Det er ferietid for meg og familien og det er fantastisk godt å ha fri.
Denne gangen bestemte vi oss for at vi ville leie seilbåt.
Jeg har aldri vært vant til å være i båt, som barn var det for det meste bilferier vi hadde og var vi på sjøen var bilen med, for å si det sånn. Det å seile er min mann sin store lidenskap, og det ble for meg noe nytt som jeg ofte har vært nyskjerrig på å prøve.
Siden jeg ikke var så båtvant i forkant, var jeg veldig spent på hvordan dette skulle bli. Vi fikk leie Anita Botnevik sin båt, hun driver FjordFun og har en nydelig fin seilbåt som gav plass til oss voksne og tre barn.
Jeg avtalte med min gode mann at han skulle vært sjef på dekk og fortelle meg klart og tydelig hva jeg skulle gjøre når vi satte seil og jaktet på god vind. Jeg hadde i forkant begynt å lese meg litt opp på seiling, en bok som heter "illustrerte Seil -& Riggtrim.
Jeg leste noen sider i denne boken, og ble etterhvert i tvil om jeg i det hele tatt kunne lese. Jeg skjønte ingenting. Boken bli med på båten, og den ble liggene uåpnet nede i lugaren de første dagene.
Etterhvert som det kom litt vond, kunne vi sette seil og jeg fikk oppgaven å stå ved roret og holdet stø kurs, eller vende styrbord eller barbord når jeg fikk beskjed om det. Jeg kjente på et stress og et behov for å gjør det rette, og etterhvert kjente jeg på gleden og mestringsfølelsen ved å få til å gjøre som jeg fikk beskjed på, og etterhvert også ikke trenge å få beskjed om hva jeg skulle gjøre, jeg forstår det liksom litt sånn instinktivt selv. Det som manglet var til syvende og sist å bare stole på meg selv og har tillit til det jeg ikke visste at jeg hadde lært meg. Min mann sier jeg har hatt ni dager med en veldig bratt læringskurve, og at jeg må ha mer tillit til meg selv og det jeg faktisk får til.
Jeg har på ingen måte lært meg å seile på ni dager, jeg har så vidt lært meg hva jeg skal gjøre når vi skal til og fra kai. Jeg vet hva en fender er, go jeg begynner å få til noen av båtknutene. Det viktigste jeg har lært ombord er å jeg virkelig elsker å være på vannet og at seiling er fantastisk gøy.
Jeg kan ikke påstå at dette har vært den beste ferieopplevelsen jeg har hatt til nå, men det er ganske så nært. For når vinden tar tak i båten, motoren er av, og du bare hører lyden fra sjøen og seilene, da treffer det et punkt hos meg som gir meg en enorm følelse av frihet og ro.
Sliten (på en god måte) og full av bølger i kroppen, gikk vi i land for siste gang for denne ferien, og er i gang med å drømme om (og spare til) egen seilbåt en gang i fremtiden.
Det er rart hvordan livet på sjøen flytter inn i kroppen, for 4 dager etter at vi kom hjem er jeg fortsatt full av bølger i kropp og sinn. Jeg vet det går over, og at det er helt normalt. Dette kan jeg leve med, og det var rart hvordan det å ta meg en løpetur når vi var i havn, ble temmelig utfordrende fordi det var som om fortauet gynget når jeg prøvde å løpe. Så det ble heller noen rolige turer på beina for å få i gang litt slitne seilbåtmuskler.... Jeg tror jeg var meget anspent og stresset i starten, og så fant je roen mer og mer og nå lengter jeg allerede etter neste tur. I vår egen båt, og jeg skal vente en stund, til den rette båten kommer og livet gir rom for den friheten livet på sjøen trenger.
Gleder meg stort.
Hilen Marianne
