Hei
Nå har det vært stille lenge på denne bloggen, og jeg har lenge tenkt på at jeg skal skrive.
Har likevel ikke gjort det, jeg har følt meg usikker på hva jeg vil dele av det for fortsatt foregår i min livstilsendring.
Jeg kunne sagt at jeg er "ferdig-endret", men det stemmer ikke.
Det å komme i mål med vektreduksjonen var stort, og veldig godt for meg og min helse, både fysisk og mentalt.
Dette har jeg jublet for både lenge og vel, og det å ta sunnere valg hver dag er ikke lengre vanskelig for meg.
Mitt "tidligere liv" var på mange måter skadelig for meg, og det er en del ting jeg ikke klarer å snakke så høyt om.
Det er nok både skamfullt og flaut ennå, det har jeg i hvert fall blitt bevisst på nå.
Jeg er i skrivende stund hjemme fra jobb fordi jeg er syk. Ikke Corona-syk, men jeg har en kraftig betennelse i kroppen pga en operasjon i munnen.
Jeg måtte trekke en tann for snart to uker siden.
Tannen har vært reparert tidligere, fordi den knakk i to og så måtte det settes inn en sånn KRONE, etter en lang og smertefull prosess.
Nå (mange år seinere) var det blitt hull i den litte tannstubben som stod igjen der, og dermed ble det avgjort at restene av tannen bare måtte trekkes for den var for dårlig til å kunne bidra med noe lengre.
Tannlegen gjorde en god og skånsom jobb, hun forklarte meg varsomt at dette skjer fordi jeg ikke er nøye nok med å holde tennene rene. Hun skulle bare visst hvordan det var før....
For jeg er blitt mye bedre på å ta vare på tennene mine, men de er svake og skadete grunnet mitt tidligere "misbruk av mat" og overspisingsproblematikk.
Jeg har i snart 5 år holdt vekten min stabil, holdt vanene sunne, og fått bukt med overspisingen og det som jeg gjorde tidligere når jeg var "på kjøret".
Det skjer ikke lengre at jeg tar med meg store poser med smågodt i sengen for å spise det i det skjulte, at jeg overspiser middag eller annet, for å tvinge det opp igjen eller at jeg lar være å pusse tenner fordi jeg har "spist meg selv i svime".
Det at jeg nå ikke er "nøye nok" med tanntråd eller fluor, er lett for meg å justere på, for jeg vet at mine tenner ikke tåler særlig mer av dårlig stell og påkjenninger.
Etter nesten to uker med sterke smerter i kjeve og ansikt, med å spise bare myk mat og ta litt for ofte smertestillende tabletter tenker jeg at jeg har lært en lekse. Jeg jobber mentalt med å ikke dømme meg selv for hardt, men det er ikke så lett når jeg har så sterke smerter. Som fortjent?
Til meg selv vil jeg si at det nå er viktig at jeg hviler, og blir helt frisk. For meg er det automatikk i å presse meg selv litt hardere enn det som sunt er, så nå får jeg øvd meg på å ta det rolig, reflektere og tenke gode tanker om meg selv. Og det er en gave som jeg vil takknemlig ta i mot. For dette jeg nå opplever bekrefter at det ikke er noen som helst vei tilbake til gamle vaner.
Jeg gleder meg til å bli frisk igjen, og til å kunne spise det som for meg er nå normalt. Jeg drømmer om knekkebrød, gulrøtter og brokkoli, og til å kunne ta lange og rake løpeturer. Jeg gleder meg til å gå på jobb og være sammen med barn og kolleger i verdens beste barnehage. Jeg gleder meg til smertefrie netter og å kunne smile uten at det gir smerter.
"Det er ikke flaut å spise graut, og det blir ikke hull i en tann som er ren".
Og for min del, så blir det ikke tatt noen flere sjanser på at jeg skal havne i en sånn situasjon igjen. Jeg vet hva kroppen min trenger, og er nå blitt mer bevisst på tennene mine også.
Det er slutt på å ignorere og overse kroppens signaler, jeg tror at det er noe av det verste en kan gjøre mot seg selv.
Ta vare på deg selv, det fortjener du
