Et treningsmål?

Jeg var på en liten rusletur i skogen i dag og fikk plutselig for meg at jeg vil går 7 fjellturen neste år, i 2016!
Jeg har gått 4 fjellsturen i 2014, og det var fint, men jeg har lyst å ha det som en motivasjon og være i såpass bra form at jeg kan klare alle 7 fjellene. Dette innebærer mange ting som jeg må ha fokus på, og for all del ikke glemme!!
1. jeg må holde meg skadefri, og fri fra stive stressmuskler i bekken, rygg og nakke. STORT HÅRETE MÅL!!!

2. jeg må trene gjevnt hele året, bygge litt mer muskler og holde styrken ved like.

3. "Bygge motor" i kroppen min, dvs, trene utholdenhet og kondisjon. Finne et passende og gjevnt tempo, og pulsnivå.

4. IKKE legge på meg. Trenger ikke flere kilo å drasse på. Og det er en stor fordel å ha mindre kg å drasse på, så kostholdet skal være sunt og vanlig hele tiden

Kommer sikkert på mer jeg skal huske å ikke glemme..... Endelig har jeg noe jeg virkelig vil. For det har vært et temmelig trist trenings-år for meg så langt.
 Skaden min sin skyld. Men jeg er i stand til å gjennomføre 7 fjelltur til det motsatte er bevist

SÅ , då er det bare å hive på seg treningstøyet og starte arbeidet

TUSEN MILLIONER TAKK

HYSJ

Ja, det sier jeg til meg selv, 

når følelsene kjører berg og dalbane, 

og tankene karusell.

Eg er litt glemsom og distrée, 

og kan ikkje noe for at eg er som eg "e"

Eg glemmer at eg kanskje burde gått ned noen kilo til,

eg blir så sulten, og då spiser eg det jeg vil. 

Eg burde sikkert furte, når livet blir urettferdig og trist, 

men så glemmer jeg det vonde, eller det tenker at det  var greit og komme til "sist".

Eg kuttet ut brød, men då fikk eg så lyst på en skive av brød, 

eg sluttet med sjokolade, og sjokoladesavnet gjorde meg sprø!

Eg har prøvd å holde meg unna fjellet på grunn av smerter i foten, 

men eg trenger en fjelltopp for å slappe av i "roten"

Så no er det nok med sperrer og nei,

no vil eg gå videre på min planlagte vei.

Håper den veien fortsatt er lang å gå til målet,

og at jeg finner en "bedre halvdel" og at vi hverandre kan tåle.

Jeg har lyst å spille gitar, 

selvom lyden jeg lager blir temmelig rar. 

Så da spiller jeg i vei.........

Første tur i Knarvik xtrem løypen

Hei. 

Etter å ha tenkt lenge og vel, 

på om denne løypen ville gi meg en smell, 

tok jeg turskoene på,

 og bare begynte å gå. 

Perfekt og vakker løype, i et nydelig terreng,

ikke for mye klatring og ikke for mye spreng. 

Den går litt opp og den går litt ned, 

og den dagen jeg gikk her, fikk jeg for det meste gå i fred. 

Fuglene sang og solen tittet ofte fram

jeg kunne høre breking i det fjerne, kanskje det var noen lam?

Spennende å prøve nye stier, men overraskelsen var ikke særlig stor, 

da jeg etter en liten times vandring, kom inn på kjente spor. 

Jeg valgte jo den korte løypen, for jeg trengte ikke den store kulen, 

og plutselig stod jeg på "Gamleskulen". 

Og her er jeg kjent, og ville videre opp, 

for når jeg først er i siget, sier jeg ikke stopp. 

En annen gang, skal jeg våge å gå den lange varianten,

og ikke si til meg selv at det er litt på kanten..

Veldig flott at løypen er så godt merket. Tusen takk til de som tar seg tid til dette. 

MIN HISTORIEBOK

Hei. 

Jeg har oppdaget at jeg fokuserer og tenker litt feil, 

når jeg går inn på badet og kikker i mitt speil. 

Det er flere år siden jeg oppdaget dette, 

og gradvis begynte jeg å fokusere annerledes, og langsomt ta til vettet. 

