Tunge vekter og en stormfull og våt løpetur.....

I kveld har jeg trent med  relativt tunge vekter på Studio Nor. Det vil si at det var tunge vekter for meg, trente til utmattelse, men la på godt med motstand og vekt slik at jeg ikke klarte mer enn 6.8 repetisjoner (MAX 10). Dette gjorde godt, og jeg var flink å gjennomføre treningen uten å dagdrømme eller sjekke Facebook  hvert 5 minutt. Ingen Snapchatter heller ble sendt, så INGEN visste at jeg trente i kveld, he he he. Etter lange og mettende INNEDAGER nå i jula, bestemte jeg meg for å ta meg en tur i Brekkeløypen etter denne flotte og gode styrkeøkten min.

Det var jo mirakuløst oppholdsvær, og da må en jo benytte sjansen. Men i det jeg var kommet halvveis inn i løypen, kom REGNET!!! JA ikke BARE REGNET, men vinden og.... Så da begynte jeg å LØPE, eller jaffal JOGGE LETT. Jeg like rikke å jogge, eller jeg trodde jeg ikek likte å jogge, men en runde gikk font, mens regnet fant nye og spennende veien inn og ut av kroppen min, på måter jeg ikke har ord for å beskrive.... Jeg ble veldig våt med andre ord, virkelig som å stå i dusjen, vannet var kaldt og , så løpingen ble bare raskere og raskere. HERLIG FØLELSE å sette seg i bilen igjen, og NÅ i BLOGGENDE STUND, kan jeg med glede meddele at jeg ikke har noe vondt eller verk i kroppen som jeg ikke er villig til å leve med.
Vag av kveldsmat ble to grove rundstykker med ost og skinke og noe grønt, en banan og et glass Biola....

Poenget mitt med det er at jeg automatisk har valgt vekk julekaker og annet digg i kjølvannet av denne herlige og litt kalde treningsøkten. Helledussen så flink eg e då..... Det er jo ekstremt viktig at kroppen får den nærliggende den trenger.

Veldig GØY å trene tungt, jeg blir jo så sterk  av det, og jeg liker å være sterk. Dersom LØPESJAUEN min skulle bli kronisk og , kan det jo bli spennende å se utviklingen her.....Håper jeg ikke bli avhengig av regn for å kunne løpe i så fall, det MÅ jo slutte å blåse og regne en eller annen gang?

Hilsen Marianne

Småturer i skogen -Mjåtveitelven - Elvavika-SKOG

JEG -EN HULDER i TURKLÆR? (ha ha ha)

Jeg elsker skogsturer og jeg elsker å være ved sjøen, og etter ca 11 år som fastboende her på Frekhaug, har jeg "oppdaget" at jeg kan gå mye på tur i skoen, og til og med ned til sjøen, for jeg bor jo like ved skog og sjø. Ja det tar litt til å "våkne" og legge merke til de nære tingene....

Det er jo fjellturer som er min store trenings-lidenskap, men ikke alltid muligheter for å nå de store toppene i hverdagen. Likevel er behovet for å gå i terreng og på mye bunn meget stor, og HALLO, muligheten er altså rett utenfor gatedøren!!!

 Jepp, noe e det på tide å se mulighetene og ikke begrensningene! Til og med fint å gå her no i juledagene, mine gode barn og jeg har hatt gode timer i skogen "vår" og jeg gleder meg til neste tur (som altså er like utenfor døren liksom....) en litt rasert GAPA-HUK, håper denne kan repareres, og håper at det er vær og vind som har ødelagt den, ikke herverk og ødeleggelses lyst. For i denne GAPA-HUKEN er det mange gode sitteplasser bord og muligheter for grilling like utenfor. Vi har behov for å ha sånne plasser, Det er et godt alternativ til å sitte inne og drukne seg i sosiale medier, og annet som spiser opp vår livsviktige behov for frisk luft, bevegelser, naturopplevelser og svidde grillpølser på bål .

Lykkelige stunder...

 En blir kanskje ikke i TOPPFORM av å gå seg en tur i denne skoen som har stier både mot Elvavika og andre fine plasser, men en får en god opplevelse, og det er jo herlig . Dersom en vil finne GOFORMEN på disse stiene kan en jo bare går mange runder, nesten som en løpebane, men i dag ville jeg ikke valgt å løpe, for det er temmelig VÅTT her og for tiden.

lite fossefall

Elsker denne elven.

