Om mat og følelser.

Hei
Det er mye som foregår i livet, det skjer noe hele tiden liksom, og for det meste er det gode ting som skjer. Men ikke alltid. Jeg kan vet innrømme at jeg har vært igjennom en del ting som jeg til tider kunne tenkt meg å "spist opp". Du vet, sånne ting som gjør at du liksom tenker at det ikke er så nøye med deg selv, at det er bare å gi f...... i alt, for det er ingen vits å prøve å bli bedre enn det en er, følelser som langsomt begraver deg ned i en hel masse stinkende gjørme og dritt...... ja, sånne følelser har jeg spist meg veldig stor og tung på før jeg forandret meg. underveis i min vektnedgang, gikk jeg ikke bare ned i vekt med tanke på antall kilo, sunnere mat-valg, og treningstimer. Jeg måtte nok endre på måten jeg håndterte meg selv psykisk og. Tankemønsker, holdninger og verdisyn fikk seg en kraftig oppvask, og jeg ble pent nødt til å forbedre mitt selvbilde og syn på meg selv. Og jeg måtte mestre å FØLE det jeg følte, ikke bare feie det under teppet eller fryse det ned liksom. Eller som nevnt, spise vekk de dumme følelsene, og straffe meg selv med enda mere mat for å virkelig gjøre stor ugang på meg selv. Å spise til en får vondt er en god ide når en detter inn i boblen der en bare gir fullstendig blaffen i sunn fornuft.
Men dette har jeg jo liksom lagt bak meg nå, det er jo over 4 år siden jeg sluttet med dette tullet mitt.... eller er det det? Er det mulig å slutte, egentlig? Det har vært mulig å ikke overspise, ikke spise snop og annen mat som trigger galskapen. Men det er ikke alltid mulig å svinge unna sånne ekle følelser og tanker. Jeg kjenner meg selv etterhvert, men jeg kjenner ikke helt til hvordan jeg skal oppføre meg når jeg blir overfalt av disse følelsene som er så vonde og som ødelegger for den "nye Marianne".
Vel, jeg kjenner på at jeg har det bra, jeg er glad og jeg er fornøyd. Jeg bare blir litt sånn "tatt på sengen" av at gamle tankemønstre ikke egentlig forsvinner, men at jeg daglig må jage de vekk. Det er stress, den typen stress som ikke er bra for noen. Jeg er blitt veldig flink til å leve det livet jeg ønsker meg, og jeg er ikke avhengig av en sånn perfekt rose verden der alt går på skinner.
Men jeg må passe meg for mitt mørke. Det er utrolig hvordan noen typer  mat kan omtrent velte hele lasset, eller drive meg vekk fra den fine veien jeg befinner meg på. Jeg har grublet mye på dette i det siste, om det er mulig for meg å for eksempel nyte noen biter sjokolade, eller annen "trigger-mat" uten av det fører til det store tilbakefallet. Men jeg kjenner at det ikke er mulig, denne evige diskusjonen og grublingen er herved over. Og jeg går inn i 2020 med en enda sterkere bevissthet rundt hvilket live jeg vil leve videre.
Jeg har ikke dårlig mat-samvittighet etter juledagene, jeg har rett og slett bare kommet til bunns i hvordan  jeg virkelig kjenner og vet at jeg ønsker å leve. Det har vært veldig fint for meg å finne ut av dette, og det har vært lærerikt å kjenner på hva noen typer mat gjør med meg på det psykiske plan. Jeg holder meg unna mine triggere slik en tørrlagt alkoholiker holder seg unna alkohol, slik en nykter rusmisbruker styrer unna både miljø og dop for å holde seg frisk. Dette som jeg står for er min vei ut, ut av det mørket og det rotete tankemøsnteret jeg har levd i som på en uforklarlig måte er så sterkt knyttet opp til enkelte typer mat.
Å du og du så mye dette livet har lært meg til nå. Gleder meg til å leve videre, leve ut følelser og bare være meg.
Klem fra Marianne

God jul?

God morgen

Det er 2 juledag, tidlig på morgenen.  

Jeg er våken, ja det har jeg vært en stund, for det har seg slik at jeg ikke er venn med "Jon Blund". 

Natten min er veldig kort, Jeg sover litt for lite, men nå vi jeg fortelle om skal ikke handle om søvn. Men om jul, og om mine utfordringer. For meg har juletiden alltid dreiet seg om på gå på en store "matfylla". Jeg er superflink hele året igjennnom på å takle mine utfordringer når det gjelder mat og snop. Det har gått som en lek i årevis, og gleden ved å ta sunnere valg i hverdag og helg er stor hos meg. Men juletiden gjør noe med meg, og jeg har hatt noen litt for tøffe juledager til nå. Jeg er jo kursleder, livsstilsmotivator, og har stor respekt for Roedemetoden og den gode vinklingen vi i Roede har på hvordan en kan leve er godt liv i balanse med helse og velvære. Og jeg lever ut dette så godt jeg kan, og føler jeg mestrer. Men jeg har levd et liv som sterkt overvektig og med en overspisingslidelse litt for lenge til at jeg kan tillate meg å "senke garden" og bli for høy på min sunne livsstil. 

