Kjære lesere.
Savnet meg?
Håper det.
Jeg har ikke skrevet noe på lenge, og det er med vilje. Jeg var lei av å skrive om det samme maset, jeg trengte å stoppe. Rart hvor avhengig en blir av å syte og klage om de samme tingene i evigheter egentlig.
Men nok om det, nå skal jeg fortelle noe....
Det var en gang, eller var det en sal, en type crossfitsal, som det til tider ikke var et menneske å se i. Ikke tidlig på morningen i hvert fall.
Da våget jeg å snike meg inn, de første gangen tok jeg ikke på lyset en gang, så det var liksom litt mørkt der inne. Ville ikke bli sett?
I denne salen var det noen KULER, folk flest kaller det Kettlebells(?), og det er greit for meg. Disse kulene hadde forskjellige farger og vekt. Siden jeg dette året har vært sykemeldt for å trene opp min relativt svake og skadde kropp (etter skade og operasjoner),
har jeg hatt behov for å gjøre treningen min spennende og gøy, slik at jeg ikke la
r være å trene, jeg er nemlig typen til det, å utsette kjedelige ting. Jeg har fått god hjelp og støtte og det er digg, jeg elsker at noen TROR på meg, HEIER på meg og blir imponert over det jeg får til. Dette smitter nemlig over på meg, og så øker selvtilliten dramatisk. For det motsatte skjer hvis jeg lytter til KROPPENS SIGNALER, som kan være smerter og tretthet, det er farlig å lytte til kroppen, da tar liksom denne gode selvfølelsen heisen ned i underetasjen, og så stanser den der. MEN nok om det, vekttreningen har fått min "heis" opp i toppetasjen, og jeg har som mål å liksom gå ut av denne heisen nå og bare bli her oppe, det er så fin og godt å være her.
r være å trene, jeg er nemlig typen til det, å utsette kjedelige ting. Jeg har fått god hjelp og støtte og det er digg, jeg elsker at noen TROR på meg, HEIER på meg og blir imponert over det jeg får til. Dette smitter nemlig over på meg, og så øker selvtilliten dramatisk. For det motsatte skjer hvis jeg lytter til KROPPENS SIGNALER, som kan være smerter og tretthet, det er farlig å lytte til kroppen, da tar liksom denne gode selvfølelsen heisen ned i underetasjen, og så stanser den der. MEN nok om det, vekttreningen har fått min "heis" opp i toppetasjen, og jeg har som mål å liksom gå ut av denne heisen nå og bare bli her oppe, det er så fin og godt å være her.
Ja, så var det disse gullkulene da. Det er de tyngste kulene i dette spennende rommet på Max Fitness. Der jeg lurer
meg inn som jeg sa.... ja det er ikke nødvendig å lure seg inn der, det er lov å bruke rommet, og helt ærlig, jeg tror ikke noen legger merke til at jeg er der inne, hvorfor skulle de det, folk har nok med seg selv. Og det er bra.
meg inn som jeg sa.... ja det er ikke nødvendig å lure seg inn der, det er lov å bruke rommet, og helt ærlig, jeg tror ikke noen legger merke til at jeg er der inne, hvorfor skulle de det, folk har nok med seg selv. Og det er bra.
Jeg har trent noe gøy og enkelt som heter "FARMERS WALK". Der jeg rett og slett bare går "vanlig" med en kule i hver hånd, lik vekt i begge hender, og jeg går til jeg ikke klarer å gå beint mer, til jeg kjenner at ryggen gir etter, eller skuldrene detter ned.
I denne øvelsen må jeg bruke ALLE musklene i kroppen, og det har gitt meg balansen og styrken tilbake, jeg er sterkere i kroppen enn jeg noen gang har vært, og har såpass lite muskelsmerter at jeg ikke trenger å bruke smertestillende.
Etter å ha overdrevet dette en del, klarer jeg å gå med GULLKULENE, de veier pr kule 48 kg, så jeg klarer å gå å bære på 96 kg totalt. Holdt på å revne i kjeften av glede første gang jeg klarte det.
Jeg går selvsagt ikke langt med de, en runde er nok. Med lettere kuler, kan jeg gå flere runder i rommet, så det kommer litt an på hva jeg har lyst til å trene...
Etter hvert som jeg fikk mer tro på meg selv , så begynte jeg å tøffe meg med markløft og benkpress... Og jeg ELSKER det!!
For det har jeg ikke fått til å trene etter ulykken for 2 år siden, jeg har liksom ikke hatt anledning. 
Elsker min nye hobby. Bare løfte tunge ting
Hilsen Marianne
PS! Straks klar for å kalle meg "friskmeldt" og starte ferie, og så tilbake til arbeidslivet. Men treningen min, den kommer jeg alltid til å gjennomføre!
