Tre uken siden....

Hei.

Der er i dag TRE uker siden sist jeg spiste noen form for snop eller DIGG!!!

 Superstolt av det!!! 

Det har ikke vært så veldig vanskelig å gjennomføre til nå, for dette har jeg gjort før, og vet litt om hvilke feller og tabber som går an å gjøre. Saken er at jeg ikke har lyst å spise snop lengre, og det er mange interessante grunner til det, alle grunnene dreier seg om helse, økonomi, ja, og så helse!!! 

Alt dreier seg vel om helse, og jeg hadde rett og slett ikke helse til å fortsette på samme snopesjau jeg alltid har drevet med, og ikke nok vett til å nyte, innta og spise snop på en fornuftig og "vanlig " måte.

 Jeg har landet på å bli AVHOLDS, altså null inntak av snop og digg.... 

Sikker ikke lov eller greit å kalle seg snopoholiker, ikke så viktig å gi dette et navn heller... 

Men eg vet ja eg sliter med og hvordan eg skal løse det/styre det! Eg er jo sjefen for mitt liv, og daglig leder i driten av Marianne😂... 

Finner andre måte å kose meg på, unne meg noe ekstra eller gi meg en belønning. Det trenger jo ikke å hete mat alltid .... 

ha en søt lørdag 😘

Litt mer ventetid, pytt pytt...

 Jada, så har onsdagen kommet, vært her, og gått fordi,

Jeg skulle på røntgen på Haukeland,

Men tok meg ikke tid!!!

Jeg hadde overnattet på gulvet inne på badet mitt,

omgangssyken er jo sånn, en liksom bare "dør" litt....

Jeg kjente fort at jeg ikke kunne reise på sykehuset i denne tilstand og form,

for svimmel til å kjøre bil, og smittsomheten var enorm!!

En ny sjanse vil jeg få,
og mens jeg venter vil jeg løpe, ikke gå. 

Jeg håper fortsatt at jeg må være tøff og bare trene,
og at det vil fikse foten alene!!

 Eg gir ALDRI mer opp!!! Mål skal nås og Marianne skal til topp😉😘

Joggetur

I går kveld var jeg på JOGGETUR

For jeg har så lyst å bli god på å jogge/løpe og så videre. Og dersom en skal bli god på noe, nytter der ikke å sitte hjemme i sofaen å tenke på det, det er ikke alltid tanken som teller faktisk!!

Så jeg ville jogge litt, helst på grus, og tenkte at Aktivitetsløypen i Knarvik var en god plass å gjøre det, jogge altså, det er jo grus der, pluss fin natur, og folket der er i samme ærend.

Jeg har sagt til meg selv i alle år at jeg ikke liker å jogge, og at alle som gjør det, er litt teite.... Men greit, jeg kan tenke nytt om akkurat den saken... For etter nesten et år uten å ha funksjon i foten til å få dette til, ble det faktisk en sånn ting jeg mente jeg bare MÅTTE klare!!
Og jeg klarer det nå!!!

Jeg har ikke god løpeteknikk og jeg halter litt innimellom , må av og til gå i stedet, men jeg løp tre runder i går kveld og jeg kunne etterhvert merke at jeg SMILTE, på ekte!!!

Ventetiden

Eg har ventet og venter, på brev fra Haukleland sykehus i hele sommer, var begynt å tro at det ikkje kommer...
Men plutselig en dag var det på plassen, som postdamen bruker, ja du vet, POSTKASSEN...
Med innkalling til røntgen og kontroll av min dårlige fot,
fikk ventingen et nytt innhold, og eg fikk nytt mot!
På onsdag tar eg altså turen opp, til det store bygget nedenfor Ulrikkens topp....

Og då får eg vite, ja, då får eg svar, på om ankelen kan bli bedre, uansett hvor lang tid det tar....
Eg gruer meg litt, men gleder meg mest, operasjon eller ikke, jeg tror legene vet best....
Eg har utfordret foten, både jogget og tatt noen hopp, det så ikke bra ut, men eg gi aldri mer opp!!

EN HILSEN FRA MEG

STILLE TID FORBI

Hei.

Nå har jeg ikke sagt noe her på lenge

jeg har liksom vært litt stille, og det kunne jeg nok trenge

Men grunnen er enkel, jeg sølte litt kaffe

på hele min pc, det koster å daffe.

Men sønnen min sin pc er jo like go og fin

jeg måtte bare huske på hvordan jeg  kom meg in...

No er ferien forlengst forbi og vi har hatt det så gøy og bra

det har skjedd så mye fine ting og jeg føler meg så gla.

Med tanke på min ødelagte fot, byr den fortsatt på endel smerte, 

men det er litt lettere å takle når jeg er så lykkelig i hjertet.

Det er over et år siden ulykken min fant sted, 

og fikk meg til å innse at det er vondt å ramle ned. 

Men jeg kan ikke gi opp, jeg har utfordret min ankel og min hjerne,

gjort øvelser jeg ikke fikk til, slutte å la være og å verne...

Og det har gått greit, jeg klarer nå å både løpe og hoppe,

og selvom foten er hoven og bare verker, klarer jeg ikke å stoppe..

Jeg og min familie dro til Tyrkia en tur, 

14 dager med sol og varme gjorde oss ikke sur.

Vi har vært på stranden og vi har badet i bassenget, og vi har vært på shopping, spist god mat og brukt for mye penge...

Og i år som i fjor, glemte jeg å fikse, 

den der sommerkroppen jeg drømmer om, jeg lærer jo aldri det trikse...

Så dermed ble det slik som det alltid har blitt, 

jeg bare får BIKINIKROPPEN jeg når jeg har kledd av meg og skiftet litt...

Jeg innser at dette utseende jeg har fått, det får jeg bare akseptere, 

og ikke furte over mat som er spist, og over valker la meg irritere.

Jeg har jo mine mål, både når det gjelder trening og når det gjelder vekt, 

men hvis jeg tenker for mye på dette, glemmer jeg å være glad og ha det kjekt.

Det er viktig med MÅL, og ha noe å strekket seg mot

men jeg må også bruke tid på å rydde opp i mitt rot.

Jeg vet jeg vil takke JA, til livets lykke og gode sider

og ikke nekte meg GLEDE, ja, nå er det nye tider.

STOR klem fra Marianne