Morgendagens Marianne

Hei.

Jeg har vært stille en stund her på bloggen. Jeg har hatt det travelt med konfirmasjon, jobb, og vært skadet i kneet. Og dermed temmelig sliten til tider. Det er ikke synd på meg for dette altså, livet er jo sånn i perioder, og det aksepterer jeg fullstendig. Men jeg har ikke like lett for å akseptere det som skjer med kroppen min og psyken min i sånne perioder. Som f.eks så prøver "gamle-Marianne" å få meg med ned i kjelleren, for å ødelegge litt på den gode selvfølelsen og selvbildet jeg har klart å gjøre bedre. Jeg blir aldri med ned der lengre, men det er stressende når det dukker opp. Frister liksom litt å bare overgi seg. Men det kommer jeg aldri til å gjøre!

Det som er en større kamp for meg å ikke overgi meg til, er de gamle fæle matvanene mine. Overspisingen, den skjulte spisingen det jæ..... sukkeret.... Sukker lukter, visste du det? I hvert fall sukker i form av snop. Det lukter, dufter, STINKER..... Eller det lokker. 

Nå har jeg lest og hørt at det ikke finnes noe som heter Sukkeravhengighet. 

Forskerne har bestemt det. Så hva er det da jeg sliter med? Kanskje jeg bare er litt "uvaneavhengig" litt "tilbakefallavhengig" Finnes det? Vel, det er det samme for meg  hva forskerne mener. Jeg er den som kjenner best på det "jaget" jeg får i meg når jeg prøver å ha et normalt forhold til et kakebord eller en snopeskål. Jeg vet at hvis jeg tillater meg en smakebit, er deg gjort. Da tar automatikken over. Da kommer det en sprekk eller en smell som jeg ikke takler særlig godt. Jeg blir faktisk syk.  Derfor har jeg bestemt meg for å ta godt vare på morgendagens Marianne. Hver dag leve slik at den neste dagen kan bli god

Like viktig som det er å ha det bra HER OG NÅ, er det for meg blitt viktig at morgendagens Marianne har det like bra, eller kanskje bedre. 

Dette krever en del regler og en ny identitet. Det krever at jeg ikke tar hensyn til omverden med tanke på hvilke mat til tilbys eller er lett tilgjengelig. Det krever at jeg følger og stoler på min egen plan, mine egne behov og min magefølelse. Det blir det samme som å gjøre klar matpakker, legge fram klær, gå ned med bosspannet dagen/kvelden før det skal brukes og tømmes. Det blir som å legge seg i skikkelig tid slik at kroppen er uthvilt. Slik skal også kroppen behandles. Den skal hver dag være behandlet så godt at jeg våkner med en god følelse. Jeg MÅ holde meg vekke fra sjokolade, kaker snop, chips alkohol og  Junkfood. Jeg er dermed en person som alltid lever veldig sunt og som tar vare på min helse. I den tiden jeg var over 150 kg tok jeg ikke vare på helsen min. Dermed fikk jeg en del skader og slitasje både fysisk, psykisk og i magen. 

Jeg må glemme alt det vonde jeg tenkte om meg selv i denne "TUNGE" tiden, men jeg må aldri glemme hvilken type mat og hvilke situasjoner som kan sette overspisingen min i gang igjen. 

Mitt mål er at MORGENDAGENS Marianne skal ha det best mulig. OG det målrettede arbeidet starter i dag, hver dag. 

Klem fra meg