Gjennomføring av 4-fjellsturen og tiden etterpå

Hei.

Jeg har lyst å skrive litt om trening. Ikke fordi jeg har så stort behov av å skryte av min egen form og fysikk, men fordi det har gått et lys opp for meg nå, i kraft av min egen innsats og erfaring.

 Jeg har ofte hatt gangsperr, på grensen til at jeg har følt meg syk og ødelagt. Og det er ikke godt å oppleve. Det kan jo sees på som bagateller i livet å ha det sånn, men det er jo et tegn på at en har presset kroppen meget hardt og at en kanskje har drevet trening litt over evne eller i skippertak. Jeg trenger å være i god fysisk form for å fungere i hverdagen, og jeg trenger gode tur og trenings-opplevelser. Det er da jeg kjenner at jeg har et godt og kvalitets-rikt liv. Jeg fokuserer ikke så mye på mine kroniske muskelsmerter mer, vektreduksjon og en sunnere livsstil, et sunnere selvbilde og nytt fokus har gitt meg en ny start på mang måter. MEN, hadde jeg latt være å trene styrke med vekter regelmessig, hadde jeg droppet å presse meg litt mer i hver treningsøkt, ja da hadde jeg ikke hatt det så bra som jeg har nå.

For jeg gikk ikke bare 4-fjellstur i helgen, jeg var på fjellet både fredag og lørdag, før årets lengste "søndagstur" ble gjennomført. Likevel var jeg "menneske" mandag morgen, og kunne uten fysiske problemer gjennomføre en aktiv arbeidsdag i barnehagen mandag, aktiv deltagelse på treningen  med håndballjentene jeg er trener for om kvelden. Og jeg vet at dette hadde vært litt for tøft for meg å få til for noen år siden. Men altså, klapp på skulderen til meg for har vært så trofast og sta med min trening. jeg skal aldri mer velge vekk styrke -og kondisjonstrening. Men, jeg velger ikke vekk restitusjon lengre heller. 







Jeg kjenner at jeg må "hvile" litt nå, men det er noe som heter aktiv hvile og, at en unner seg noen dager med rolige økter på trenings-fronten og litt mer søvn og mat dersom en kjenner at en trenger det. Men altså, dersom jeg ikke hadde hatt god muskulatur i beina og ryggen osv, ville denne innsatsen min sannsynligvis ha sendt meg rett på en behandlings-benk, og jeg føler jeg har lagt nok på sånne benker på en stund, selv om jeg er evig glad for at de finnes. 

Jeg gleder meg stort over at trening og sunnere mat kan gi en så stor og gunstig helseeffekt for meg. Det er ikke så veldig mange år siden jeg mistenkte at det kanskje kunne være noe galt med meg, at jeg var i ferd med å "utvikle" en sykdom eller noe. Men så var det jo bare livsstilen min som plaget meg litt joooo, og den kunne jeg jo gjøre noe med når jeg bare ville det nok.

Mitt beste tips til deg som tviler litt på trening og sunn mat. La tvilen komme deg selv til gode og gi den en rettferdig sjanse. 
Det er virkelig verdt det. 

Stor klem fra meg

Den helgen eg ble 41

Hei og god mandag! 

Nå er det en ny uke, men jeg vil gjerne få fortelle litt om helgen som har vært. 

Jeg fylte 41 år på lørdag , Jippi og Hurra!

Jeg synes at min egen bursdag er litt vanskelig å takle, det er en følsom tid for meg. Så jeg har aldri noen spesielle planer den dagen lengee... 

Før i verden kunne jeg bruke tid på å kose meg med mest mulig snop og snacks, ha store fester med mye alkohol, og bare spise spise spise. Jeg hadde store forventinger  om å bli behandlet som en prinsesse og en drøm om et gavedryss kongen kunne misunne meg. Og kanskje kom kongen på besøk og??

Vel vel, dette var FØR!! Mye har skjedd og jeg er forandret. Et nytt menneske på mange måter. Men bursdag har eg fortsatt, sånn ca en gang i året. Jeg kan ikke drikke alkohol lengre og må også holde meg unna sukker. Er det mulig å feire bursdag da????

Lørdag skinte solen, og fuglene sang. Jeg heiste flagget og laget meg frokost . Alene hjemme og litt klar for å gjøre det jeg liker. 

Min kjære søster ville gjerne bli med meg på ett av mine favoritt-fjell

og dagen etter ble det 4 -fjellstur (en var planlagt) med en god flott venninne og resten av Bergens glade fjellvandrere! 

