Hva får meg til å løpe til alle døgnets tider?

Hva er det som får meg til å ta en løpetur tidlig på morgenen, eller seint en lørdagskveld?

Jeg stilte meg dette spørsmålet i går kveld (lørdag) da jeg innså at nå er jeg ute og løper i stedet for å ligge på sofaen etter middag og spise sjokolade. Jeg vil forresten ikke ligge på sofaen å spise sjokolade da, det hører fortiden til. 

I går ble det ikke prioritert å løpe. Lørdager generelt kan være litt travle, for det er så mye som skal ordnes på en lørdag. i tillegg er det jo jul snart og dermed litt ekstra som skal fikses. Men så løp jeg likevel da, når kvelden kom og sofaen forble tom. 

Det gull å kjenne på overskuddet og behovet for å ta den ekstra treningsturen. 

Det er slik det oppleves å ha endret mønster. 

Slik som i går. Det ble ikke lange løpeturen på denne lørdagskvelden, for jeg hadde tatt på litt for lite klær og kjente at jeg begynte å fryse til tross for at jeg var svett og varm, he he, rar beskrivelse. 

Det er liksom blitt en forventning jeg skal leve opp til også. Jeg hører den i blant, sånne litt humoristiske kommentarer som " ja du er jo oppe kl 5 om morningene og løper og spiser bare gulrøtter..." Jeg tror disse kommentarene er rein skjær beundring og positivt ment. Det er jo ikke alltid slik at jeg løper kl 5 om morningene, som jeg nå har fortalt så klarer jeg å løpe om kveldene også. 

Og ja, jeg spiser gulrøtter, flere stykker pr dag. I tillegg til vanlig sunn mat. 

Så er den myten avklart.

Jeg har kjent på kroppen og lært at jeg har det best med å være så aktiv som mulig og at jeg får et godt liv med å være i god fysisk form. jeg har erfart at sunn mat i passelige mengder er best for meg, jeg har måttet lære det magen ganger, og  jeg er overbevist. 

Klem fra Marianne

Når egen erfaringer blir nyttige

Hei 

Av og til lurer mine Roedekursdeltagere på hvilke egne erfaringer jeg har med å gå ned i vekt, og jeg kunne egentlig skrevet mange lange bøker om det. I et nettkursbrev laget jeg kortversjonen av min reise, og dette fikk jeg lyst å dele her i dette blogginnlegget også.

"Jeg er 5 barnsmamma. Mitt siste svangerskap var med tvillinger, så det som fra før var et hektisk småbarnsliv med tre barn, ble enda travlere. Det er lenge siden småbarnstiden nå, men jeg vet at det var temmelig utfordrende å komme i gang med livsstilsendringen er virkelig trengte. På mitt tyngste veide jeg nærmere 160 kg. Jeg overspiste snop i "smug" til alle døgnets tider, men vi hadde også mye mat og annet snacks på bordet. Jeg spiste altfor mye, helst når ingen såg, og mat eller snop ble brukt som bedøvelse for å døyve ulike følelser og trøtthet. Jeg har alltid likt å holde meg i form, så kroppen min var relativt i god stand, men jeg hadde det ikke bra med meg selv. Mye av det jeg overspiste kom i retur, enten ved hjelp eller av seg selv. Og da følte jeg meg syk og fæl. 

Vel, veien ut for meg ble å slutte tvert med alt som heter snop og kaker og annen mat jeg brukte til overspising. Jeg har hatt psykologhjelp en liten periode i livet, men det viktigste var å kutte ut "triggermaten". 

Det er nå neste blitt 6 år siden jeg kuttet tvert ut overspising, kampen har vært tøff for jeg har vært nødt til å møte livet som det er , uten "bedøvelse" av noen slag. Jeg har hatt små tilbakefall, der jeg har tent at jeg klarer å spise bare litt sjokolade eller annet, men det tar meg tilbake til der jeg var, ute av stand til å styre meg selv. Så jeg rører helt ikke noe snop eller annet som jeg vet gjøre meg "syk". Jeg er frisk fra overspisingen så lenge jeg holder meg unna. 