Litt vilt her når det blåser. LOVE IT.

Nydelig om sommeren

deler av stien er langs elven..

Så her får jeg muligheten til å traske avgårde, uten at jeg får den store hjemlengselen, for jeg er jo hjemme på en måte, men likevel ute og på tur... Trenger ikke få det bedre enn dette. Jeg tror det er GOD HELSE i et hvert SVUPP når skoen setter seg NESTEN fast i gjørme og myr. 

LIVSKVALITET

 Ja her har jeg ofte sittet å GRUBLET, eller bare latt være å tenke, bare beundret og slappet av. GOD TUR

GOD ROMJULSKLEM 

fra Marianne

Aktivitets-løypen i Knarvik - en perle av de sjeldne...

Uansett vær, uansett tid på døgnet, uansett årstid, så elsker jeg å gå på tur i "brekkeløypen" altså Aktivitetsløypen i Knarvik. 

Jeg er alltid gående når jeg er her, har gjort noen forsøk på å jobbe, men det med å drive å jogge, er ikke noe for meg. MEN, det er altså lov å gjøre som en vil der, innenfor vanlig folkeskikk da. Løypen er ikke særlig lang, jeg vil tippe et par kilometer eller noe, men en kan gjøre den lengre ved å gå flere runder,

 eller ta turen opp BAKKEN i enden av løypen for å mer komme seg på tur i terreng og fjell.

 Det er bilfritt i denne løypen, eneste gang jeg har møtt biler her, er når flinke dugnadsfolk vil en innsats for å reparere veiene etter at regn, snø og is har gjord sin skade på løyen eller annet. 

Så dette er både barnevennlig og trygt å oppholde seg i. Jeg og mine barn er ofte på tur her om søndagene, vi tar med mat og koser oss. 

En del vann og myr i midten av "runden" gjør det frodig og livlig her, ender og andre fjærkre holder til i vannet og dette er til stor glede for barn og voksne.  Jeg bruker ofte denne løypen, og er heldig å ha min arbeidsplass i nærheten. Dermed har jeg ofte hatt min pause der, når jeg har følt for å gå meg en tur i stedet for å sitte i sofaen på pauserommet( liker jo det og da). Dette har hjulpet meg å holde meg i jobb i perioder med mye stive vonde muskler som trenger aktivitet som reparerer. 

Livet mitt er ikke bare smerter, men det er viktig at jeg eier og forstår dette problemet jeg har, slik at jeg kan lære meg å leve med det og gjøre det som er riktig for meg. veien er lang og jeg kan gå mange runder, både i løypen og med meg selv, men jeg vet at jeg blir bedre etterhvert som valgene mine er MINE, og i tråd med det kroppen min forteller meg at jeg trenger.

 Jeg er takknemlig for at denne løypen finnes, vedlikeholdes og er for ALLE, det koster ikke penger å gå her, det er bare å gå, og forlate den slik du selv ønsker å finne den, altså ikke noe søppelplass. Det er god parkeringsplass og, så en trenger ikke bor sentralt i Knarvik for å gå her.

 Jeg merker jeg får behov for å ta mye bilder når jeg er her, for hele stedet gjør noe med meg, jeg blir så rolig, glad og avstresset av det, og det må jo dokumenteres

Jeg kommer nok til å gå her flere ganger ja, runde etter runde, og er jeg ikke i mål, tar jeg bare en runde til. Anbefaler grusbanen, skogen og fjelltoppen, alt er helt fantastisk og enkelt. 

Gla hilsen fra Marianne 

Måneskinnstur.......

EN TUR SOM I HVERT FALL IKKE GJORDE VONDT.

 I dag har jeg virkelig fått JULING av en kiropraktor... Han har nok sannsynligvis bare gjort jobben sin, så da er det på tide at jeg gjør min, at jeg gjennomfører det som jeg vet og kan gjøre for å komme meg ut av leie situasjonen er har rotet meg inn i....

