Godt nytt år, min start på 2023

Kjære lesere. Nå er det alvorlig lenge siden jeg har skrevet noe her. Høsten 2022 ble veldig travel, og bloggen lite prioritert. Jeg liker jo å skrive om livet mitt her, og jeg vet i følge en del tilbakemeldinger at mange blir motivert og inspirert av den, i hvert fall i den tiden jeg gikk mye ned i vekt og oppdaget hvor mange uvaner jeg hadde og gleden i å lære med nye og sunnere vaner. I løpet av høsten 2022, løp jeg mye, for løping er noe jeg ble veldig glad i å gjøre på min reise ned i vekt. Det lå stor mestring i å få dette til, go det er en effektiv treningsform når en blant annet ønkser å brenne mange kalorier. Jeg var som svært overvektig ikke noe glad i å løpe og en ulykke i 2014 førte til at jeg lenge ikke kunne dette. Så det ble mer og mer viktig for meg å mestre løping og jeg fikk hel dilla på å delta i store løp, med halvarton som mål og en drøm om å løpe helmaraton. SÅ oppdaget jeg til min store fortvilese at løping det siste året, kanskje mer ikke er like gøy lengre. Det er noen skår i gleden. Jeg oppdager at jeg bruker samme usunne uheldige møster når jeg trener som jeg gjorde da jeg overspiste. Jeg får liksom ikke nok. Og for muín del har dette resultert i skader og verk i beina, og jeg har ikke noe glede av å løpe nå. Det er kaldt ute, og da synes jeg løping bare er vondt. Jeg har bestemt meg fo rå legge løpedrømmen til side, for den begynner å likne på et mareritt. Jeg må omstille hodet mitt og bli mer disiplinert i forhold til min negative evne til å overdrive. For meg ble livsstilsendringen jeg startet ca i 2009-2010 en mer omfattende og drastsik enn jeg hadde forestilt meg. Det er et stort lettet som skal bekes, og jeg føler meg som en løk her, lag på lag skrelles av og jeg finner bare mer og mer sider ved meg selv jeg trenger å justere og endre på for god helse. Hva er egentlig god helse for meg?

Jeg trener fortsatt og er aktiv, og jeg spiser sunt. Jeg spiser ikke snop og jeg drikker ikke alkohol. Junkfood og den slags mat spises så skjeldent at jeg har glemt hva det smaker, og sist jeg spiste et pizzastykke fra pizzabakeren synes jeg ikke det smakte noe godt. Jerg har virkelig sluttet å misbruke mat, jeg overspiser ikke lengre og jeg håndterer vanskelige følelser som de er. Jeg har til om med stoppet med kaffedrikking. Det er ikke usunt, men magen min takler det ikke.

Likevel er det som som gjør at jeg ikke opplever god helse. jeg mangler energi og overskudd. I den siste tiden har jeg hatt til tider veldig vondt i magen, kvalm og mageknip og lite appetitt. En influensa før jul satte virkelig all trening på pause, og det er vanskelgi å komme i gang igjen. Løping som sagt er ikke noe kjekt, så jeg kjenner jeg sliter itt med å finne følelsen av trivsel og velvære. STAKKARS MEG? Nei det er ikke synd på meg, ikke mer enn det er på andre i hvert fall. Jeg tror jeg rett og slett forstatt er i starten av livet som "ferdig slanket" og " sprek og sunn". Jeg har ingen erfaring med hvordan det er, min livserfaring er mer å gå opp i vekt og så gå ned i vekt (kort fortalt). Såååå etter alt jeg har spist, og gjort med meg selv står jeg igjen med en småskadet overtrent kropp (det blir bedre håper jeg) stressmestring som ikke helt går på skinner ennå, og en overfølsom mage IBS med en slitasje på spiserøret som blir betent dersom jeg er uforsiktig med mat og spisevaner. Er jeg glad og stolt over dette? Ikke så veldig, men jeg har i hvert fall blitt bedre kjent med meg selv og hva jeg skal ta hensyn til livet ut. Jeg er takknemmlig for at jeg har fått av meg alle de overflødige kiloene. Og mye av det livet jeg levde da, er hvisket ut for meg, jeg har mer og mer klart å glemme de vonde og triste følelsene og det dårlige selvbildet jeg hadde da jeg var stor. Men altså, den nye utfordringen er å klare å oppføre meg som en "ferdig"slanket", det vil si at jeg ikke skal inn i nye overdrivelser eller endeløse kamper med meg selv mer. Det håper jeg i hvert fall. Jeg ønkser meg å leve i fred med meg selv, uten å plage meg mer med misnøye og negativt selvsnakk. Det å leve sunt, vil også si at jeg har en sunn mental helse og passer på meg selv her. Det er lettere å spise sunt enn å tenke sunt og ha de sunne og gode følelsene i hjertet. Veien videre er uten store mål og medaljekamper. Jeg vil bare finne ro og fred uten å være ytre motivert eller avhengig av andre sine heiarop. Så dette føler jeg er siste blogginnlegg fra meg i hvert fall der jeg fisker etter komplimenter og heiarop. Tusen tusen takk for oppmerksomheten og støtten.

Takk for meg. Marianne