I forkant av dagens tur i høyden, var jeg litt sånn slapp og trøtt . Det tror jeg er fordi jeg hadde en tøff treningsdag i går. Jeg løp på tredemølle i 30 minutter (gyselig lenge for å være meg) og så falt fristelsen for å trene med realtivt tunge vekter etterpå. Langtur med en venninne og julegaveshopping, ja all denne lørdagsaktiviteten hang godt igjen kroppen i dag.
Men, når solen skinner vil vi på fjellet, og da går vi på fjellet!
I skrivende stund kjenner jeg at jeg er trøtt og sånn, men likevel så utrolig glad og fornøyd med følelsen som mangler!! Og det er følelsen av å ha vondt i min opererte ankel!! For snart ett år siden
ble jeg operert og fikk beskjed om at jeg ikke kom til å få full funksjon i ankelleddet og dermed ikke kunne løpe! Turer i terreng og sansynligvis også til å bli litt for utfordrende for meg. Og det har det vært lenge, det har vært vondt og vanskelig og jeg har unngått å gjøre dette!!
Men, så gjorde jeg det likevel, for jeg klarer ikke slå meg til ro med ting andre sier jeg ikke kan, jeg klarer ikke slippe taket i det.
Og etter å ha mistet mellom 5-10 kg siste året, er det som om kroppen plutselig mestrer mer?
For en utrolig motiverende oppdagelse!! Kanskje jeg kan våge å sette meg er litt sånn "hårete" treningsmål igjen? Sånn type "løpe5kmiknavikmil, gå7fjellstur" mål?? Hvem vet hva jeg finner på? Kanskje jeg plutselig løfter tunge vekter igjen og?
Gleder meg!!!