 

Etter å ha blitt liggende på gulvet en stund, fortvilet over dunkende smerter i skuldre og nakke, bestemte jeg meg for å gå meg en tur. Motivasjonen var å gå til butikken, for der selges det IBUX, og i kveld ble jeg skikkelig FYSEN på den type "drops" ja. Smelte til med en pakke Paracet og, og kom i farten på at en Smootie til frokost i morgen sikkert er bare bra for meg, så jeg kjøpte en sånn lur pose med litt av hvert oppi til å lage en Smotie av... Siden jeg bor temmelig nærmt butikken gikk jeg den lange VEIEN BÅDE TIL OG FRA, OG TUREN TOK MEG CA EN TIMES TID.  Nå har jeg litt mindre smerter, så det var nok en god ide å røre på seg ja. jeg ser at lett trening er bra for mine plager, og minner meg selv om at jeg også må hvile meg godt, dersom jeg virkelig ønsker å bli friskere enn jeg kan påstå at jeg er nå.

Dersom mine mistanker stemmer, må jeg lære meg på leve på en slik måte at jeg ikke pådrar meg mer smerter og muskelplager enn det som strengt tatt er nødvendig. Jeg må finne en behagelig balanse mellom riktig type mat, riktig mengde trening, og øve meg masse på positive tankemønstre... Godt det snart e jul, for då dreier jo dagene seg om å være glad, rolig og hvile litt innimellom alle spiseøktene.... dette med trening kan jeg nok aldri velge vekk til fordel for noe annet, men jeg må ikke stresse med dette, STRESSE er jo ikke noe jeg skal gjøre mer....

Har tenkt å se litt nærmere på dette forslaget,
liker spesielt punktet om MØRK SJOKOLADE! 

Mat som kan dempe betennelser:

• Antioksidanter i form av frukt og grønt med sterke farger. Husk å variere og spis mest mulig i rå tilstand. Også urter og krydder inneholde rmye antioksidanter
• Linfrø og valnøtter
• Mørk sjokolade for eksempel i form av kakaonibs
• Grønn te
• Vannløselig fiber fra bønner, grønnsaker og havre
• Protein – og da spesielt myseprotein fra for eksempel yoghurt, kesam og skyr
• Tilstrekkelig fiskefett. Spis 500 gram fet fisk hver uke og / eller ta omega 3 som kosttilskudd

Kilde: Lege Fedon Lindberg og overlege Berit Nordstrand


Jada, eg bare fortsetter eg, helt til eg e i mål, og når det skjer, fortsette eg, og fortsetter og fortsetter..... Sånn går no dagene, så lenge eg kan gjøre noe med, kan eg jo gjøre noe med det....

Marianne 

SPINNING - første trening på veien....

Da er jeg i gang med trening for å bli smertefri.
Det er ikke lett å motivere seg til trening når en har så store smerter, men jeg har TROEN på at det hjelper, og har jo tidligere erfart at jeg kan trene meg frisk igjen. OG JEG SKAL KLARE Å TRENE MEG FRISK!!!!!!

utenfor Sprek og BLID - inn i varmen?

Grunnet et HUFSELIG vær tok jeg turen til SPREK OG BLID, for å trene litt styrke på egenhånd og Spinning (gruppetime) etterpå. Jeg hadde meldt meg på to spinning-timer etter hverandre så til samme ble det 1 time og 45 min med spinning. Jeg bestemte meg for å teste ut hva kroppen var god for, og kjente for at kroppen var god for meget lite i kveld, og begge øktene ble godt innenfor komfortsonen min. Fikk svettet godt ut og kjenner nå at smertene i ryggen i hvert fall ikke er VERRE enn de var tidligere i dag. tidligere i dag var jeg hos lege, for NOK er jo NOK, og det mente legen og, og har liksom bestemt at jeg skal SOVE, SOVE og SOVE helt fram til julaften. Dersom jeg ikke roer ned, blir det ikke jul?
JAJA, så er jeg på BÅNN igjen da, fint her nede og....

lengter etter DEN FØLELSEN..

Uansett så var det godt å få seg en rolig og fin treningsøkt. Jeg er takknemmlig for at spinninginstruktørere sier tydelig og klart at en skal kjøre eget løp, at deres program kun er ANBEFALINGER, for da kan en med trygghet lytte til egen dagsform og hva kroppen forteller en liksom.. mens jeg trente, måtte eg flere ganger tøye nakke og skulder, og dette var uhyggelig smertefult, men ble bedre følelse for hver gang likevel. Så timene på sykkelen, gjorde godt, i hvert fall mens jeg syklet... NÅ, i skrivende stund, kjenner jeg at smertene er på vei tilbake, så det er ikke gjort på EN treningskveld å bli frisk igjen...men jeg har tro på at rolige og komfortable treningsøkter av ymse slag kan hjelpe meg til et mer smerterfritt liv. Jeg vet også at enkelte typer mat kan dempe slike betennelser og muskelsmerter i kroppen, og at andre typer mat kan trigge det.
Så jeg må velge riktig her og, slik at jeg ikke gjør vondt verre for meg selv.

