MITT BESTE

I DAG HAR JEG GJORT MITT BESTE

I kveld tenner jeg levende lys og gir meg selv en klapp på både skulder og kinn.

For i dag har jeg gitt mitt beste, en dag som startet med "kom deg vekk, forsvinn"

jeg våknet i natt med strålende smerter i muskler og ledd, 

jeg kjente at denne type smerte gjør meg lei meg og redd. 

redd fordi jeg vet at nå er det en sånn periode igjen,

 der slitasjen i rygg og nakke gjør at kiropraktor, Paracet og Ibux blir min beste venn.

Jeg føler meg litt "truet" for jobb og trivsel står litt på spill, 

og i tillegg har jeg en ankel, som ikke kan være med på alt jeg vil.

I dag har jeg gjort det som er forventet at jeg skal gjøre,

og jeg har vær hyggelig og grei, og tatt fram det gode humøret.

Jobben min er utført, og mine barn har fått mat på bordet, 

huset mitt er greit-nok-ryddig, og jeg har ikke brukt det stygge ordet. 

I morgentimene i dag hadde jeg nesten bestemt meg for å kaste inn det berømte håndkle og krype under dynen og bli vekke, men det er noe for driver meg, og av glede får meg til å sprekke. 

Jeg er ikke sikker på hva dette kan være, denne "driven" jeg har,

 er jeg litt uvanlig, eller bare veldig rar?

Dagen i dag er i hvert fall gått mot slutten nå,
 har jeg trent og spist sunt nok?? det husker jeg ikke på.
Jeg tror jeg har spist, for jeg er ikke sulten, bare mett,
og hvis jeg tenker meg nøye om, sendt jeg "Snap" til noen venner av at jeg i dag tidlig var litt svett..
Så nå biter jeg tennene sammen, og vil stå på og gi mitt beste fram mot operasjon,
bare tenke at jeg klarer det for da blir jeg helt kanon.
Jeg kjenner veldig ofte at jeg ikke liker den jeg er,
når smertene får dominere, for da føler jeg meg så sær.

I dag gjorde jeg mitt beste, og selv om mitt beste kan være bedre enn i dag
sier jeg meg storfornøyd med min innsats og sier god natt med velbehag....
(og en ny dose PARACET og IBUX)

Hilsen Marianne