Den dagen eg ble "godkjent "?

Så var dagen kommet. 

Den dagen eg skulle på forundersøkelse på Aleris sykehus for vurdering av bukplastikk på magen. Eg har liksom metervis med hud der eg ikkje trenger lengre .. men har vært henvist tre ganger før andre steder og blitt avvist hver gang pga for høy BMI og fett på magen. Hardt slag å få et sånt NEI, så jeg grudde meg veldig for et potensielt slag nr 4. 

Inne hos en meget hyggelig dame ble jeg undersøkt både her og der.... og saken var soleklar. Her blir det Operasjon!!! Endelig er jeg "godkjent "! Og jeg har jobbet veldig hardt for dette, gitt det opp noen ganger også. Men plagene med for mye hud hengende ble for vonde for meg sår og betent hud er vondt!! Jeg er ikkevsærlug forfengelig og hadde aldri gjort dette kun for et bedre utseende. Så da legen spurte om jeg hadde flere problemområder var jeg kjapp med å kle på meg og si at "Neida, kun magen ". Det er grenser for hvor mye mer jeg har ønske og behov for å utsette meg selv for... men dette trenger jeg, og jeg er s glad for at det endelig ble min tur..

Dette bildet er tatt etter forundersøkelse 😂. Veldig glad og lettet!!! Glemte å spørre om når dette kommer til å skje, om det er lang ventetid oa... men det spiller ikke så stor rolle, for jeg skal bruke tiden godt!!

Hodet jobber med en plan, et mål, og en videre bruk av Roedemetoden... jeg slutter aldri å leve sunt og jeg skal nå finne balansen i mitt liv slik at det aldri kommer på 60 eller mer uønskede kuli... NOK er NOK! 

Her er dagens Marianne... eg liker denne damen. Det har eg egentlig alltid gjort. Men ikke de ekstra kiloene , de gav meh en lite funksjonell kropp.. no virker eg sånn som eg skal. Det er knall 👍💪❤️

Klem fra Marianne

På tide på tenke seg litt om??

Hei. 

Det er lørdag og jeg har vært å handlet mat til familien. Handling av mat kan for meg være litt utfordrende, for butikken er full av farlige fristelser som skriker stygt etter meg! 

Men jeg er sjefen, og jeg har bestemt noe. Jeg skal bare kjøpe inn mat som er bra for meg og min familie ! Det er sunne fristelser vi skal finne når vi "raider " kjøkkenskapene etter noe å spise når hungeren kommer over oss. 

Snop og godteri kjøper barna når de er hos meg, lørdagskosen deres er ikke fjernet. Men i skapene på mitt kjøkken må det være sunn mat, for det blir bare vanskeligere og vanskeligere i dette samfunnet å stå i mot alle usunne fristelser som ligger på lur. 

Jeg verken kan eller bør hindre mine kjære å forsyne seg på avslutninger, sommerfester oa, men jeg blir litt trist over at vi fortsetter med å lære våre håpefulle at sommeravslutning og fest egentlig bare er en vill frådsing i sukker og usunn mat som kroppen kan bli syk av å få for mye av...

Vil vi ha det sånn egentlig? Vi har jo ellers klare meninger og regler om hva som er lov/tillatt/greit og ikke... jeg bare lurer... for jeg er ikke like sikker lengre på at vi egentlig fortjener all denne sukkerkosen... det er blitt for mye av det gode? 

Det er ikke AV og TIL lengre , det er nesten hele tiden...

Ja dette tenker jeg på, i starten av en lørdagskveld ...

Ikke meningen på være en"godteposekose"-gledesdreper... tror eg... 

Søt klem fra Marianne ❤️🍎❤️🍎❤️

Gal?

Jeg får av og til høre at jeg er gal! 

Ikke mange sier det til meg, ikke i fullt alvor i hvert fall. Men, via andre har jeg altså fått stempelet GAL. Min lykke er at det ikke er de rette fagfolk fra helsevesenet som er kommet fram til denne konklusjonen . 

