SISTE TUREN I TERRENGET

Etter å ha vært lenge inne, og sett ut på været

trengte jeg å komme meg utenfor hagegjerdet

Jeg støttet meg på krykkene, og gikk ned på stien

ville ned til sjøen, men kom hjem med den store "svien".

Jeg tenkte det skulle gå fint, for krykkene tar jo belastning og trøkk

men da jeg kom hjem fra turen, hadde min stakkars ankel fått seg atter en støkk. 

Hoven og vond, resten av dagen,

 nei nå må jeg gi meg med å påføre meg denne plagen.

                          Ikke flere turer i terreng og den fine sti

Jeg får holde meg til rolig og lett spinning, hvis jeg bobler over av energi

Og fjell og skoger finner jeg, når foten er fiksert og blitt bra, 

dersom ikke kommunen fjerner alt og bygger hus, i terrenget som gjør meg så gla. 

NO-HAR-EG-LÆRT-KLEM fra Marianne