søndag 23. september 2018

Opptrening kne og treningsmål som gløder.

Mye stress rundt mitt skadet kne
en brist i menisken får meg ikke til å le
Men bristen er bedre, 
ja kjennes som om den er vekke
så nå skal det trenes på alt dette kjekke.
Nye mål er satt for min trening, 
og jeg vet at jeg vil, for det jeg gjør gir livet mening
Jeg har fått lære hva som fungerer for meg
så nå kan jeg bare trene i vei. 
TJOHEI






lørdag 22. september 2018

Morgendagens Marianne

Hei.
Jeg har vært stille en stund her på bloggen. Jeg har hatt det travelt med konfirmasjon, jobb, og vært skadet i kneet. Og dermed temmelig sliten til tider. Det er ikke synd på meg for dette altså, livet er jo sånn i perioder, og det aksepterer jeg fullstendig. Men jeg har ikke like lett for å akseptere det som skjer med kroppen min og psyken min i sånne perioder. Som f.eks så prøver "gamle-Marianne" å få meg med ned i kjelleren, for å ødelegge litt på den gode selvfølelsen og selvbildet jeg har klart å gjøre bedre. Jeg blir aldri med ned der lengre, men det er stressende når det dukker opp. Frister liksom litt å bare overgi seg. Men det kommer jeg aldri til å gjøre!

Det som er en større kamp for meg å ikke overgi meg til, er de gamle fæle matvanene mine. Overspisingen, den skjulte spisingen det jæ..... sukkeret.... Sukker lukter, visste du det? I hvert fall sukker i form av snop. Det lukter, dufter, STINKER..... Eller det lokker. 
Nå har jeg lest og hørt at det ikke finnes noe som heter Sukkeravhengighet. 
Forskerne har bestemt det. Så hva er det da jeg sliter med? Kanskje jeg bare er litt "uvaneavhengig" litt "tilbakefallavhengig" Finnes det? Vel, det er det samme for meg  hva forskerne mener. Jeg er den som kjenner best på det "jaget" jeg får i meg når jeg prøver å ha et normalt forhold til et kakebord eller en snopeskål. Jeg vet at hvis jeg tillater meg en smakebit, er deg gjort. Da tar automatikken over. Da kommer det en sprekk eller en smell som jeg ikke takler særlig godt. Jeg blir faktisk syk.  Derfor har jeg bestemt meg for å ta godt vare på morgendagens Marianne. Hver dag leve slik at den neste dagen kan bli god
Like viktig som det er å ha det bra HER OG NÅ, er det for meg blitt viktig at morgendagens Marianne har det like bra, eller kanskje bedre. 

Dette krever en del regler og en ny identitet. Det krever at jeg ikke tar hensyn til omverden med tanke på hvilke mat til tilbys eller er lett tilgjengelig. Det krever at jeg følger og stoler på min egen plan, mine egne behov og min magefølelse. Det blir det samme som å gjøre klar matpakker, legge fram klær, gå ned med bosspannet dagen/kvelden før det skal brukes og tømmes. Det blir som å legge seg i skikkelig tid slik at kroppen er uthvilt. Slik skal også kroppen behandles. Den skal hver dag være behandlet så godt at jeg våkner med en god følelse. Jeg MÅ holde meg vekke fra sjokolade, kaker snop, chips alkohol og  Junkfood. Jeg er dermed en person som alltid lever veldig sunt og som tar vare på min helse. I den tiden jeg var over 150 kg tok jeg ikke vare på helsen min. Dermed fikk jeg en del skader og slitasje både fysisk, psykisk og i magen. 
Jeg må glemme alt det vonde jeg tenkte om meg selv i denne "TUNGE" tiden, men jeg må aldri glemme hvilken type mat og hvilke situasjoner som kan sette overspisingen min i gang igjen. 

Mitt mål er at MORGENDAGENS Marianne skal ha det best mulig. OG det målrettede arbeidet starter i dag, hver dag. 
Klem fra meg 


søndag 2. september 2018

Halvmaraton, uten meg

HEI.
I dag var dagen for halvmaraton på #knarvikmila. Og jeg har som sagt trent i hele år for å kunne delta i dette løpet, men for en mnd siden skadet jeg menisken min og er ikke bli bra igjen ennå. Dermed ikke noe løping. Jeg var lenge lei meg og temmelig sur for dette. Og vurderte å gjennomføre likevel, til tross for at foten ikke skal belastes noe særlig nå. Hver gang smertenovået var til å leve med i kneet, tenkte jeg at NÅ KAN JEG SIKKERT LØPE.... Men det skal veldig lite til før smertene er store og jeg må ise ned kneet pga hevelse. Så da kan jeg bare være så sur jeg bare vil, det hjelper lite. Siden det er kjedelig å furte og surmule, gjør jeg ikke det særlig lenge. Og i dag var jeg tilstede da startskuddet, føltes det helt greit og veldig fjern at jeg i det hele tatt hadde planer om å være med. Og da jeg studerte deltagerne i løpet, innså jeg at det er stor forskjell på en halvmaratonløper og en halvmaratonløper..... Men løpet er for alle, og det er supert. 
Smertene har talt og det har ikke vært i mine drømmer egentlig å løpe med en sånn skade. Om jeg i det hele tatt kommer til å løpe igjen, vil tiden vise. Kneet skal få den tiden det trenger til å bli bra. Og hvis løpelysten overmanner meg igjen, er jo det gode greier


Men jeg har noe på hjertet når det gjelder arrangementet KNARVIK MILA, så er jeg utrolig imponert og stolt av å få være med på dette denne helgen. Jeg har deltatt på messen, for Grete Roede, og fått møte utrolig mange flotte mennesker og snakket om Roede-metoden. (sunn livsstil, energi og overskudd)
Dette er så gøy, folk er så positive og åpne om hvordan de løser utfordringen med å leve sunt og balansert. Så dersom det blir slik at jeg kanskje ikke er noen deltager på løping, ønsker jeg av hele mitt hjerte å være en bidragsyter, en i heiagjengen til alle de som stiller til start, men startnummer på brystet og ønsker å yte sitt beste.
Det er så supert at både barn unge og eldre er med og jeg hyller arrangør som gjør dette så folkelig og tilgjengelig for alle!!
TUSEN TAKK

lørdag 1. september 2018

Hvorfor velge Roedemetoden?