Og hvorfor er jeg gal? I hvilke sammenhenger er det jeg er gal? Gjør jeg gale ting, oppfører jeg meg galt, er livet mitt generelt sett galt? Ååååå så jeg har hengt meg opp i dette... ble en smule irritert av påstanden liksom... for det er pga livstilsendringen min det er kommet fram at jeg er litt gal... pga mye trening, bare sunn mat og et enormt stort men livsviktig vekttap. Er det da galskap å ta seg en joggetur om morningen?

Spise grønnsaker til hvert måltid og foretrekke vann som tørstedrikk og frukt/bær som "kosemat"? 

Jeg tror ikke selv at jeg er GAL, og det er viktig!! Men jeg tror at min måte og leve livet mutt på (og til tider dokumentere det på sosiale medier) røsker litt i komfortsonen til enkelte "diagnosestilere" ! Og det er da lett for å tenke sånn, det forstår jeg, har gjort det selv! Flaks for meh at jeg ikke egentlig tar så mye hensyn til hva mange mener om meh lengre. Det var så hemmende det, å alltid lure på hva andre mente. 

Jeg lever i tråd med meg selv, Roedemetoden, og kan påstå at jeg aldri har hatt det så godt som jeg har det nå. Hvis det er galskap, så elsker jeg det. 

Klem fra meg

Mål og medalje

Hei. 

Det er en stund siden sist nå. Jeg har hatt det så travel og det har vært skikkelig gøy. Mye er skjedd skal jeg si dere, med sommerfester, skoleavslutninger og bursdagsfeiringer. Jeg har liksom deltatt i et maraton når det gjelder "kosefronten". Og der er kjekt å være sosial sammen med barna mine, det er gull verdt. 

Jeg har sett og luktet på mye god mat og kaker og jeg har klart å stå i mot trangen til å kaste meg over alle godsakene uten å bruke all energien på den viljestyrken. Jada, trangen,suget etter frådsing og overspising lever ennå, men jeg er sjefen og jeg må være streng. 

Jeg har også klart å gå såpass langt at jeg har fått en skikkelig flott medalje!! Bergen Fjord tur er gjennomført og dette er min type fest nå. 

Jeg elsker å være i form til å gjennomføre, elsker å få medalje!!  Jeg elsker kanskje allermest å oppleve at jeg er i mål! Passere MÅLSTREKEN ! Det er en utrolig god følelse . Og det er gøy å være underveis også, det byr på så mye fint. 

Nå har jeg satt meg nye mål og kommer nok til å delta i nye løpsfester. Ja, for meg er dette blitt en fest, og det viktigste er ikke å vinne, men på delta, å være med, og ja, den medaljen, den er såååå fin å ha!!! Barnslig jeg?? Jatakk❤️

Klær på bosshaugen

Hei. 

Må bare dele med dere hva jeg har gjort i dag!! 

Jeg har ryddet i klærene mine og kastet alt som er for stort!!! 

For en behagelig opplevelse , men veldig rart og. En stor plastsekk med store klær er nå kjørt på bosshaugen (var ikke noe der som kunne gies videre)

Det er kanskje litt magert i mine kleshyller nå, men pytt pytt, det er da nok til å holde varmen ennå!!

Så glad nå og atter en gang fast bestemt på hva jeg vil og skal i livet!!

Og fast bestemt på hva som ikke skal skje! Jeg skal aldri mer bruke de Klærene, i de størrelsene ! Jeg er ikke "den store damen" mer!! 

Da jeg bar sekken med klær mot bosskontaineren fikk jeg er sånt høytidelig øyeblikk. Litt tårer i øynene men med det bredeste smilet av alle som var der.... 

Endelig, sa jeg til meg selv! 

Endelig er den vonde tiden over...

