Litt om forsikring og sånn

Hei
For noen uker siden hadde jeg en litt sånn kjedelig opplevelse tidlig en morgen. Jeg hadde stått opp, vært på badet og på vei til å klargjøre meg selv for jobb. Da jeg kom ned kjellertrappen for å gå inn på soverommet mitt, hørte jeg at det rant vann... inne... som om det regnet liksom.... . Og det gjorde det og. Det sildret venn ned fra taket på rommet til en av mine barn. Mye vann, og jeg oppdaget at hele gulvet var vått. Jeg bel stående helt stille noen sekunder, vannet rant ned på meg, gulv, sofa og andre ting som tilfeldig lå slengt rundt omkring. Så reagerte jeg, fikk satt en bossbøtte der hvor det rant mest og ble stående å vente på at det skulle slutte å renne. Jeg lure litt på hvor stoppekranen i huset er, om jeg i det hele tatt har noen stoppekran, og om jeg egentlig var våken. Siden baket mitt ligger rett over rommet det rant vann i, skjønte jeg jo at vannet kom derfra, jeg hadde jo bade vært på toalettet og hatt meg en dusj, så jeg synes det var logisk at det var derfor det nå rant vann ned. Dette hr aldri skjedd i mitt hus før, så jeg ble jo dermed litt lettere hysterisk. Og sint, og litt redd. Sint fordi jeg på ingen måte liker at det renner vann inne, og fordi jeg visste at jeg måtte gjøre ting jeg ikke liker for å få ordnet opp i dette.
MEN, heldigvis for meg så har jeg forsikring for sånt. Og etter på ha somlet meg til å kontakte forsikringsselskapet, har ting liksom gått av seg selv. Jeg er i ferd å få skaden fikset, og min forsikring dekker skaden økonomisk og reparasjonen blir utført av andre enn meg. Fagfolk er gode greier. Forsikring er gode greier. Jeg opplever at jeg nå betaler min månedlige forsikring med stor glede.

Sånn er det også ved å velge en sunn livsstil. Det er en enkel og billig HELSEFORSIKRING. Jeg lever sunnere enn før, men har på ingen måte gitt avkall på det gode liv. Jeg har forsikret meg om at det gode liv vedvarer, at jeg får i meg nok av den maten som kroppen min trenger for å ha det best mulig. Jeg har lært at min livsstil betyr noe for helsen. og at jeg egentlig ganske enkelt kan gjøre små grep for å bevare en best mulig helse. Det er mye trygghet i å ha et sunt og balansert kosthold. Det er like viktig som det er å ta på seg sikkerhetsbelte når en skal kjøre bil. Det kan fortsatt skje noe, men en har bedre sjanser for å klare seg. Jeg vet at det ikke alltid er nok, men jeg føler meg tryggere når jeg bruker de sikringer og forsikringer som skal til for å ha muligheter til å klare seg fint i livet.

Hilsen Marianne

Tilbakefall, nesten.....

Hei.
Uten å gå i detaljer her så kan jeg meddele at jeg går igjennom en tøff tid nå.
Det er mye som skjer og jeg blir liksom litt satt ut av hele det livet jeg både lever og har levd. Jeg er full av store dype tanker, følelser og endelig er endringsviljen og "kraften" til å gjennomføre kommet på banen. Mulig du opplever at jeg snakker i gåter og koder her og det er helt rett. Sånn må det bare være en stund til.
Grunnen til at jeg skriver, og det jeg vil fram til er at jeg i den siste tiden er begynt å tenke på at det hadde vært godt med en sjokolade eller litt smågodt igjen.
Etter nesten 3,5 år har jeg virkelig vurdert å ta tilbake min stygge uvane og misbruk av denne typen mat. Jeg vet at det var slik jeg før døyvet alle følelser og sorger, minsket alt ubehag og jeg kunne spise med til en falsk lykke og falsk god selvfølelse. Denne misforståtte lykkefølelse var kortvarig og ble kjapt erstattet med en voldsom følelse av nederlag og mislykket-het. Både torsdag og fredag var jeg på matbutikken og jeg var der lenge. Jeg snek meg rundt mellom reolene av matvarer og listet meg nærmere snope-hyllene.

