Om mine gamle vaner angående det å kose seg.
Klokken tikker og går mot helg, og forventingene stiger. Nå skal det bli KOS nå. Minner fra en tidligere livsstil presser seg fram. Minner om hva som ble forventet av "helgen". Det skulle være søtt, det skulle være salt og det skulle være fett. Og det skulle være MYE av alt sammen. Etter å ha gjennomført en stressende og slitsom uke med jobb og familielogistikk, var det liksom fortjent å "belønne seg" med alle denne "KOSEN". Jeg var flink dersom jeg klarte å vente til fredagen kom før jeg startet belønningsfesten i sofakroken, men slett ikke alltid. Jeg var jo liksom trøtt og flink de andre dagene i uken også.... Så neida, det er intet mysterium for meg hvordan jeg gjennom årenes løp fra ungdomslivet til voksenlivet gjevnt og trutt økte i vekt og i mistrivsel i egen kropp. Men jeg var ikke klar for å innse sammenhengen mellom overvekten og denne "sykelige overspisingen", også kalt "kos". Jeg forsøkte tappert og endre på mine "kosevaner" når det gjaldt denne usunne maten, men det ble bare med forsøket, jeg gav alltid etter for den voldsomme "suget" etter mer. Jeg tror jeg stopper her med å betro for mye om min overspisingslidelse, men løsningen på denne usunne og helsefarlige kosen, ble å si STOPP!! og det vil si aldri mer snop, verken salt eller søtt, eller "junkfood" eller annet jeg ikke klarer å la være å overspise. I 4 år og 3 måneder (ja, jeg teller ennå) har jeg ikke verken våget eller hatt spesielt lyst å spise noe som helst snop. Jeg er nesten ærlig her, for det var beintøft i starten, og i over ett år var det viljestyrken som fikk meg til å gjennomføre. Og hva skjedde med det å glede seg til helgen? Vel, det ble en liten sånn tilstand av sorg og uvisshet.... Hva nå ? liksom, hva skal jeg nå glede meg til, belønne meg med, osv.... Veien videre var noen ganger veldig usikker og uklar.Hvordan har jeg det nå da?
Nå er det blitt sånn at livet smiler mer og mer, jeg kjenner meg selv bedre og jeg har det mye bedre med meg selv enn før. Jeg er blitt en som har stor glede av å leve sunt og holde meg i form, jeg er stolt av meg selv og kroppen min, og jeg liker meg selv slik jeg er både mentalt og fysisk. Jeg har endret mine vaner som ikke var bra for meg, og jeg tillater meg selv å juble over det jeg har oppnådd. Lenge skammet jeg meg over det jeg har gjort mot meg selv, men den steinen har jeg klart og snu for jeg hadde ikke behov for skamfølelse og negativt selvbilde mer. Og jeg har fortsatt med å KOSE meg, men ikke på sammen måte som før. 
Jeg har fått mer og mer kontroll eller oversikt over hva det er som gjør at jeg er i stand til å overdrive enten matinntak, eller treningsmengde. Så min "reise" min endringsprosess er på ingen måte over.
Men jeg har klart å gjøre noe med mine verdier og holdninger til hva som er KOS for meg. Mine holdninger og mitt syn på hva jeg fortjener, hva som er min belønning. Og det jeg med sikkerhet kan si er at jeg på ingen måte verken fortjener eller opplever som KOS å gå opp i vekt igjen. SÅ da blir det sånn at jeg har jaktet en stund på nye måter å kose meg på som er sunt for kroppen her og nå, og på sikt.
Nå er det jo ikke slik at ALLE må kutte ut alt som er av "usunn" mat og drikke for å være sunne. Jeg beundrer og unner alle som klarer å leve og kose seg med et moderat inntak av godsakene min omgir oss med i samfunnet. Jeg synes det å slappe av og roe ned etter en god økt i løpeskoene er kos fra første løpesteg, til jeg nydusjet synker ned i sofaen med magen passe mett på et sunt og balansert måltid. Da føler jeg hele meg smile både på innsiden og utsiden, uansett om det er helg eller hverdag, høytid eller ferie.
Med dette ønsker jeg alle mine lesere en KOSELIG helg. Du fortjener å ha det godt.
