Så er stuen tom, og klar for at de gode gamle Vinduene i stuen skal byttes. Og terrassedøren skal flyttes. I vinter rant det massevis av vann inn fra karmen på vinduene når regnet ute herjet som verst. Og det å ha et svømmebasseng i stuen er ikke like råflott som det høres ut til. Så jeg fikk tettet igjen med fugemasse slik at vannstrømmen stanset, men innså at NÅ er vinduene brukt opp her i huset, nå må jeg ha nye.
Å skifte vinduer er på ingen måte like lett som å skifte gardiner, og jeg innså at her trenger jeg hjelp, eller egentlig at noen andre gjør det. Så i skrivende stund sitter jeg på rommet til min datter og hører på gode arbeidslyder fra stuen. Vet det ikke er lurt å gå i veien for en håndverker, og jeg kunne lett blitt en som stod i vene siden jeg ikke alltid vet opp.ned på en hammer og spiker liksom.
Det er noe rart med det å ta i mot hjelp, selv om jeg i dette tilfelle betaler for hjelpen. Det er noe med å overlate ansvar og sånn til andre. Stole på at alt blir gjort slik det skal. Det er en god følelse det, sitter her å nyter det, selv om stuen nå ser temmelig BOMBET ut.
Jeg vet det blir bedre, og jeg
Jeg stopper litt opp ved denne følelsen jeg har når jeg innser at det å ta i mot hjelp er godt..... D
en skal jeg ta vare litt på, og kanskje kunne vurdere å ta i mot hjelp andre steder i livet nå. Jeg er jo, at mange rundt meg, av mine nær og kjære klær litt etter å strekke ut en hjelpende hånd når de ser at jeg surrer meg fast i noe vanskelig noe....
HMMMMMMMMMMMMMMmmmmmmmm..... dette var rart
Fortsettelse følger.... på den ene og andre måten
Klem fra Marianne