 Mine gamle usunne vaner, og min store tunge "mørke" utfordring ligger på lur støtt og stadig, og som nevnt har det nå virkelig vært tøft og vanskelig. Når mitt mørke kommer, legger jeg først ikke merke til det, det bare sniker seg innpå meg.
Lite søvn, mange stressbelastninger, og dårlige selvbildetanker er skumle triggere for meg. Jeg synes selv jeg har et godt liv, men mye kjærlighet og glede. Men det er ikke fritt for utfordringer og vanskelige situasjoner. Alt er ikke rosa liksom.... og det har jeg ingen forventninger om at det skal være heller. LIVET har liksom alt å by på, og jeg takker ikke nei til noe som blir meg servert. Men altså, når det gjelder sjokolade, kaker og "usunn mat" har det vært helt nødvendig å takke nei for å redde min helse. Jeg stod i fare for å ødelegge den da jeg var på mitt aller tyngste. Det er ikke sunt for verken kropp eller sjel å veie rundt 160 kg. Jeg har funnet ut i løpet av min vei ned i vekt hvorfor jeg ble så tung, og jeg har hatt en lang reise mentalt sett for å komme meg ut av mitt "helvette". Men det finnes uendelig mange snarveier tilbake dit, og de har jeg endelig oppdaget den siste tiden. Jeg skal ikke tilbake til min "mørketid"! Men jeg skjønner at jeg har oppdaget en snarvei, og jeg var i ferd med å forville meg inn på den når i juletiden.

Heldigvis har solen snudd og det går mot lysere tider. OG dette kjenner jeg veldig på nå. Det er fint å oppdage eget mørke, når en kjenner at "lyset" ikke er langt unna. Jeg dømmer ikke meg selv lengre for egen svakhet, jeg har ikke gjort noe galt.

Jeg har bare kjent på fortidens vanskelige tid, og følt på hvilken sterk kraft det er i det å "kunne unne seg noe godt". For jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er fortrolig med det uttrykket. Jeg kan ikke "unne meg" å spise noe som lager at sånt kaos, et sånt kraftig jag etter mer i min mentale bevissthet. Jeg kjenner at jeg går inn i en slags "boble" der jeg ikke lengre har kontakt med min fornuft eller mitt måtehold. Jeg mister hemninger og kontroll. Og sånn liker jeg ikke å være, jeg liker ikke den jeg blir da. Jeg aner ikke hvordan det er å være rus-avhengig i ordets rette forstand, så jeg har ikke noe grunnlag for å sammenlikne min utfordring med dette. Men jeg vet at det å havne på "matfylla" for meg får så store konsekvenser at jeg aldri kan følge strømmen, eller det som for meg ser ut for at alle andre mestrer og nyter. Jeg trodde det gikk bra nå, å unne seg litt, men det ble for stort for meg, det ble bare vanskelig og sårt. Jeg vil ikke ha litt, jeg vil bare ha mer, og mer og mer. Så da blir det ingenting, for jeg liker ikke meg selv midt i en "frådsekule". Jeg elsker mine nye sunne vaner, og det gir meg en enorm glede å ta de sunnere valgene, alltid, både i øyeblikket og i tiden etterpå. Det som oppleves vanskelig, er når en begynner å tvile litt, når jeg ikke lytter til meg selv, men prøver å "være som alle andre". Det er jo bare dumt, det har jeg liksom aldri fått til likevel.
Så egentlig har dette vært den mest lærerike "mørketiden" jeg har hatt på lenge, og det var faktisk utrolig godt og nyttig å måtte gå igjennom denne prøvelsen. For nå står jeg enda sterkere i min tro.
OG det er troen på at jeg ikke lengre trenger denne "unødvendige" maten som bare har mye energi og nesten ingen næring. I all den maten vi her i vår del av verden kan velge og vrake i, har jeg tydelig fått kjenne på både kropp og sjel hva som er best for meg. Og slik skal det fortsette.

Jeg er ikke lengre i noen som helst tvil om hva som er rett for meg å gjøre, og jeg er gammel nok til å gi "flatt faan" i hva andre måtte mene om det. Trur eg....

Jeg velger meg en sunnere juletid, og et sunnere liv, fordi det er det jeg fortjener.

God jul videre fra meg. Håper du har det veldig bra.