Nå er det sovetid.

Hilsen Marianne

PS! jeg håper jeg en gang kan klare å tilgi meg selv for å bringe meg selv i denne vonde situasjonen. Jeg vet hva jeg har gjort feil, og det svir hver gang jeg tenker på det. Så da ska jeg ikke tenke på det mer, bare endre meg....?

Søvnløs natt og så lei av smerter!!!!

 EN NY DAG, MED NYE MULIGHETER....

Det gjør vondt nå. Veldig veldig vondt. Store muskelknuter og annet tull i rygg, nakke og skuldre som gjør meg helt tappet for krefter og energi. Det ødelegger så mye for meg.
I natt har jeg ikke sovet, ikke denne natten heller, bare verket og hatt triste tanker. Ja dette smertefulle helvete gjør meg trist og lei meg, og jeg har fått nok nå. lir dradd mot følelsen av å ville GI OPP. Men jeg har en plan, en tanke som har slått rot. Jeg KAN klare å holde dette smertehelvete i sjakk dersom jeg trener smart og riktig i forhold til mitt behov.
 Jeg har klart det før, men jeg har ikke vært trofast mot mitt trenings-behov , jeg har hengt meg på trenden og det alle andre får til og glemt hva jeg egentlig trenger, hva kroppen MIN trenger. Håper det ikke er for-seint for meg å bli frisk av dette, å bli mest mulig smertefri. Jeg  bryr meg ikke lengre om å få "den slanke kroppen" og annet som jeg har latt meg stresse av så lenge, jeg har brent meg ut på det området og har ikke mer å tilføre saken. Jeg vil bare trene og spise meg frisk, alt annet har ingen betydning for meg.

Har googlet litt for å finne hjelp, og synes dette er en god ide:

Her er maten som holder deg våken

• Grovt brød (med mye fiber)
• Kylling (røkt pålegg, eller filet uten skinn etc.)
• Magert rødt kjøtt (karbonadedeig, pastrami etc.)
• Egg
• Fiskepålegg (makrell, sardin etc.)
• Grønnsaker (kålrot, brokkoli, gulrot etc., helst 450 gram om dagen)
• Cottage cheese, kesam, mager yoghurt, skummet melk
• Frisk frukt og bær (helst 300 gram om dagen)
• Vann (minst to liter, drikk til urinen er klar/svært lys

Det er nok mange flere alternativ til mat ideen verden, men jeg likte dette alternativet jeg. Men det viktigstge jeg gjør er å finne balansen mellom aktivitet og hvile, trening og ikke trening. Og det jeg MÅ daglig gjøre er å være i bevegelse, gå en TUR. Jeg elsker å gå tur. Fjelltur, skogstur, tur på grusbane eller rett og slett langs veier. Samme det, TUR ER TUR, selv om opplevelsen og sånn blir forskjellig.

Så nå skal jeg se om jeg kan klare å TURE meg frisk, og ellers trene uten at jeg blir sykere av det bare friskere. Vurderer å si opp medlemskap på helsestudio, fordi jeg ikke helt vet om jeg får dekket MITT behov for trening der. Har ingen kritikk til treningstudioet i det hele tatt, men jeg har såpass spesielle behov at jeg ikke kan kreve at de skal kunne klare å hjelpe meg. Jeg må gå min BLI FRISK vei alene og være en veiviser for andre i lignende situasjoner når jeg selv har funnet veien.

Med vennlig hilsen Marianne

Baugtveit -Høgstefjellet - Tellevikfjellet- Baugtveit.

Denne turen har jeg lenge har lyst å gå, men alltid hatt en relativt god unnskyldning for å ikke gjøre det. 

Likevel synes jeg det er rart at jeg aldri har vært på Høgstefjellet, for det fjellet har jo alltid vært der. 

Tellevikfjellet har jeg ofte vært på, den turen tar jeg ofte sammen med familien, men HØGSTEFJELLET GÅR VI LIKSOM IKKE PÅ, DET pleier VI JO IKKE... 

Men jeg ville opp der likevel, det har lenge vært en drøm, men også noe jeg har tenkt at jeg aldri kom til å klare, gjøre eller mestre.... 

