Den gode sti

 Jeg gjorde det!!!

Jeg gikk en tur på stien, hørte ikke skogens ro, 
hadde musikk i mine ører, og følte meg så go.
Ungene ble hjemme, jeg skulle gå alene, 
eldstemann var barnevakt, mens mamman skulle trene
dette har jeg aldri våget, dette har jeg aldri gjort, 
å la barna vare alene, nei jeg kjente at jeg gikk veldig fort. 
jeg var jo aldri langt unna, for skogen den er nær
som om jeg bare var i hagen, 
Jeg har ofte grublet på hvordan daglig trening er mulig å gjennomføre, når en har full jobb, alene med 5 barn, og mer enn nok å gjøre. Jeg har jo ikke trene meg ihjel i de uker ungene er hos sin far, for det har jeg faktisk prøvd, og da ble jeg veldig rar. 
Og dersom jeg skal trene for å bli lettere i kroppen, er rådet jeg har fått å roe ned mengden, ja ikke alltid være på toppen.
Og dette gjorde meg så glad, og så positiv og motivert, 
for nå fikk jeg LYST til å trene, og bli mindre irritert.
Når trenings-planen blir for tett og vanskelig  å få til
mister jeg energien og kjenner at jeg ikke vil. Men en 30 minutters økt som en krav for daglig trening med svette,
 vet jeg at jeg kan klare, og dette blir for meg det rette.
Så da vet jeg at jeg KAN og at det er mulig å få det til, 
kroppen bli ikke utslitt og vekten går den veien jeg vil. 
Jeg kjenner at det er ute jeg liker best å trene, og dersom noen vil være med, er jeg ikke lengre alene.


 Det går bra med meg nå, jeg er lykkelig og glad,
 muskelsmertene er redusert betraktelig, så takk skal du ha.
Jeg skal ikke bli maratonløper, eller verdensmester i noe,
jeg vil bare forandre meg, og kjenne at jeg er den "GOE"..
Min trening gir mening når jeg etterpå føler meg vel, og den følelsen kommer når jeg unngår flere treningssmell. Jeg er lettere nå, og ca 7 kg er vekk,
og dette kjenner jeg godt når eg går, jeg kan løpe uten å få en knekk.





 Veien videre til målet er ennå lang, men alt blir bedre når jeg synger en sang. Ja livets melodi er blitt så vakker og munter for meg, jeg har det godt med det enkle, ja jeg føler meg OKEY!

Klem fra Marianne 

Au, AU det gjør så vondt i ryggen min!!!!

Jeg har gjort for mye av det dårlige og for lite av det gode når det gjelder aktivitet og trening. Nå må dette snu og jeg må finne en måte å snu det på som ikke sliter meg ut, men gir meg mindre smerter og mer energi. Jeg aner ikke ennå hvordan dette skal løses, men jeg tror jeg må fortsatt være tålmodig og rolig i prosessen. Det å være på høyfjellet, ferie sammen med barna og gode skiturer var en fin opplevelse for alt annet enn ryggen min. Jeg er i form, men ikke skiform og jeg lurer på om alt strevet med å lære barna å gå på ski, og mine egne småturer (ikke mer enn en time daglig) ble for belastende og uheldig for min rygg... 

Jeg får  starte prosessen med å rette opp i skaden, men kjenner at at nå er jeg såpass smertepåvirket at jeg ikke har noen form for treningsvilje, eller treningglede. Jeg gruer meg ti å trene. Men erfaringsmessig vet jeg at riktig form for trening gjør meg glad og smertefri igjen så da er det bare å få hodet med på det, nå sier liksom hjernen min: ! IKKE beveg deg, bare gå å legge deg du" og jeg har såååå lyst å lytte ti dette. Men kroppen sier meg noe annet, den sier, "Bevege deg, tren litt og legg deg når det er kveld...."  oki, høres jeg schizofren ut? Sikkert, men det er ikke noe å gjøre med.


Kommer forhåpentligvis tilbake med mer positive opplevelser og mer trenings-glede etterhvert. Jeg trenger vel en sånn påminnelse fra kroppen av og til, slik at jeg holder meg på den rette veien. 


Syteogklagehilsen fra Marianne

PS! Jeg tror fjellet er best for meg når det er snøfritt og jeg kan GÅ på beina, ikke på ski. 
Det får komme etterhvert.