SISTE TUREN I TERRENGET

Etter å ha vært lenge inne, og sett ut på været

trengte jeg å komme meg utenfor hagegjerdet

Jeg støttet meg på krykkene, og gikk ned på stien

ville ned til sjøen, men kom hjem med den store "svien".

Jeg tenkte det skulle gå fint, for krykkene tar jo belastning og trøkk

men da jeg kom hjem fra turen, hadde min stakkars ankel fått seg atter en støkk. 

Hoven og vond, resten av dagen,

 nei nå må jeg gi meg med å påføre meg denne plagen.

                          Ikke flere turer i terreng og den fine sti

Jeg får holde meg til rolig og lett spinning, hvis jeg bobler over av energi

Og fjell og skoger finner jeg, når foten er fiksert og blitt bra, 

dersom ikke kommunen fjerner alt og bygger hus, i terrenget som gjør meg så gla. 

NO-HAR-EG-LÆRT-KLEM fra Marianne

Pepperkakehuset, og 17 uker uten snop

 Fortsatt veldig stolt og kry over at jeg har klart å holde meg unna snop og digg så lenge. Men kjenner på at utfordringene vokser nå, det er jo juletid, og det har alltid vært en meget søt tid for meg, i går var 1.søndag i advent, og pepperkakehuset skulle pyntes med nonstop og seigemenn. Dette pleier å bety mye spising av PYNT. Jeg er ikke den som egentlig ønsker å bryte tradisjoner, så pepperkakehuset ble montert, og jeg og ungene gjorde oss klar til å pynte. Det gikk ikke lenge før de begynte å spise på pynten, for det er jo lov i vår familie. Og jeg kjente at jeg ble veldig fristet til å smake jeg og. Jeg måte la eldstemann overta all pyntejobb, og gikk og fant meg noen gulrøtter å knaske på.
Etter å ha spist tre store gulrøtter, støvsuget hele huset og ryddet på kjøkkenet, var pyntingen og huset ferdig. Jeg hadde klart å la være å spise snop, takket være ??? jeg vet ikke.... for jeg har jo fortsatt lyst på dette gode søte, etter 17 uker uten....

Og julen nærmer seg og utfordringene står i kø nå, men jeg har virkelig lyst og behov for å stå imot, være uten snop og digg. Jeg skal finne noe annet og kose meg med i denne søte juletid. For jeg vet at hvis jeg "unner" meg noe som helst av snopet, jeg jeg solgt, da mister jeg kontrollen og havner på "kjøret" igjen, det har skjedd før,
Og jeg takler ikke konsekvensen hvis det skjer, så jeg vet at jeg klarer dette, og det blir en god jul uansett.

Søtlig klem fra Marianne (hahaha)

Følelsen av å grue seg litt....

Kjære vene...

Nå er det for alvor begynt å gå opp for meg at det nærmer seg operasjons-dag. Jeg har fått dato, og mye informasjon rundt det som skal skje. Jeg har ikke fått informasjon om hva som skal skje med foten min ennå, og jo mer jeg tenker på det jo mer har jeg lyst å vente med å få den informasjonen. Jeg skal på en sånn Pre-operativ (?) undersøkelse, og den dagen skal jeg få ALL den informasjonen jeg trenger. 

Det er sneket seg inn en liten angstfølelse i denne kroppen nå. Det har jo hele tiden vært så lenge til operasjon, så usikkert og uvisst. Men nå er det altså skjedd en forandring, jeg både liker og liker ikke dette her nå. Sikkert naturlig å grue seg litt.... Men jeg gruer meg MYE. Men som mine venner sier, Jeg må tenke at denne operasjonen skal utføres for at jeg skal bli BEDRE, FRISK og FUNKSJONELL igjen, og at det dermed må tenkes positivt rundt hele denne situasjonen. 

Det er nok sikkert bare det at jeg har så mye smerter som gjør at jeg gruer meg til dette, for jeg fikk vite at det kommer til å gjøre vondt. Jeg er så lei av vondt.... men sånn er det med sånne stygge ankelskader, de gjør vondt... så jeg får bare godta det, og holde ut. 

Det blir bedre, og jeg gleder meg til jul. 