 Men i dag skjedde det, selv om jeg hele tiden forsikret meg om at jeg ikke måtte gjøre dette,bare å snu dersom du ikke vil, det er helt ok.... Men det er med fjellturer som med SPINNING, det er liksom ikke mulig å ta det rolig, gi seg, eller snu....... Så jeg nådde toppen, temmelig våt og skitten på beina, og opp etter leggene, for det var grådig myrete og bløtt oppover fjellet, og lite lurt å gå for langt utenom stien for å unngår det våte, og da hadde jeg snublet og falt ned, og da hadde jeg nok ikke sittet her og skrevet blogginnlegg, men på en rosa sky og sunget engelsanger.... Så dermed brydde jeg meg lite om vann og myr, og de som har gått turer med meg før, vet at jeg blir noe likegyldig til å unngå å bli våt på beina, i hvert fall hvis jeg allerede er våt eller veldig sliten....

 En dame på min alder og med min tyngde blir sliten av å gå opp til sånne fjelltopper, og uten å ha på pulsklokke kunne jeg likevel kjenne og føle at pulsen var temmelig høy, og jeg bestemte meg for å hvile på toppen og bare la blodsmaken komme dersom den ville det. Dersom en ikke ønsker å "gå på" oppover mot Høgstefjellet, er det hel tok, for utsikten er vakker hele veien, det føles som om en kan se hele Vestlandet derfra, og det er ikke langt unna sannheten heller.... på toppen kan en enten gå ned igejn samme vei som opp, eller videre, og komme ned et annet sted, mange kuligheter, men jeg gikk samme vei tilbake, i tilfelle jeg ville på Tellevikfjellet og. Det er ikke alltid så lett å planlegge og gjennomføre, men i dag ble det gjennomført det jeg hadde LYST til å gjøre, men usikker på om jeg kunne klare... ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ hva skal jeg gjøre med denne usikkerheten??? 

På Tellevikfjellet var det også fint, solen er så god når den er framme, og jeg er soleklart en SOLSKINNFJELLVANDRER, som betyr at jeg liker best å gå på fjellet når det er sol, alt er så vakkert og fint da, og jeg får det berømte perspektivet på ting og tang og jeg får "blåst ut" bearbeidet, og avstresset meg fra det som måtte preget livet ellers, GOOD OR BAD....

I dag kan jeg ikke skrive noe om hvordan det går med vekten, for det vet jeg faktisk ikke. har glemt å veie meg jo.... hmmmmmmmmm, hva kan dette bety da? Er jeg redd eller noe??? Jaja, jeg registrere jo at jeg fortsatt spiser sunn mat 95 prosent av alle måltid og menyvalg. Og jeg registrerer at jeg er i form, at jeg ikke har mistet den i hvert fall, og at klarere fortsatt passer, uten at jeg må sette knærene i de for i vie de ut.... Så jeg har nok klart å holde meg stabil JAFFAL.....   

Opplever alltid på vei ned fra fjellet at det er viktig med sterk rygg og sterke bein, for det er temmelig tung å gå ned, men på en annen måten enn å gå opp... Idag var det like før jeg "trynte an" skikkelig... og da var det ekstra kjedelig at jeg bare fikk et skrap få kneet og leggen i stedet for et skikkelig blodig sår, blåmerke eller kul... kan jo ikke ta bilde av det daaaaaaaaa..... 

Jaja, tilbake til bilen like hel( nesten) og veldig fornøyd, var jeg takknemlig for parkeringsplassen ved Baugtveit, for å gå resten av bakkene nedover på asfalt, er ikke sørlig fristedene etter nesten 7 km i fjellet og ca 2 timer og 30 minutter i på deilige blaute stier. Også denne gangen må jeg skryte av min far, for han har gjort en helt fantastisk dugnadsinnsats for at en ikke skal forsvinne i enkelte myrer på stiene i fjellet. Han har laget noe flotte "catwalker" og lagt dem over små bekker, myrer og våte partier langs deler av stiene, og dette på egenhånd, uten å få verken penger aller mat for jobben.  

 Men jeg vet, den som gir, den vil få, og FJELLKONGEN får nok noe ut av dette arbeidet, som rikfolk og materialister ALDRI kan kjøpe for penger...

Turen anbefales, men bruk tette gode fjellsko. Min far kan jo ikke grus-legge hele fjellet heller.....


STOR FREDAGSFJELLTURKLEM FRA MARIANNE