Morgenløpetur i skogen

Her løpes det noen runder

Jeg er blitt bedre, har mindre smerter i ryggen nå. 

Og det er takket være trening, enten løpe eller gå. 

Ofte lite lystbetont

 å ta på treningklærne,

denne morgenen var det mer fristende på legge dynen over knærene.

 Men fornuften seiret og klokken 06.00 var jeg klar, jeg løp ut i skogen og plutselig var jeg klar. Etter gode 30 minutter føltes kroppen klar for dagen, og det som før gjorde veldig vondt, er ikke verdt den store klagen. 

Jeg vet hva jeg må gjøre for å fungere, ha energi og føle meg bra, og trening har blitt svare på alle spørsmål rundt dette tema jeg måtte ha. Så da må jeg prioritere treningen høyt og alltid ta meg tid, 

for jeg bryr meg om min helse og denne pleien gjør meg blid.

Treningsklem fra Marianne

anbefaler at du finner en treningsform du liker, samme hva, og så bare trener du. Jeg sier ikke at dette er enkelt å få til, mange grenser og sperrer må gjerne brytes. Jeg måtte i hvert fall igjennom dette, og erfare selv hva som var bra og mindre bra. 

#trening #smertelindring

På "TAKET" til verdens vakreste by, BERGEN

HEI. 

Det er en stund siden jeg har skrevet her nå, har så på tide på dele litt igjen synes jeg. 

Det finnes egentlig ingen ord som kan beskrive denne turopplevelsen. Men alle som har gått over Vidden har nok aldri angret på det, dersom de selv valgte å gå da. Jeg startet min store turopplevelse i det jeg gikk av bussen ved Haukeland sykehus, vel vitende om at jeg IKKE skulle innlegges der eller noe, bare gå fint fordi, oppover mot Ulriksbanen. For jeg tenkte jeg skulle ta banen opp, kunne umulig være i form til å gå opp den steinrøysen jeg vel?

Vet ikke helt hva som er skjedd med meg, men jeg ombestemte meg fort da jeg kom opp dit hvor banen starter, jeg ville ikke inn i den blikkboksen, sikker varm og ekkelt inni der. Så jeg bare gikk videre, bratt og kronglete er det å gå opp til toppen, men en kommer alltid opp dit,, så lenge en ikke gir opp og går ned igjen da. Og etter mye svette og strev, får en betalt ved den utsikten som møter en på toppen, for å ikke snakke om mestringsfølelsen: JEG KLARTE DET. 

Kan forresten ikke skjønne at enkelte løper opp der på realtivt få minutter, jeg bruke en time fra busstoppet og til toppen, men jeg går jo i mitt eget tempo, og lar gjerne andre gå forbi meg uten å irritere meg nevneverdig over det. 

Når en har sett seg ferdig på utsikten (eller fått igjen pusten) venter VIDDEN. Det ser ikke så langt ut, å bare gå rett bort til Rundemannen, men timene går no unna likevel. ikke at jeg er så opptatt av TID når jeg er på fjellet, da lar jeg alt stress bli der NEDE og bare lar kroppen tar seg ut, hodet tar liksom pause. Litt løping med mest gåing er det jeg gjør når jeg går "alene" på tur, jeg gjør som jeg vil skjønner du, jeg trenger bare ta hensyn til meg selv. når jeg går sammen med andre, prater jeg myyyye mer enn når jeg går alene, og det er jo sikkert bra det. 

Men en er aldri alene på Vidden, ikke så en så varm og solrik da som det var 2 påskedag, så jeg kunne fint prate med folk dersom jeg ville. Jeg hadde mat og drikke med, og det er så fint å kunne sette seg ned når en kjenner sulten presse på. litt kupert terreng er det jo her oppe, ikke flate veien her liksom, så en trenger gjerne en pause dersom ikke målet er å slite seg ut.

 Etter tre gode timer kunne jeg STOLT innse at jeg hadde nådd RUNDEMANNEN, og der måtte jeg ta skrytebilder igjen. Til min store fortvilelse var jeg tom for drikke, så jeg hadde mest lyst å løpe ned til Fløyen for å kjøpe mer. 
Men å LØPE var jeg plutselig ikke i stand til lengre.
 Og etter RUNDEMANNEN går en på asfalt eller grus, dette er den kjipe delen av turen, en er sliten og ikke klar for hardt underlag i det hele tatt.
 Det er i sånne situasjoner det er litt dumt å gå alene som VIGGO VENNELØS. For vesketapet begynte å prege meg litt, følte meg likegyldig og litt slapp, hodepine og innimellom litt engstelig. og etterhvert en økende panikk for  den kiosken på Fløyen skulle være stengt, og at banen ikke skulle gå, for nå hadde jeg ingen lyst til å gå mer. Men alt gikk bra, jeg fikk kjøpt meg den livsnødvendige drikken og tatt banen ned til Bergen sentrum. Energien kom tilbake og jeg kunne fint går til busstoppet på toget for egen maskin. Viktig erfaring dette, ha alltid med nok drikke, eller en turvenn med nok drikke.

Lengter opp igjen, det blir før jeg aner det. 
Hilsen Marianne



 PS! utrolig fint å ha funnet ut min beste medisin mot mine smerter og plager, det er liksom blitt min greie dette nå, å trene meg unna de verste smertene, jeg liker det jeg gjør nå. ingen stive bein eller smerter i ettertid, bare litt mer sliten dagen derpå, og det er helt ok. energien tappes ikke pga smerter, og da er alt bra

#trening #detgodeliv #fjelltur