 Hei.
Jeg vet hvor lite lyst kan ha til å gjøre en endring. Selv om en vet at en må og burde.

I Roede-metoden er fokus sunt kosthold, fysisk aktivitet, motivasjon og mestring.
Nå har jeg startet opp kurs for denne høsten og da slår det meg:
Noen tenker forsatt at Grete Roede er bare SLANKING!! NEEEEIIIIIII
Andre har en mor som har prøvd metoden før og vet at det fungerer. Det beste er hun som forteller at høyt blodtrykk og manglende energi har vært motivasjonen til å melde seg på kurs.
Nesten alle har prøvd dietter og spennende kurer som røsker i gang en vektreduksjon, men er for tøff å leve med. For vi vil jo leve som normalt til tross for ønsket om å endre livsstil.
Derfor er Roede-metoden best.
 Det er nok vanskelig og innse og forstå at en ikke trenger å gjøre store dramatiske endringer for å bli sunnere og mer aktiv, mer energisk og få mer overskudd. Og jeg vet selv at det er litt flaut å måtte kaste inn håndkle, innse at en ikke klarer det så godt alene, at en trenger en venn, en gruppe, som jobber i samme retning. Det har aldri vært galt å ta i mot hjelp, støtte og råd. Å få veiledning og kunnskaper som dreier seg om det livet en ønsker å leve, er utrolig verdifullt og riktig å søke etter. Mange jeg snakker med på kursene mine er "diett-forvirret". De har fulgt så mange trender, matblogger og nye ideer, at de ikke lengre er sikker på hva som er greit å spise eller ikke.
Denne helgen er jeg og noen av mine Roede-kolleger på stand i forbindelse med Knarvikmila sitt flotte arrangement. Herlig å oppleve så mye trenings-glede samlet på et sted.
Og vi møter mange flotte mennesker, meget forskjellige, dette er utrolig givende.
Det som imponerer meg mest av alt er å møte den litt eldre generasjon som kommer innom vår stand. Og når jeg skriver litt eldre, er det fordi at de egentlig ikke er spesielt eldre enn noen andre, de har bare levd lengre, og de har levd godt.
Med det menes, de har tatt vare på seg selv!!! De har faktisk levd med Roede-metoden uten å kanskje selv være klar over det. De forteller at de lager mesteparten av sine middager selv, de spiser reint kjøtt eller fisk, flere ganger i uken. De spiser mest grønnsaker og frukt, de er fornøyde med seg selv og de passer litt på dersom magen skulle begynner å krype utenfor bukselinningen. De trener, mosjonerer og de deltar i løp på Knarvikmila, for det har de liksom alltid gjort, det er bare sånn det skal være.
De kjenner til den "fancye hurtigmaten" men de har ikke sansen for det. Det er gjerne bare noe de smaker på av og til, og de skiller klart mellom hverdag og fest. Jeg tror det er lurt å lytte litt til dette!!! For jeg vet jo selv hva som skjer med min kropp og helse hvis jeg ikek passer og og er litt streng.
 De har sine faste sunne vaner, og de holder hardt på de. Noen av disse flotte eldre menneskene ville også prøve vår Tanitavekt, kroppsmålingen, og de kom ut av vår stand mange år yngre i sin metabolske alder enn da de gikk inn. Dette imponerer meg altså!!! Å se folk som har passert 70 år  være sprekere enn meg selv og andre i min alder. Det blir min drøm og mitt mål, og leve slik at jeg får være like sunn og sprek som de.
Ynger menneske som vi også snakket med, viser at de er imponerende spreke, men, de passer ikke på hva de spiser. De er ikke nøye med den balansen. Og poenget mitt er, at Roede-metoden er for ALLE. Alle som vil leve et sunt og balansert liv. Som vil sørger for best mulig egen helse, overskudd, energi og selvsagt en sunn vekt. En bør ikke vente til det er blitt så altfor mange kilo før en vender seg til Grete Roede i skam og fortvilelse. Vi er til for den som bare trenger litt tips og råd og støtte til et sunt og godt liv. Vi har alle behov for energi og overskudd til å takle livet en lever.

Jeg har selv brukt Roede-metoden for å gå ned i vekt, og jeg bruker samme metoden på å holde vekten. Å holde vekten er temmelig utfordrende, men når en kan Roede-metoden er det mye lettere.
DERFOR FOLKENS: for meg er det en enkel sak, alle burde unnet seg selv et kurs eller to for å lære å forstå hvilke verktøy som skal til for å holde kroppen sunn, energisk og i balanse. En er jo veldig nøye når en skal pusse opp huset sitt eller fikse i hagen sin, så hvorfor ikke gi seg selv den samme servicen?

Sunn og energisk hilsen fra Marianne