Og mest av alt gleder jeg meg til å bli helt fin igjen, for jeg skal bli helt fin igjen!!! 

9 desember skjer det, og jeg skal sørge for å bli så klar som det går an å bli. Hvile, sove, spise og trene (litt)

Klageklem fra Marianne

16 UKER UTEN SNOP OG DIGG -tøffeste uken!!

Hei.

Nå har jeg holdt meg snopefri i 16 uker. 

Og dette har vært den absolutt tøffeste uken i hele perioden. 

Jeg har liksom kommet til meg selv stående med hodet nede i skuffer og skap, på leiting etter ett eller annet søtt. Ja, jeg var jo sikker på at det lå en kokesjokolade her et sted?? 

Overlykkelig over å innse at den har ungene sneket seg til å spise opp i det skjulte (men samtidig litt bekymret over at de gjør sånt) . Jeg skjønner at 4 mnd uten snop og "digg" ikke demper søtsuget når det er andre ting i livet som ikke er så greit. 

Og jeg må spørre meg selv, hva er det som ikke føles så greit nå da? For jeg vet jo at jeg er sykemeldt på grunn av ankelen min, venter på å få operasjon av den (har fått dato nå da!!) og jeg har en betennelse i muskulaturen i nakken som er meget plagsom i tillegg. 

STAKKARS MEG?? 

Egentlig ikke, for jeg har ikke vært så snill med meg selv... 

Men smerter og sykemelding gjør noe negativt med meg.... Jeg bli så trist. Jeg blir liksom litt utestengt, eller innestengt, eller begge deler... Og en sykemelding i seg selv, gjør ikke livssituasjonen bedre, det betyr egentlig bare at en ikke skal gå på jobb. Og jeg er ikke utakknemlig, jeg føler meg heldig som bor i et land der en liksom få samme lønnen om en er syk eller frisk. Det er et gode jeg setter stor pris på, ellers vet jeg ikke helt hva jeg skulle gjort. Og jeg vet jo om all elendighet og ondskap som skjer i verden nå for tiden, så jeg har egentlig ingen rett til å klage. 

Men altså, denne uken har min optimistiske og positive holdning til mitt liv blitt satt litt på prøve. Og det er DA jeg ikke har kontroll på mitt såkalte behov for å hive innpå med SNOP!!! Så da har jeg jo lært det, at jeg kanskje ikke er så flink og "avvendt" som jeg hadde trodd og håpet på. En god hjelp for å likevel ikke SPREKKE denne uken, er at jeg har fått såpass tøff behandling på nakken min at jeg har være urimelig kvalm i dagevis. 

Det blir man visst når man er i så dårlig stand som jeg er nå. Så jeg kan jo sende en litt takknemlig tanke til kiropraktoren min då, som sikkert likevel ikke skjønner poenget med å holde seg så langt unna snop. Sikkert mange som ikke skjønner poenget med å holde seg unna slik jeg gjør, men når en har vært så avhengig og "tussete" jeg jeg var etter snop, så måtte noe drastisk skje, jeg tenker av og til at snop var mitt "heroin", selv om jeg vet at disse til avhengighetene ikke på noen måte kan likestilles eller sammenliknes. 

Jeg vet at det i ukene fremover kanskje kan bli like tøft å holde seg unna snop, for jeg er fortsatt i den situasjonen jeg er nå, og vet at julen nærmer seg med alle de fristelser det innebærer. Men jeg har så lyst å klare dette, jeg trenger det. Jeg trenger å oppleve at jeg klare å fullføre det jeg har bestemt meg for,nemlig å ikke spise snop mer, så lenge jeg lever.Og jeg vil leve LENGE,for livet er temmelig DIGG å leve uansett. 

EG KLARTE DET!! 

16 UKER UTEN SNOP OG DIGG

Lørdags-klem fra Marianne

VENTETIDEN ER SNART SLUTT?

Ja nå sitter vi her, foten min og meg,

 og vi venter på bedre tider, men vi opplever at noen er treg.

Jeg har ringt og pratet, uten å bruke "MUNN"

bare fortalt om mine smerter, at jeg har en veldig god grunn.