Jeg fikk også feire både bursdag sammen med Vibeke, mine foreldre (inviterte meg selv på reker etter fjelltur)

Og så hadde jeg og ungene en kakefest søndag ettermiddag, etter 4-fjellstur. Jeg hadde på forhånd laget kake og muffins etter oppskrifter fra Grete Roede, og  disse bakverkene er sunnere alternativer med mindre etter alternative søtningsmidler.

Ungene likte kakefesten og jeg kunne også unne meg litt uten på bli syk! Så jeg kan ikke annet enn å i skrivende stund trekke pusten dypt og smile stort! For en fantastisk helg, og for en herlig måte å starte mitt år som 41 åring! Jeg skal ikke behandles eller være som en prinsesse, jeg skal bare være meg, som kanskje Eric og til er sprø nok til å ta på kjole når jeh er på toppen av et fjell??

Hvem vet hva jeg finner på videre?? Jeh vet ikke, impulser bare kommer og hår de! 

Ha en fik dag folkens. Det skal jeg. 

Klem fra Marianne❤️

Om å gjøre seg litt sliten

Kjære Godtfolk. 

I dag er det Kristi Himmelfartsdag. 

Litt min bursdag egentlig, for jeg ble født på denne dagen, for 41 år siden. Men jeg har ikek bursdag på ekte i dag da, er noen få dager igjen til det!

For første gang på det jeg kan huske har jeg sovet lenge. Det gikk jo an, siden det for meg er en fridag i dag. Men jeg har hatt mange fridager der jeg ikke har sovet lenge. Det er fordi jeg våkner tidlig uansett hvor seint jeg legger meg. Jeg skal ikke gruble på hvorfor det er sånn, for da kan jeg jo komme på at noe er gang med meg, og det er ingen verdens ting galt med meg så jeg vet om. Og det jeg ikke vet om har jeg bare godt av. 

Så nå sitter jeg her med en full rykende varm kopp te, og kjenner meg bra uthvilt og opplagt, glad og lett til sinns. 

MEN, jeg har kjent på en liten sånn trøtthet i det siste. Ikke sånn at jeg ikke har hatt nok energi, bare trøtt... Sikkert ikke lett å forstå, og ikke lett å forklare heller. Men altså, jeg har faktisk vært litt uforsiktig og gjort litt lite gjennomtenkte ting med og mot meg selv. Og da blir min kropp temmelig sur og trøtt. Jeg har ikke gjort særlig mye verre ting enn å spise mat jeg ikke tåler lengre. Som feks sukker. jeg spise aldri snop lengre, men jeg prøvde meg på litt is rundt 17 mai. Jeg tenkte at litt is kan jeg unne meg, for jeg vet jeg klarer å stoppe i tide med det, før det blir for mye og overspisingsstrangen får tre i kraft. Men NEI det var en dårlig ide. For fyyyy flate så dårlig jeg ble. Jeg har ikke spist for mye, og ingen skade skjedd i vektprosessen, men denne vonde opplevelsen, mageverk, hodeverk og nedstemthet over flere dager, det vil jeg aldri mer måtte oppleve. og hvorfor skal jeg det egentlig? Hvorfor skal jeg spise meg "syk"?  Jeg fortjener ikke det. Mange mener at det er lov å kose seg og unne seg litt en gang i blant. Og jeg er fullstendig enig i det. 

Såååå nå er det på tide å helt og fult leve som livet har lært meg! 

Ikke ta tilbake det som gjør at jeg ikke har det bra. Og det gjelder på mat og alt annet jeg vet bare gjør meg trist og sur/sint/lei. Det blir jo omtrent som å gå tilbake i et forhold som er uten kjærlighet og omsorg. 

Nei, det SUKKERSØTE liv er ikke noe for meg lengre. Ikke med sukker på i hvert fall.. he he, ha ha.... 

Jeg ser at jeg faktisk selv kan gjøre meg en liten tanke sliten når jeg atter en gang prøver å "være som alle andre". For det er jo egentlig ingen som er som alle andre... det er jo bare noen man sier. Jeg liker jo best å være som meg jeg. Det er jeg best på.

Nå er tekoppen tom, og jeg vurderer å fylle den igjen, og bare sitte å nyte denne rolige stunden noen minutter til. Hvem vet hva resten av denne "lille"-bursdagen min vil bringe? Kommer jeg til å trene? Meget mulig... Det er så gøy

Klem fra Marianne

Den gode balansen.

Hei.

Jeg har litt mer på hjertet når det gjelder min store hjertesak, nemlig sunn livsstil-endring med Roedemetoden. Jeg har gjort drastiske endringer i livet mitt, blitt bevisst mine valg og fått nye gode vaner. Jeg har vært meget streng med meg selv, og lenge følte jeg at jeg måtte være perfekt og lykkelig hele tiden for å lykkes. Jeg vet bedre enn det, og livet har lært meg at det å streve med å bli perfekt bare er en trist og lei prosess som ikke fører noe godt med seg. Jeg har gjort mitt ytterste for å lykkes med min livsstil-endring og jeg er personlig godt fornøyd med å ha det slik jeg har det nå. Jeg har ikke lengre noe behov for at en perfekt lørdagskveld er å ha så mange snope-skåler på salongbordet at det nesten knekker, jeg fortjener ikke lengre å ligge på sofaen å se film for å ha det bra. 

Denne lørdagskvelden plantet jeg noen nye blomstre i bedet mitt (tulipanene er jo i ferd med å takke for seg) og så hadde jeg meg en liten joggetur etterpå, sammen med min yngste datter.

 Jeg vet at dette kan høres ut som en litt kjip kveld, men jeg er jo sluttet å bry meg om hva andre tenker om meg og mitt, for sannsynligheten er stor for at ingen egentlig tenker å mye på hva jeg driver med, vi har alle nok med å tenke på oss selv. 

Poenget mitt er at dette ble en mye bedre kveld for meg enn den sånn lørdagskveld jeg først beskrev. Får bare håpe at ikke brunneglen spiser opp mine nye planter, for det har den ikke godt av. 

 
Jeg kjenner i hvert fall på den gode følelsen og at jeg er i ferd med å finne en god balanse i livet. Gleder tar større plass enn sorger, og jeg klarer å plassere mine "laster" der de hører hjemme, nemlig bak meg. Ingen vits å snu seg etter de.

Ha en god uke mine venner. Det skal jeg  

Korte skjørt og topper

Hei.
I går var eg i byn med min gode venninne Anne. Vi skulle shoppe litt og så skulle vi spise lunsj på restaurant. Å så eg gledet meg til dette, for min venninne er en skikkelig DIGGEDAME som eg treffer altfor sjelden. Denne type aktivitet (shopping med venninne) gjør eg så godt som aldri, for innkjøp har klær har alltid vært et sårt tema for meg da eg hadde alle disse 60 kiloene på kroppen. Dette har eg skrevet om før. Men altså, eg har innsett og vet at kiloene er vekk.

 I år passer ikke bunaden min til meg, den er blitt såpass altfor stor at den faktisk falt av da jeg prøvde den sist.

Og etter en litt småflaue opplevelsen med badedrakten i svømmehallen, tenker jeg at 17 maifeiringen skal foregår uten at jeg atter en gang står i fare for å bli anklaget for blotting, uforskyldt. Eg måtte altså ut å kjøpe litt fine klær til 17 mai-festen og andre anledninger. Anne tente raskt på ideen, hun har vært og er fortsatt en av mine beste støttespillere og supportere i min vektkamp. Jeg er ennå litt dessorientert i forhold til hvilke klesbutikker og hvilken stil som passer meg nå, men Anne har feiling og navigerte meg raskt inn på en butikk med flotte klær som alle så ut til å være altfor små og ikke noe for meg. Anne er meget myndig og streng (takk og pris for det) og fant fort fram klær og størrelser som hun så for seg kunne passe meg. Og som vanlig kom den vonde følelsen da jeg stod i prøverommet og skulle prøve disse klærene. Eg er jo vant til å bruke tights/tunika og telt for å føle meg vel, og de klærene jeg nå skulle ha på, kunne jo umulig passe. Overraskelsen og glede ble stor da jeg fikk se meg selv i det store speilet. Jeg kunne nesten ikke tro det var meg, for damen i speilet så jo slank ut... Jeg bestemte meg for hvilke klær jeg ville kjøpe, men så skjedde det noe. Anne var kjapp å lure inn et kort skjørt!!!!!!! i prøverommet!!!! Nå visste jeg at det måtte ha klikket for henne stakkar. JEG bruker jo ikke korte skjørt! 
Jeg ser jo ut som et MUMIETROLL i skjørt. Og mumietroll er søte, men jeg har aldri følt meg vel i skjørt. Men, jeg er lydig, Anne er streng, og jeg tok det på. Jeg lo litt da jeg så at skjørtet hadde størrelse Medium, og viiste ar når skjørtet kom over knørene ville det bli sittende fast i lår eller hofte, det ville aldri komme opp der det skulle. Eg er vant til sånne nederlag, så jeg stålsatte meg for å vise skuffelsen. 

men den kom aldri.....