 "Kan noen se meg nå?" tenkte jeg, mens jeg listet opp alle gode unnskyldninger for at jeg kunne gi meg selv en velfortjent SPREKK eller tilbakefall som det egentlig hadde blitt. Jeg ramset opp for meg selv hvor sunn jeg er blitt, hvor mye jeg trener, og at dermed vil ikke "litt" smågodt bety noe. Jeg påstod også at jeg ville føle meg så mye bedre hvis jeg bare kunne få noen få timer under dynen, med lyset av og en diger smågodt-pose ved min side. Jeg kom jo ikke til å bli oppdaget, og kunne bare løpe det av meg etterpå. Handelvognen min var full av frukt og grønt, og mye annet godt som jeg vet er bra for meg å spise. Jeg så på varene og jeg så på fristelsene. Jeg lurte på om andre "tørrlagte missbrukere" har det slik, om de klarer å stå i mot og de har noen de kan ringe til eller til å hjelpe seg når nøden er som verst. Det gikk opp for meg at jeg kunne vente litt til med å SPREKKE, det trengte ikke skje i dag. Så nå lurer jeg på om jeg har satt det hele "på vent" eller om faren er over for denne gang.
Om jeg kanskje er blitt enda sterkere i min sak, at jeg aldri kommer til å spise snop igjen, på den måten jeg brukte dette før, uansett hvor tøft livet er. For som sagt, akkurat nå for tiden gir min kropp kraftige signaler på at ting har vært litt for tøft over lang tid, og at en grense er nådd. Men dette bør heller ikke være en unnskyldning til å trøstespise.
Jeg kjenner at noe viktig har slått rot i meg, og i ferd med å vokse. Og det er den gleden jeg har av å ta de sunne valgene, selv om livet ikke alltid er en dans på roser. I tøffe tider er det kanskje enda viktigere å ta vare på seg selv, i form av å gi kroppen riktig drivstoff, og trene godt, slik at effekten av dette kan hjelpe på humøret og balansen i kroppen. Jeg erfarer det nå, og jubler innvendig.
Jeg har et fint nettverk som stiller opp for meg og gir meg den støtte og den vennlige dytten jeg trenger for å komme i balanse igjen. TUSEN TAKK

På tur med ny livvstil, del to

Hei igjen. 

Da er jeg kommet hjem fra en langhelg i Stockholm. Og uken er godt i gang

Jeg er blitt så glad i denne flotte hovedstaden i nabolandet vårt.

 Jeg er en morgenfugl, og våken veldig tidlig. Så det var naturlig å trekke på seg trenings-klær og joggesko og ta seg en tur på egenhånd rundt i byen. Og det er noe helt spesielt med å være tilstede i en storby som er i ferd med å våkne til liv. I helgen har jeg virkelig fått kjenne på hva min nye livsstil har gjort for meg, og hvor støtt jeg står og går den veien jeg har valgt. Livet etter å ha tatt av 65 kg er blitt lettere, men enkelte ting er likevel til tider litt  vanskelig å takle nå som før. Jeg har fått meg noen viktige oppvåkninger den siste tiden, og jeg har lært enormt mye av det. Jeg har fått kjenne på hva jeg står for av sunne verdier, og sett hvem som er mine venner og hvem som ikke er det. Både godt og vondt å innse dette for en naiv og tillitsfull person som meg. Det har selvsagt ikke vært konflikter og krangle på tur, dette er bare tanker jeg oppvåkninger jeg har gjort meg når jeg får litt perspektiv på livet , og når livet viser vei. Det som har vært min kanskje største frykt da jeg var på mitt største, var å oppleve at ingen likte meg, eller å få kommentarer på kropp eller måten jeg var på. Jeg var rett og slett livredd for den smerten det gav med når faren for kommentarer ble gjeldende. Jeg tror jeg utviklet en form for angst på en måte. 

Nå tror jeg denne angsten er kommet litt fram igjen, på grunn av synspunkter, holdninger og kommentarer på den livsstilen jeg har nå. For  jeg er kommet dit at jeg tar de sunne valgene i livet helt naturlig, og med stor glede. Jeg kan gjerne unne meg noe søtt og godt i blant, men jeg kan liker gjerne la være. Jeg vil mest mulig fylle på kroppen min den gode riktige drivstoffet i for av  ernæring,for jeg kjenner så godt effekten av riktig mat og en godt gjennomtrent kropp. Jeg kan liksom ikke ta pause fra dette, selv om jeg er på tur og ikke hjemme i mitt eget kjøkken og med mine vante treningsvaner. Jeg tilpasser og tilrettelegger for meg selv hele tiden. Dette er mitt liv, og min måte, og jeg vet at det ikke er en eneste måte å ta vare på seg selv. Jeg tror at det er helt individuelt hvordan vi mennesker opplever følelsen av å ha det godt. Og ingen bør dømme andre for hvordan de tilsynelatende lever før de ha alle fakte og kunnskaper om saken! 

SÅ turen til Stockholm med mine gode kolleger var for meg helt super. Godt å få være sammen med de du daglig jobber med, og godt å få leve ut egne endringer og valg i livet. 

 Min neste endring blir å ta tak i den såkalte angsten eller stresset jeg har pådratt meg, få kontroll over de følelsene som gjør meg å ille til mote og redd for folk. Jeg kan jo ikke la dette få vokse seg stort og skummelt. Jeg har oppdaget at jeg har et fantastisk nettverk og støtteapparat rundt meg som jeg har fått kjenne virkelig bryr seg om meg. SÅ jeg trenger ikke gi næring til tankene og følelsen av at INGEN liker meg. OG jeg må venne meg til at kanskje det finnes noen som ikke liker meg, nettopp fordi jeg er meg. Det viktigste er at jeg er kommet fram til at JEG LIKER MEG, jeg liker meg slik jeg er og lever nå. Og det bør holde i massevis. 

Ha en fin dag. Klem fra Marianne

Ut på tur, med ny livsstil i kofferten.

God morgen :)

tenk om passet mitt kunne passet på meg...

