Følelsen av å grue seg litt....

Kjære vene...

Nå er det for alvor begynt å gå opp for meg at det nærmer seg operasjons-dag. Jeg har fått dato, og mye informasjon rundt det som skal skje. Jeg har ikke fått informasjon om hva som skal skje med foten min ennå, og jo mer jeg tenker på det jo mer har jeg lyst å vente med å få den informasjonen. Jeg skal på en sånn Pre-operativ (?) undersøkelse, og den dagen skal jeg få ALL den informasjonen jeg trenger. 

Det er sneket seg inn en liten angstfølelse i denne kroppen nå. Det har jo hele tiden vært så lenge til operasjon, så usikkert og uvisst. Men nå er det altså skjedd en forandring, jeg både liker og liker ikke dette her nå. Sikkert naturlig å grue seg litt.... Men jeg gruer meg MYE. Men som mine venner sier, Jeg må tenke at denne operasjonen skal utføres for at jeg skal bli BEDRE, FRISK og FUNKSJONELL igjen, og at det dermed må tenkes positivt rundt hele denne situasjonen. 

Det er nok sikkert bare det at jeg har så mye smerter som gjør at jeg gruer meg til dette, for jeg fikk vite at det kommer til å gjøre vondt. Jeg er så lei av vondt.... men sånn er det med sånne stygge ankelskader, de gjør vondt... så jeg får bare godta det, og holde ut. 

Det blir bedre, og jeg gleder meg til jul. 

Og mest av alt gleder jeg meg til å bli helt fin igjen, for jeg skal bli helt fin igjen!!! 

9 desember skjer det, og jeg skal sørge for å bli så klar som det går an å bli. Hvile, sove, spise og trene (litt)

Klageklem fra Marianne