Hei
Til tross for gode tanker, god innsats på smittevern, så ble også jeg smitte av korona.
Det nærmer seg nå 2 årsdagen til da "Norge stengte ned", og jeg sånn innerst inne ble lamslått av frykt for dette veldig farlige viruset. Jeg bestemte meg for å ikke være redd, og gjøre som jeg fikk beskjed om fra stat og regjering.
Jeg er barnehagelærer og jobber med de aller minste i barnehagen (1-2 år), så det å holde avstand og meteren fra mennesker i denne alderen er ikke gjennomførbart. Men det er helt ok for meg, for jeg kan ikke gjøre jobben min hvis jeg ikke kan være nær barna.
Da jeg tidlig en fredag morgen testet positivt, hadde jeg på forhånd planlagt at jeg skulle ta en løpetur før jobb. Jeg kjente da jeg våknet at jeg ikke helt var i form, men ville dermed ikke kjenne etter. jeg hadde funnet fram løpe-tøyet, men tenke jeg kunne ta en så koronatest før jeg løp avgårde, slik jeg har gjort før når smitten har stått meg nær. Testen min ble positiv før jeg hadde fått startet nedtellingen på 15 min. Det lyste to kraftige røde streker mot meg og et kort øyeblikk tenker jeg : "Nei, denne kater jeg i bosset, og så løper jeg". Etterpå begynte jeg å gråte. Jeg var blitt syk, og kunne selvsagt ikke løpe eller gå på jobb eller noe annet enn å gå å legge meg. Jeg kjente jeg var redd, redd for hva jeg hadde i vente og redd for hvem jeg kunne ha smittet med dette.
Vi har vært veldig gode på å holde avstand og holde oss friske på min arbeidsplass. Sånn har det vært helt til "smitten slapp løs". Da var det ikke like lett lengre, go litt etter litt har mange av oss blitt smittet, barna også, både de i barnehagen, go de jeg bor sammen med. Jeg har hele tiden bedt en stille bønn om å få slippe dette, selv om de fleste mener det er greit på bli ferdig med det, så er ikke jeg enig i det. For det føles ikek som om jeg blir ferdig med det. Jeg har lagt syk i 7 dager nå, go har det temmelig vondt. Det er mange som har det verre enn meg, så jeg skal ikke skrike for høyt, men altså, dette rammet meg temmelig hardt (uten behov for innleggelse eller legehjelp).
Når jeg ligger å hviler, tenker jeg mye på hvordan jeg skal komme meg tilbake til mitt vanlige virke. Når kan jeg få gå tilbake til jobb igjen med tanke på barnehagen. og når kan jeg begynne å trene igjen? Jeg var kommet godt i gagn med å bli en raskere løper, og jeg trente hardere enn før. Jeg var blitt kvitt skader og utmattelse i muskulatur ved hjelp av regelmessig styrketrening, go jeg var begynt å bli sterk igjen. Jeg kan kjenne hvordan kroppen " forfaller" for hver dag jeg er sengeliggende.
I dag var jeg ute en tur, dag 7 med korona. Den friske luften slo i mot meg, og jeg begynte å gå rolig. det ble ikke mange metrene før jeg kjente at formen på ingen måte er den samme lengre.
Det var likevel godt å kunen bevege seg litt igjen, selv om jeg ikke kunne ta meg så hardt ut som jeg pleier på mine turer i dag. Det å ta seg hardt ut på trening når en har eller har hatt korona, er visst ganske så farlig har jeg lest. Og dette tar jeg på alvor, for jeg vil ikke gjøre noe som er farlig for hjertet eller det systemet.
https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/treningsrad-ved-ulike-sykdommer/trening-etter-covid-19/
På denne nettsiden fant jeg er veldig fin oppskrift for hvordan en skal komme tilbake i trening etter covid-19 og denne tenker jeg å følge.
Med tanke på mat så kjenner at at sunn mat alltid er en vinner. Jeg har kjent på en fantastisk effekt av å holde på det sunne kostholdet mitt selv om jeg er syk. Jeg vet av erfaring at det er lett å ty til snop og annet usunt når en er syk, for trøst og kos. Så lenge apetitten er der, kan en få lyst på alt mulig. Jeg har ikke lyst å få i den fellen, for jeg vet veldig godt hva en syk kropp trenger. Den trenger nemlig det samme som en frisk kropp trenger og det er rikelig med grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, rent kjøtt, fisk, ja, sunn mat rett og slett.
Jeg synes det er helt magisk å kjenne effekten av et sunt og balansert måltid, smakssansen er litt redusert for tiden, men det er ikek effekten av sunn mat. Det er et innskudd av energi som varer ganske lenge, go når det er tomt, er det jo tid for neste måltid. Så jeg er takknemlig for at jeg kan spise meg friskere og at jeg kan med trygghet holde på de sunne vanene mine. De hjalp meg vekk fra farlig fedme, go de hjelper meg frisk at et ganske så farlig virus. Jeg vet med 100% sikkerhet nå at jeg alltid kommer til å velge å leve sunt, uansett hva omgivelsene tilbyr. Og jeg lengter etter å fortsette mitt løpe-program, men om jeg nå må være tålmodig. Jeg må liksom hvile meg i bedre form, før treningen kan begynne igjen. En skal bare se jeg kan bli god på det også, å hvile, selv om jeg nå kjenner på smerter i muskulatur etter litt for mange dager i ro.
Å finne balansen i å være litt mer aktiv uten å overdrive blir min vei videre nå. Bare å følge med :)
Nå skal jeg bare hvile og ta forsiktige steg i riktig retning. Jeg er ikke frisk ennå, men friskere enn for noen dager siden. Jeg er ikke lei meg lengre heller, men ved godt mot og kjenner det gode humøret er på vei tilbake. Jeg blir fort sliten,, men klarer å gjøre litt mer enn å bare ligge i sengen.
Jeg skulle fortsatt ønske at jeg slapp unna dette, men slik ble det ikke.
Jeg kjenner til andre som har lidd verre enn mag, og som har store tap. Jeg kan ikke bare bare konsentrere meg om mitt "tap" for koronaen, men fortsette å sende gode tanker til alle mennesker om god bedring og trøst.
Denne pandemien har lært meg mer om meg sel vom de rundt meg, om verden jeg jeg vil fortelle om her. Ingenting blir det samme, men jeg er fortsatt sikker på at alt blir bra.
Klem fra Marianne
PS! jeg har planer om å skrive mer om min vei tilbake til hverdagen etter korona. Jeg er jo litt seint ute med å bli smittet, men det er nå denne veien ligger foran meg.