Jeg er så heldig å få lov til å være kursleder for Grete Roede. Og er gitt den tillit og ære i å få lov å støtte og veilede mennesker i å ta sunnere valg med glede. Jeg er uendelig stolt og imponert over alle mine deltagere og lever meg godt inn i det de deler av gleder og utfordringer i hverdagen når en har innsett at det å endre vaner for å kunne leve et sunnere liv, spise for overskudd, bli mer aktiv osv. En av de store utfordringene som går igjen, og som vi må bruke mye tid på å finne ut av, er når rutinen i hverdagen brytes, som feks når en skal reise vekk og leve på hotell i noen dager. Jeg har kommet med råd og tips så godt jeg kan, men har ikke alltid selv innsett hvor utfordrende det kan være å bo på hotell når "nå-skal-vi-kose-oss-skikkelig" presset øker på og begynner å overta fokuset. Og er det så ille å skjeie litt ut når en er på hotell? NEI. Men jeg har sett at nedturen når en kommer hjem etter et sånt koseopphold er stor når en setter beina på vekten eller kjenner på ubehaget med å ikke har spist balansert eller fått beveget seg nok over flere dager.

I kveld skal jeg selv reise på tur, men gode kolleger og venner. Gleder meg stort og kofferten er pakket og PASSET er funnet fram. Så da er det på tide å "leve som jeg lærer". Jeg har laget meg en liten plan på hvordan jeg kan kombinere dette med balanse i kosthold og aktivitet, sammen med KOS og MORO. Hva er KOS for meg når jeg er på tur? Har jeg virkelig endret mine vaner slik jeg så ofte påstår at jeg har? Kofferten min inneholder finere klær, men også treningstøy, trenings-strikk og joggesko. Jeg har kjøpt med meg enkle mellommåltider og sunn snacks, og lesestoffet mitt skal inspirere meg til enkel trening. Jeg er ikke kjent i Stockholm, men skal likevel teste om joggeskoene mine kan få meg til å jogge litt på ukjente veier. Det har ikke kostet meg store omstillinger å pakke en slik koffert, helt naturlig egentlig, for dette har jeg øvd på før, når jeg har vært på reise i regi av Grete Roede AS. 

Jeg er usikker på om jeg kommer til å ta hensyn til hva "denne gjengen" mener om min tilsynelatende overivrige treningsiver, komme det til å dempe min innsats?

Jeg VET jo hva jeg må gjøre for å ha det bra med meg selv, 

så da kan jeg ikke la være å ta min daglige "lykkepille" i form at en treningsøkt.... 

Jeg gleder meg til tur, og jeg gleder meg til å erfare selv om det er "enkelt, vanskelig eller umulig" å ta med den nye livsstilen på tur og på hotell. 

Jeg ønsker meg selv en GOD TUR og masse lykke til

BURDE!

Hei
Hvor mange ganger har ikke du tenkt sagt eller hørt ordet BURDE, i sammenheng med at en snakker om mat og trening?
Jeg burde leve litt sunnere..... , "Jeg burde spise mindre sjokolade", jeg burde trent litt mer, "jeg burde gått ned noen kilo"... osv.....
Ja, liten er lang over alt vi sier til oss selv og andre at vi BURDE. Men, jo mer jeg tenker på dette ordet burde, jo mer skeptisk blir jeg til bruken av det. Hvorfor sier vi sånt?
Jeg vet med meg selv at når jeg langer meg en lang liste over alt jeg BURDE, blir jeg veldig passiv og litt stresset. Jo lengre liten er, jo surere blir jeg. Og lite motivert. Og nå vet jeg hvorfor jeg til tider har blitt så sur og småirritert av orde burde. Det er fordi etter dette ordet, kommer det påstander , fra meg selv, om at måten jeg er på her og nå ikke er godt nok. Det BURDE liksom vært bedre.... For meg blir det for selvkritiserende å tenke på alt jeg BURDE. DA blir det bedre for meg
og min selvfølelse å BARE GJØRE det jeg burde.
Jeg tenker ikke lengre at jeg burde leve sunnere og trene mer. Jeg GJØR det. Jeg trener meg og lever sunnere. Av og til har jeg til og med trent mer enn jeg BURDE, og blitt litt skadet etter veldig trøtt. Ikke farlig det, bare lærerikt og nyttig for veien videre.
Men altså, jeg har gått mer og mer vekk i fra min mentale liste over BURDE. OG bare glidd over til å gjøre det jeg gjør og vært stolt og glad for det som er utført.. Som at skålene til kveldskosen i helgene er fylt med sunn snacks, at jeg unner meg den løpeturen eller spinning-økten eller styrketreningen jeg før bare mente at jeg burde gjøre.
Jo mer jeg lar være å gruble ihjel alt jeg BURDE gjøre jo mer får jeg gjort av de tingene som gir meg et sunnere og lettere liv fylt av energi og overskudd. Jeg gir meg glede og god livsskvalitet.

Og i stedet for at jeg nå sitter her ved pc-en og tenker på at jeg burde gå å legge meg, bare går jeg å legger meg.

GOD NATT