Ikke mange sier det til meg, ikke i fullt alvor i hvert fall. Men, via andre har jeg altså fått stempelet GAL. Min lykke er at det ikke er de rette fagfolk fra helsevesenet som er kommet fram til denne konklusjonen .
Og hvorfor er jeg gal? I hvilke sammenhenger er det jeg er gal? Gjør jeg gale ting, oppfører jeg meg galt, er livet mitt generelt sett galt? Ååååå så jeg har hengt meg opp i dette... ble en smule irritert av påstanden liksom... for det er pga livstilsendringen min det er kommet fram at jeg er litt gal... pga mye trening, bare sunn mat og et enormt stort men livsviktig vekttap. Er det da galskap å ta seg en joggetur om morningen? 
Spise grønnsaker til hvert måltid og foretrekke vann som tørstedrikk og frukt/bær som "kosemat"? 
Jeg tror ikke selv at jeg er GAL, og det er viktig!! Men jeg tror at min måte og leve livet mutt på (og til tider dokumentere det på sosiale medier) røsker litt i komfortsonen til enkelte "diagnosestilere" ! Og det er da lett for å tenke sånn, det forstår jeg, har gjort det selv! Flaks for meh at jeg ikke egentlig tar så mye hensyn til hva mange mener om meh lengre. Det var så hemmende det, å alltid lure på hva andre mente.
Jeg lever i tråd med meg selv, Roedemetoden, og kan påstå at jeg aldri har hatt det så godt som jeg har det nå. Hvis det er galskap, så elsker jeg det.
Klem fra meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar