Om å gjøre seg litt sliten

Kjære Godtfolk. 

I dag er det Kristi Himmelfartsdag. 

Litt min bursdag egentlig, for jeg ble født på denne dagen, for 41 år siden. Men jeg har ikek bursdag på ekte i dag da, er noen få dager igjen til det!

For første gang på det jeg kan huske har jeg sovet lenge. Det gikk jo an, siden det for meg er en fridag i dag. Men jeg har hatt mange fridager der jeg ikke har sovet lenge. Det er fordi jeg våkner tidlig uansett hvor seint jeg legger meg. Jeg skal ikke gruble på hvorfor det er sånn, for da kan jeg jo komme på at noe er gang med meg, og det er ingen verdens ting galt med meg så jeg vet om. Og det jeg ikke vet om har jeg bare godt av. 

Så nå sitter jeg her med en full rykende varm kopp te, og kjenner meg bra uthvilt og opplagt, glad og lett til sinns. 

MEN, jeg har kjent på en liten sånn trøtthet i det siste. Ikke sånn at jeg ikke har hatt nok energi, bare trøtt... Sikkert ikke lett å forstå, og ikke lett å forklare heller. Men altså, jeg har faktisk vært litt uforsiktig og gjort litt lite gjennomtenkte ting med og mot meg selv. Og da blir min kropp temmelig sur og trøtt. Jeg har ikke gjort særlig mye verre ting enn å spise mat jeg ikke tåler lengre. Som feks sukker. jeg spise aldri snop lengre, men jeg prøvde meg på litt is rundt 17 mai. Jeg tenkte at litt is kan jeg unne meg, for jeg vet jeg klarer å stoppe i tide med det, før det blir for mye og overspisingsstrangen får tre i kraft. Men NEI det var en dårlig ide. For fyyyy flate så dårlig jeg ble. Jeg har ikke spist for mye, og ingen skade skjedd i vektprosessen, men denne vonde opplevelsen, mageverk, hodeverk og nedstemthet over flere dager, det vil jeg aldri mer måtte oppleve. og hvorfor skal jeg det egentlig? Hvorfor skal jeg spise meg "syk"?  Jeg fortjener ikke det. Mange mener at det er lov å kose seg og unne seg litt en gang i blant. Og jeg er fullstendig enig i det. 

Såååå nå er det på tide å helt og fult leve som livet har lært meg! 

Ikke ta tilbake det som gjør at jeg ikke har det bra. Og det gjelder på mat og alt annet jeg vet bare gjør meg trist og sur/sint/lei. Det blir jo omtrent som å gå tilbake i et forhold som er uten kjærlighet og omsorg. 

Nei, det SUKKERSØTE liv er ikke noe for meg lengre. Ikke med sukker på i hvert fall.. he he, ha ha.... 

Jeg ser at jeg faktisk selv kan gjøre meg en liten tanke sliten når jeg atter en gang prøver å "være som alle andre". For det er jo egentlig ingen som er som alle andre... det er jo bare noen man sier. Jeg liker jo best å være som meg jeg. Det er jeg best på.

Nå er tekoppen tom, og jeg vurderer å fylle den igjen, og bare sitte å nyte denne rolige stunden noen minutter til. Hvem vet hva resten av denne "lille"-bursdagen min vil bringe? Kommer jeg til å trene? Meget mulig... Det er så gøy

Klem fra Marianne