Og dersom lottogevinsten blir høyere enn en femtilapp i kveld, kan det jo være at jeg våger å skjenke meg selv et nytt klesplagg med tiden. Hvem vet? 

Her "hviler" en stor sekk med mine for store klær! Jeg "lyser fred"over denne tiden og er superstolt over hva jeg har fått til og gitt meg selv av kjærlighet og omsorg! Jeg er virkelig verdt det. Tusen takk til selveste Grete Roede!!! Om du bare ante hva denne metoden har betydd og alltid kommer til å bety for meg! 

Hjerteklem❤️❤️

Trene når en kan

Hei.

Vi sier ofte at vi ikke har tid til å trene, eller energi. Eller ork. Eller at vi skal trene i morgen, i helgen eller neste uke. Også jeg kan de unnskyldningene, og jeg tror jeg har funnet opp noen av de selv og.

 I min tid som stor tung dame, ville jeg jo ikke trene så mye, det var til tider trening nok å bare være meg. litt trening ble det likevel, for innerst inne har jeg alltid elsket å trene. Jeg ut at trening gjør livet lettere på så utrolig mange måter, og jeg har etterhvert funnet flere "unnskyldninger" til å få trent litt hver dag. Livet er liksom snudd på hodet? Eller kanskje hodet er kommet på rett plass endelig. 

Noen av de som følger litt med på min trening (jada, jeg må jo av og til oppdatere insta, facebook og snap når jeg trener) sier at jeg er GAL, RÅ og "TRENER LIT FOR MYE"?, noen mener jeg er flink og da... Men, hvorfor egentlig legge meg opp i hva andre mener om min treningsinnsats. Jeg kjenner det ikke betyr særlig mye lengre. Det som betyr noe er at jeg får trent, og ingen i sosiale medier trenger egentlig å vite hvor ofte jeg er svett og andpusten. MEN, det jeg gjerne vil dele og oppfordre DEG som leser dette til, er å trene når DU har tid. Jeg har også et relativt travelt liv, jeg er aktiv, men herdagsaktivitet er IKKE det samme som trening, og jeg vil unne meg den helsegevinsten trening gir hver eneste dag. 

SÅÅÅÅ, finn din måte å få det gjort på. I går løp jeg i lunsjpausen min (spiste litt på forhånd) og klarte å få løpt ca 4 km i grusløypen før mine 30 minutters pause var ferdig. Sliten resten av dagen, langt i fra. Jeg ble mer opplagt og fikk liksom mer energi. Jeg fikk overskudd til en styrke-økt seinere på dagen også, 

Denne morgenen har jeg valg å ta meg en 30 min økt på spinningsykelen hjemme. Blir det tid til mer trening i dag? Hvem vet, det er høyt prioritert i hvert fall. Min luksus dette. Ble du kvalm av treningsskrytet mitt no? Kanskje litt himling med øynene og risting på hodet? Sorry, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med :) .

Jeg ønsker dere alle alt godt og håper at alle som vil klarer å finne tid og anledning til å få trent litt hver dag. Fin din måte og BARE GJØR DET :)

Gnagende sult i bilkøen

Hey. 

Det er kveld, klokken er ca 20.30 og en lang dag er på hell og jeg er på vei hjem fra en kjempefin kurskveld.

 Jeg har vært på "jobb" i ca 13 timer og er sulten og trøtt. 

Gledet meg til å komme hjem å spise kveldsmat for timene er blitt litt mange siden sist måltid. 

Kjøreturen hjem er ikke lang, jeg sa til min romlende mage at det bare er 20 min til vi er hjemme, dette går fint!! 

Men så er det KØ!!! 

Laaaaaaang køøø!!! Det er snart en time siden magen min var lover mat om 20 min.... 

Jeg er så sulten!!!! Har lyst å spise hva som helst!!! Føler hele meg er skrumpet inn til ingenting! Ja, jeg må nok ha myyyyyyyye mat når jeg kommer hjem!!! Alvorlig mye, mer enn alle andre!!