Det ble overraskelse og glede. Skjørtet passet, og ikke bare passet det, det så fint ut på meg. 
Ikke noe mumietrollform, bare kjempefint. Selvsagt er dette skjørtet mitt nå. Det er gøy å handle klær og jeg må innse at jeg ikke kommer til å bli like skuffet neste gang jeg trenger noe nytt. 

Nytt liv etter livsstilendring betyr for meg å oppdage livets gleder tror jeg. Små og store. 
Jeg er ikke sånn "innvendig trist" lengre, go har ingen negative tanker om meg selv og min kropp. 
Min store overvekt var mitt problem, og min sorg og skam. Nå er overvekten vekk, og det er bare glade lykkelige Marianne igjen. 
Tiden er inne for å lære seg å leve på nytt ? 
(og kjøpe en strømpebukse og noen fine/gode sko kanskje)

Glem aldri styrketreningen !!

Hei. 

Det å føle at en "må" trene styrke, kan kanskje være en utfordring når en er i en vektprosess. For vi som alltid har hatt stor overvekt vi tenker gjerne at vi er da sterke nok som klarer å bære på oss selv. Men det er en kjent sak at når kiloene forsvinner, står muskelmassen i fare for å forsvinne litt også. Dette er ikke helsemessig bra!! 

Jeg klarte på en eller annen måte å motivere meg selv til å løfte litt vekter. Og i starten var det meget ubehagelig å gå inn på et treningssenter !! Men jeg bare gjorde det. Og angrer ikke. Ja det koster penger å være medlem, men jeg er verdt de pengene! Og det føles helt utrolig bra og litt sånn kult å være sterkere enn før, og å i enkelte øvelser kunne løfte mer enn jeg veier selv. Målet er å kunne løfte min egen Max-vekt i en markløftøvelse. Men så sterk er jeg ikke ennå. 

Til alle dere som venter på treningsmotivasjon for styrke og kondisjon : slutt å vente, bare gjør det! Motivasjonen kommer etterhvert🏃♀️💪❤️

Sportslig klem fra Marianne 

Enda en ny løpeopplevelse -eller livstilendringsopplevelse?

Hei.
Egentlig vet jeg ikke helt hvordan jeg skal si dette, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg for å få fram det som jeg har på hjertet nå. Det er helg igjen, og dette er jo alltid fint. Atter en kjekk arbeidsuke er tilbakelagt, og jeg synes at uken har vært fin, utfordrende og givende. Alt jeg gjør krever energi, og hvis det er noe som kan overraske meg mest av alt i denne livsstilsendringern, så er det energien jeg har fått. I det "gamle livet" hva fredagen en sånn dag jeg gledet meg til å ligge på sofaen og spise sjokolade og se film, etter å ha stappet i meg en stor tacomiddag, fylt med lite gjennomtenkte ingredienser. Snopespisingen begynte gjerne litt i lunsjen på jobb, eller kvelden før, hvis jeg hadde handlet inn til helgekosen allerede da. Det er ikke noe som helst galt i å kose seg litt på fredagskvelden selv om en har valgt en sunn livsstil. Jeg kritiserer KUN min måte jeg gjorde det på, for det var ikke noe kos med det egentlig, det var en flukt, eller en overdrevet måte å ta helg på liksom... Eneste aktiviteten fredagen var å skifte stilling på sofaen når kvalmen av overspisingen ble for voldsom eller magen ikke ville beholde all maten mer...( da måtte jeg jo et ærend på toalettet). MEN STOPP STOPP, dett er fortid, og jeg ser ikke mer tilbake enn dette. 

NÅTIDENS fredager, og alle andre dager er helt annerledes, og for meg myyyye bedre. Jeg er litt redd for å skryte folk vekk fra meg her, men jeg føler for å dele likevel, ta sjansen liksom. For, i går kveld, etter å ha vært på jobb, gjort hagearbeid (plantet blomster og klippet gress), støvsuget hus, laget middag og handlet, var det fortsatt overskudd og energi til å løpe ca 8 km om kvelden før jeg gikk til ro. og tro meg, den løpeturen var helt herlig, ingen stress, ingen følelse av treningstvang, bare en herlig løpe-økt mens solen sakte gikk ned. Jeg kan ikke huske at løping/trening har gitt meg så mye ro og fred i sjelen før. Dette trenger jeg!

Jeg har i disse dager tatt av 60 kg til sammen, ved hjelp at Roedemetoden og en hard egeninnsats. Legen min har gitt meg klarsignal, jeg trenger ikke lengre gå ned i vekt, hun sier jeg er slank, sunn og sprek. Det er selvsagt ikke farlig å gå ned mer, men jeg er ikke overvektig lengre egentlig. jeg har en kropp med mye muskelmasse og jeg har et høyt treningsnivå, hun kalte meg atletisk, og det digger jeg. men alstå, helsefaren er på mange måter over, så hvorfor utsette kroppen for mer vekttap da egentlig.  Legen bestemmer. Og jeg er i gang med å lære meg å HOLDE VEKTEN. Alt dette (og mye mer) jublet i hodet på meg mens jeg løp i går kveld.