God grunn til å få komme opp på Haukeland sykehus NÅÅ

for ankelen min er blitt verre, jeg kan nesten ikke gå.

På Haukeland tar de situasjonen min meget alvorlig og vil gjerne hjelpe meg fort.

men hva er raskt i deres verden, om det har jeg ikke spurt.

Men jeg skal ikke inn i en ny sykehus kø nå er det bestemt

de må bare få klarsignal fra en overlege, som sikkert er litt inneklemt?

Jeg venter og jeg venter, og foten verker mer og mer, 

krykkene mine er i bruk igjen, og jeg far være tålmodig, det er nok rett før det skjer?

gruer meg til operasjonen, men gleder meg til det er over, og nå kan jeg føre på klagelisten, at foten verker når jeg sover.

SUKK OG STØNN OG STAKKARS MEG

MITT BESTE

I DAG HAR JEG GJORT MITT BESTE

I kveld tenner jeg levende lys og gir meg selv en klapp på både skulder og kinn.

For i dag har jeg gitt mitt beste, en dag som startet med "kom deg vekk, forsvinn"

jeg våknet i natt med strålende smerter i muskler og ledd, 

jeg kjente at denne type smerte gjør meg lei meg og redd. 

redd fordi jeg vet at nå er det en sånn periode igjen,

 der slitasjen i rygg og nakke gjør at kiropraktor, Paracet og Ibux blir min beste venn.

Jeg føler meg litt "truet" for jobb og trivsel står litt på spill, 

og i tillegg har jeg en ankel, som ikke kan være med på alt jeg vil.

I dag har jeg gjort det som er forventet at jeg skal gjøre,

og jeg har vær hyggelig og grei, og tatt fram det gode humøret.

Jobben min er utført, og mine barn har fått mat på bordet, 

huset mitt er greit-nok-ryddig, og jeg har ikke brukt det stygge ordet. 

I morgentimene i dag hadde jeg nesten bestemt meg for å kaste inn det berømte håndkle og krype under dynen og bli vekke, men det er noe for driver meg, og av glede får meg til å sprekke. 

Jeg er ikke sikker på hva dette kan være, denne "driven" jeg har,

 er jeg litt uvanlig, eller bare veldig rar?

Dagen i dag er i hvert fall gått mot slutten nå,
 har jeg trent og spist sunt nok?? det husker jeg ikke på.
Jeg tror jeg har spist, for jeg er ikke sulten, bare mett,
og hvis jeg tenker meg nøye om, sendt jeg "Snap" til noen venner av at jeg i dag tidlig var litt svett..
Så nå biter jeg tennene sammen, og vil stå på og gi mitt beste fram mot operasjon,
bare tenke at jeg klarer det for da blir jeg helt kanon.
Jeg kjenner veldig ofte at jeg ikke liker den jeg er,
når smertene får dominere, for da føler jeg meg så sær.

I dag gjorde jeg mitt beste, og selv om mitt beste kan være bedre enn i dag
sier jeg meg storfornøyd med min innsats og sier god natt med velbehag....
(og en ny dose PARACET og IBUX)

Hilsen Marianne

Nå nærmer det seg.... ?

Har ikke skrevet her på en stund, for jeg lovet jo det,

at jeg ikke skulle klager mer, og la mine lesere få litt fred

Men nå har jeg vært på MR, og om en uke eller to

får jeg vite hva som skal gjøres med meg, 

jeg kjenner spenningen vokse no..

Ankelen føles verre, og smerter gjør meg ikke så glad,

men jeg har andre ting å glede meg over så jeg har det veldig bra. 

Jeg håper at køen hos kirurgen ikke er så altfor lang, 

eller at jeg får snike litt i rekken hvis jeg synger en klagesang?

Men det er jo ikke bra å "smite seg" i køen, 

men venting gjør meg sprø, ja jeg får den store kløen!

Jeg har funnet fram krykker, for å komme meg ut på tur, det var ikke godt for foten, men jeg ble litt mindre "sur". Så da fortsetter jeg med det, hvis jeg en tur i fritiden vil gå, 

men hvodan jeg skal holde ut i jobben min, fortsetter jeg å gruble litt mer på.

 For jeg har en jobb for krever at jeg uten krykker kan GÅ