Hadde mange matpakker med i dag, men alt er tomt!! Hvorfor kunne jeg ikke spart litt??? 

Jeg synes veivesenet burde tatt seg tid til å servere mat til oss som kanskje  dør av sult i denne køen!!

Men no rører rekken av biler seg!! Vååååg stoppe igjen no!!!! 

Klokken er 22.00 nå, og jeg er endelig hjemme, jeg er mett og ikke spesielt tynn lengre. 

Men huff så lett det kunne vært å gå på en skikkelig kalorismell i denne situasjonen... nå er hodet på plass og fokuset på mat det jeg vil ha det!

Sikkert best å bare legge seg å sove, før ulvehugeren våkner igjen... 

Skal heretter alltid ha en med stå-i-kø-matboks på bilturer. Hvem vet når dette kan skje igjen? 

God natt 😴😴😆

En håndballtreners store personlige HURRA

Hei. 

Vel hjemme fra en fantastisk pinsehelg på Handballfestivalen på Stord. Jeg har vært med som håndballtrener for min datter sitt lag, og vi har hatt en stor og flott håndballopplevelse. Det er ikke selve idretten og jentene jeg skal skrive om her. Skulle gjerne gjort det, for jeg er veldig glad i og opptatt av håndball og håndballaget "mitt". 

Men det jeg har lyst å sette fokus på nå, er sunn mat og sunne valg på denne typen arrangement og helger. Jeg er ikke spesielt kritisk innstil til hva som blir spist eller servert på sånne arrangement. Men jeg er opptatt av hvilke valg og alternativer en får når en ikke alltid velger maten sin selv. 

Og jeg ble så imponert over mulighetene til å velge sunnere her!! For fra arrangøren sin side ble det servert helt vanlig sunne og GODE måltid!!

Og salgsskioskene kunne tilby både smooties, frukt-og grønnsakskurver, sushi og annet.

Selvsagt hadde de salg av snop,snacks, kaker og grillmat også. Bolletelt og gode greier. Men jeg er ikke ute etter å være "sunnhetspoliti" her. Alle bør selv få velge hva og hvor mye de vil spise. Men, at det så synlig var et sunt og godt alternativ varmer mitt hjerte. For som håndballtrener og muligens en synlig rollemodell kunne jeg vise mine sunne valg uten å mase noe mer om det.  Jeg kan fortsatt huske hvordan jeg selv så opp til mine håndballtrenere og lagledere gjennom min tid som håndballspiller i barndommen.

Jeg har vært med som både utøver og lagleder for mange år siden på Handballfestival på Stord og har mange flotte mine fra den tiden. Også noen vonde/vanskelige minner dukket opp på det personlige plan, og et kort øyeblikk gikk jeg tilbake i tid for å bearbeide det kjapt..... jeg er opptatt av klubbfølelse og å vise klubbtilhørighet . Og liker godt å kle meg i klubbdrakt for å vise stolthet og hvem jeg representerer . Men for alle disse årene siden (og kiloene siden) var klubbdraktem ALLTID for trang. Det fantes ikke stor nok drakt til kroppen min. Har ikke vonde nok ord for hvordan den følelsen var. Og sa det aldri høyt. Men nok om det, dette er FORTID, og det er godt å være tilbake i NÅTIDEN. Min seier, og dagens medalje rundt halsen min gav meg det symbolet jeg trengte for å føle min personlige seier atter engang

Jeg visste ikke at dette betydde så mye for meg. Men jeg vet hva som hadde /kunne skjedd med meg dersom jeg ikke hadde vært på vakt med mitt kosthold og mine matvalg. Som "tørrlagt overspiser" må jeh alltid være på vakt, være beredt, være våken og bevisst og på utkikk etter sunne og for meh eneste alternativ! Tilbakefall er ikke aktuelt!!