Hei
God t nytt år.
Nå er 2021 i gang og dette året har store endringer å by på for meg og min familie.
Jeg skal gifte meg med Øystein, og barna mine og jeg flytter.
Huset mitt bærer på mange minner, mange gode opplevelser, men også de opplevelser en har hatt vondt for å takle. huset mitt har tatt i mot meg som den jeg er, uansett hvilket humør jeg har hatt med meg, og hvordan jeg har oppført meg. 4 av mine 5 barn er født og oppvokst her, jeg har opplevd samliv, skillsmisse og ny kjærlighet mens jeg har bodd på denne adressen.
Det å begynner å tømme loftet, ikke fordi vi er klare til innflytting i nytt hus ennå, men fordi akkurat i dag kom det over meg at jeg var mentalt klar til å begynne. Og ingen flere unnskyldninger til å la være.
Det renger ute etter en uke med kulde og snø, og jeg har en liten løpestrekk så dermed har jeg pålagt meg selv en løpepause til skaden er vekk. 
Så ingen søndagsløpetur og ikke for kaldt til å la loftsluken stå åpen.
Det å åpne opp kasser som inneholder bilder og leker og annet som vi har spart på, gjør noe med meg. Jeg blir ikke så effektiv som jeg liker å være. Jeg blir sittende å bla i album, se på bilder, tanke, mimre og timene flyr.
men det er godt å få ryddet opp i minnene, både fysisk og psykisk, jeg får liksom ryddet litt i hodet også. Jeg har gått en langt vei på endringsstien så langt i livet, go det er ingen grunn til å tro at jeg er ved veis ende ennå.
Ved å ta vare på minner og bevare det vi vil ha, tar vi med oss de gode opplevelsene og det vi er videre inn i vårt nye liv og vårt nye hjem, som moderen familie med særkullsbarn og bonusbarn. Ingenting er det samme lengre.
i 2021 brytes resten av de gamle mønstre jeg har kjempet mot.
Jeg er evig takknemlig og stolt for alt jeg har vært og alt jeg er.
Når jeg tenker på hvor redd jeg har vært for å gjøre nettopp det jeg nå gjør, hvor hardt jeg har nektet meg sel vå ta imot deg gode livet gir meg, må jeg nesten le litt av meg selv når jeg nå planlegger å være brud, og alt det som kommer etter det. Jeg som lovet meg selv ALDRI MEG, er blitt i tvil om hva det var jeg egentlig mente med det. Hva var jeg jeg aldri mer lovet meg? Å bli elsket, å bli sviktet, å gi livet en sjanse? Vet ikke helt, klarer ikke huske det. Trenger ikke holdet det løftet i hvert fall.
Jubler for fortsettelsen
Klem fra Marianne
