så godt. for jeg vet at den er godt fikset, under operasjonen våknet jeg underveis og kunne høre alt de gjorde, det var både skremmende og interessant, hørtes ut som en byggeplass, med både banking og boring, og en interessant samarbeidsamtale å lytte til kirurgene imellom... . Vet at de har skrudd og sydd samme leddet mitt og at de mene at dette skal holde, at jeg ikke ødelegger det igjen. 

Og så lenge jeg klarer  gå smertefritt, skal jeg være glad. Trening frister ikke mer, fjelltoppene lokker ikke på meg, og løpeturer er ikke lengre noe stas, jeg vil bare har god funksjon, slik at jeg kan få fungere i hverdagslivet. Det er dette som betyr noe for meg nå. Jeg vet nå hva jeg trenger :) 

KLAR FOR 12 UKER ++ MED KRYKKER OG OPPTRENING. 

Og nå nærmer det seg jul og jeg tror på at julestemningen etterhvert vil komme sigende innover meg også. Jeg har i hvert fall fått den beste julegaven jeg kunne ønsket meg, en fot som er fikset, kan ikke ønske meg noe mer egentlig.

God klem fra Marianne

Kvelden før operasjonen

Nå er det kvelden før det skjer.
 I morgen tidlig reiser jeg på sykehuset, mens de aller fleste ligger og sover.... opp til Haukeland sykehus for å opereres i ankelleddet mitt, skal få rekostruert hele leddet, dette har jeg ventet lenge på. endelig kan jeg begynne å se fremover, og være på bedringens vei.

Gleder meg masse, smiler som en gal (?) kanskje, men det gjør en jo gjerne når en gleder seg og samtidig har litt mageknip...
Stor dag for meg i morgen!

Klem fra Marianne

Rekonstruksjon og oppussing

REKONSTRUKSJON OG OPPUSSING -PROSJEKTSTART!

Digger sånne ord, for de skal slette alle spor
de skal gi en ny start på noe bra, og resultatet skal gjøre meg friskere og mer glad
Mer funksjonell, og mindre smerter i kroppen,
det er målet mitt, og når jeg det, er det toppen!
hva jeg skal gjøre og hvordan det blir,
 er mitt eget ansvar, og nå skifter jeg gir.
Det starter med ankel, og den opereres jo om noen dager
men jeg skal selv "operere"vekk alle andre problemer og plager.

Dette har jeg gjort før, men gav meg før målet,
hadde et fokus som var feil for meg, og kastet prosjektet på "bålet".
Men jeg har fått en ny sjanse, og denne gaven passer jeg på,
og kaster vekk alle sperrer, for jeg skal klare dette nå.
Må bli lettere på foten, slutte å lytte til "idioten"
skal lytte til kropp og sjel sine signaler,
ikke presse meg så hardt, bruke de rette "kanaler".

Marianne