Vekten gikk ned, ja 50 kg ble vekke, 

og jeg fikk et bedre selvbilde, ja jeg har skrevet mye om dette.

meg i 1996

og den følelsen og "sannheten" jeg før hadde om meg selv, 

var så uutholdelig, jeg gråt stille hver kveld. 

Nå kjenner jeg at jeg smiler når jeg lukker øynene for å hvile, 

hver dag har en gave i seg, jeg har ingen grunn lengre til å tvile. 

Likevel har noen opplevelser fått meg til å lese,

 i min triste "historiebok" og her trenger jeg er hardt slag i fjeset. 

For hvorfor trekke fram og gi næring til gamle sorger og kriser, 

hvorfor bruker energien så feil at jeg nesten  sitter og overspiser?

Jeg vil fokusere på at den "dritten" jeg har måttet tåle, 

var helt nødvendig for å komme til målet. 

Alle planter trenger gjødsel for å blomstre og bli fin, 

og mine utfordringer og sorger,, er liksom "gjødselen" min..

Meg i 2015

At tanker, holdninger og ord, kan gjøre så mye skade, 

er noe jeg har erfart, men det kommer an på hvordan en tar det. 

Så heretter blir det sånn at jeg tenker litt gjødsel må til, 

for å blomstre og fungere slik vår Gud har bestemt og vil. 

Og neste gang jeg faller for fristelsen og kikker litt i denne "boken"

vil jeg blomstre enda mer, ja nå har jeg det på kroken.

Klem fra Marianne

MORGENSPINNING

Denne morgningen var treningsøkten på spinning-sykkelen smertefri og velgjørende.
 Jeg hadde smerter i foten da eg stor opp, men nå er ikke de smertene like intense. Etter jobb skal jeg ha en liten spinning-økt til for å sjekke om smertene jeg får i løpet av dagen demper seg når jeg har syklet litt. Kanskje jeg har mer enegi og lyst til å gjennomføre kveldens prosjekter.

Verdt et forsøk.
Hadde vært veldig gøy hvis sykling kunne blitt min beste medisin i denne kampen

Skade, smerter og trening...

Hei.

Etter å ha gjort et hardt forsøk på å mosjonere slik jeg gjorde før ulykken forrige sommer, innser jeg at jeg må legge om litt på min hverdags-aktivitet og trening. Jeg må endre mine mosjons-vaner og finne en balanse for fungerer for meg. Dette er på grunn av SMERTER i foten. Jeg har smerter, fra kneet og ned i tærne, nesten hele veien liksom. Dårlig funksjon og bevegelse og. Med litt trist hjerte må jeg innstille meg på at det ikke kan bli så mange fjellturer som jeg ønsker å gå, for dette er en litt for stor påkjenning for foten min. jeg elsker å gå i fjellet, så jeg kommer ikke til å gi opp, men jeg kan ikke gå i fjellet slik jeg gjorde for et år siden. Jeg må nok velge meg noen lavere topper i blant og.

 MEN, gleder jeg meg over å meste full jobb, endelig. Jeg trenger å hvile når jeg kommer hjem fra en aktiv dag i barnehagen hvor jeg jobber, og jeg ønsker ikke å endre på ,måten jeg jobber på noe særlig, for jeg ser ikke helt hvordan det kan gjennomføres på en god måte. Jeg vil være en "fullverdig" arbeidstaker, eller i hvert fall føle at jeg bidrar slik jeg vil og skal. Jeg må hvile og roe ned og ikke stresse med trenings-tanker når smertene er som verst,, da blir det jo bare verre. 

Så hva skal jeg gjøre med dette da?

joooooo,  jeg kan endre på mosjons-vaner, og tilrettelegge min måte å holde meg i form på. Hverdags-treningen (grunntreningen min?) må utføres FØR jobb, jeg liker egentlig best å trene om morgningen uansett, og må bare planlegge og tilrettelegge slik at jeg kan gjennomføres. 

Derfor må jeg avslutte skrivingen nå og komme meg i seng. for i morgen tidlig skal jeg trene. Og det blir på spinning-sykkelen, i stuen, alene, og dermed en god start på dagen. 

Ja, og så litt sånn styrketrening då, den må jeg ikke glemme..... kan lett bli glemt, men jeg kommer på det etter at jeg har glemt det.. ha ha...