Jeg har gått ned tilsammen 70 kilo siden min toppvekt, og det måtte får ta den tiden det tok, ca 30 år med "slanking", og det var først da jeg begynte på Roedekurs at jeg forstod verdien av sunnere mat og riktig næring. "

Kjære deg som har fulgt bloggen min i årevis og kanskje fått med deg hva jeg har skrevet om. Og kjære deg som har kommet med heiarop og støttende kommentarer: TUSEN TAKK 

Jeg har vært overvektig siden jeg var et lite barn, men da var det ikke lett å takle problemet. 

Jeg er takknemlig og glad for alt denne reisen har lært meg. Og at mitt måten jeg har taklet mine utfordringer på kan hjelpe andre til et bedre liv er helt fantastisk. Jeg har lagt vekk følelsen av skam og sorg over hvordan jeg såg ut eller hvordan jeg levde. 

Og jeg holder meg unna alt som ikke er bra for meg så godt jeg kan. 

Klem fra Marianne 

Adventstid og følelser

 Jeg går en sunn førjulstid i møte. Jeg har ikke lyst til å spise noe som inneholder store mengder sukker eller mettet fett. 

jeg har virkelig tenkt godt igjennom dette i lengre tid. Jeg har kjent på hvor sterkt sukkerholdig mat som kaker, is eller snop trigger overspisings-problematikken jeg har kjempet mot store deler av livet mitt. Dette året har vært en enorm stor følelsesmessig påkjenning for meg, og da våknet søtsuget og det sterke behovet for å sette tennene i alt som er søtt, surt eller salt og fett. 

Jeg har i årevis holdt meg unna alt av snop fordi det gjorde meg syk, men litt etter litt har jeg øvd meg på å spise bare litt av kake, is sjokolade eller annet som tilbys slik at jeg også kan få oppleve en følelse av å ha selvkontroll og disiplin og evne til å moderere meg. Slike egenskaper er jo gode å ha ? Men så kommer det store motspørsmålet, for hvorfor i alle dager skal jeg ta opp en ny kamp, ja, starte en ny krig med meg selv for å lære meg å leke med ilden, trigge en lidelse jeg har blitt frisk av, eller i hvert fall frisk minus, og spise noe som kroppen min slett ikke verken trenger eller bør få tilført? 

Jeg går en sunn juletid i møte også. For jeg har ikke bare bestemt meg hardt og brutalt. Jeg har sluppet taket i noe. Noe som alltid har lagt som en demper eller et hinder hos meg. Jeg tror det kan bli litt mye sånn "psykobabbel" hvis jeg skal utdype det her, og det er ikke lengre nødvendig for meg å forsvare eller unnskylde mitt valg. Mine verdier og mine følelser knyttet til mat er det som må få mer plass hos meg nå, og jeg vil ikke lengre gjøre noe som går på bekostning av det jeg er. 

Jeg gleder meg til jul, og jeg gleder meg til nyttår. Jeg synes dette året har vært rart, med alt som har skjedd på det personlige plan, og med pandemien som styrer oss alle nå. det er mange fortvile skjebner og situasjoner rundt om og det er vondt å vite om. 

Men likevel klarer jeg ikke å være så trist. Og på den andre side har jeg aldri følt meg så trist som jeg har gjort i det siste. Og det å oppdage at en ikke lengre "spiser følelser" men faktisk FØLER det som må FØLES, er en stor og gledelig seier i seg selv, det får meg til både le og gråte i samme åndedrag. Så jeg vet at jeg på ingen måte vil eller kan spise eller drikke det som tidligere blir brukt til å bedøve alle følelser som kom min vei. 

Det er bra det er jeg som bestemmer dette, og at det ikke er et sånt regjerings-pålagt "koronatiltak" å stappe i seg pepperkaker og marsipan og annet snacks, he he. 

Jeg ønsker dere alle en veldig god adventstid og en fantastisk jul. Jeg har troen på at Alt Blir Bra, både for meg selv og for alle rundt meg, og for hele verden. 

NB! Det finnes mange gode oppskrifter  til sunnere julemat. Det skal jeg gjøre meg kjent med denne julen. 

Klem fra Marianne