"jeg er IKKE den STORE TUNGE damen mer!  -"Jeg er bare meg" , og "bare meg" det holder lenge å være, ja, det holder resten av mitt liv. Jeg håper jeg får leve leeenge, i hvert fall vil  jeg fra i dag av ,  og til livet slutter, bare leve til jeg dør.

(lurer på om dette kom ut rett, høres i hvert fall smart ut inne i hodet.)

Stor klem fra Marianne (den nye)

Enda en buksehistorie.

Hei. 

I over 6 år har det lagt en sånn sommerbukse på vent! Da denne buksen ble kjøpt var den skikkelig fin, kul og moderne, og en jeg kjenner hadde en sånn og jeg ville ha lik. Jeg kjøpte buksen, selv om den ikke passet, den kunne ikke lukkes, og jeg fikk den ikke opp over baken. Trist nederlag, men planen var klar. Ned i vekt, kjapt og greit, og så ville buksen passe . Årene gikk, og buksen var like trang. I fjord passet den litt, men fortsatt ubehagelig å ha på. Det er ikke godt når bukselinningen skjærer seg inn i magen ... 

Så buksen ble bare en av mange drømmer, den kom nok aldri til å passe... av gammel vane tok jeg den på i dag. Det er jo blitt så fint og varmt ute, og dette er jo en sånn bukse med kortere bein. 

Buksen passer ikke nå heller 

Og den er nok ikke særlig kul lengre heller... og ikke moderne. Men det "sureste/gøyeste" er, er at den er for STOR. Jeg har gått glipp av å få bruke denne slik jeg hadde tenkt. Jeg hadde gitt opp at den skulle passe til meg,men hallo, det er jo ikke lov å gi opp. Jeg er litt sånn susen i hodet nå, hva er det som har skjedd egentlig? 

Er det på tide å prøve alle de andre bortgjemte trange klærne snart ?? Våger jeg det? Hvorfor ikke... det kan jo fort gå bra.. 

Den der "Grete Roede" maten ...

Hei. 

Mine barn har etterhvert skjønt at her i huset serveres det sunn og god mat daglig og at det skjeldent er noe usunn snacks i skuffer og skap på kjøkkenet. Dette var i begynnelsen mest av hensyn til meg selv og min kamp, men det gikk jo gradvis opp for meg at ingen i familien lider av å ha et sunt og balansert kosthold. Men før du tenker at mine barn aldri får lov å spise snop, kan jeg med en gang si at når det er helg får de velge selv hva de vil kose seg med! 

Men altså, ett av mine barn spurte meg litt fortvilet her en dag om det alltid kom til å være sånn at vi bare skulle spise den der "Grete Roede maten "! Ikke at han ikke likte det, men må vi alltid ha det sånn sunt ?? Rett etter serverte jeg gjengen en pizza Grandiosa, de spiste ivrig og det ble fort tomt. Jeg spurte min "Roede-skeptiker" om han likte maten, og han smile fornøyd. Da sa jeg" nå har du egentlig spist Grete-Roede mat"... ham trodde meg ikke.... 

I dag ville ungene ha en god gammel favoritt til middag, pannekaker med kjøttfyll inni. Jeg laget dette til oss alle, men gjorde små sunne "grep" da jeg laget middagen. Fullkornshvetemel, skummet melk i røren og kyllingkjøttdeig i og oppkuttede grønnsaker i kjøttsausen. Jeg vet at jeg her fikk lurt vekk mange kalorier vi ikke trenger, og at denne retten dermed ble sunnere enn tidligere. Jeg var veldig spent på om ungene kom til å like dette, og sa ingenting om hva jeg hadde gjort. 

Og tro meg, alt ble spist opp, bare godlyder mens tygging og svelging ble unnagjort, og masse skryt ble gitt til kokken!! Yes!!!! 

Jeg klarte bare en pannekake , maten blir sånn mektig når den er full av fiber og grønnsaker. Men ungene, de klarte mer, og det var den beste maten min lille Roede-skeptiker hadde smakt å lenge ❤️. 

Det er fullt mulig å få hele familien med på "livsstilsendring " når en bruker Roedemetoden. Kjenner meg godt fornøydcmed meg selv nå. Min mat er helt vanlig og alle liker den og har godt av den!!