Adventstid og følelser

 Jeg går en sunn førjulstid i møte. Jeg har ikke lyst til å spise noe som inneholder store mengder sukker eller mettet fett. 

jeg har virkelig tenkt godt igjennom dette i lengre tid. Jeg har kjent på hvor sterkt sukkerholdig mat som kaker, is eller snop trigger overspisings-problematikken jeg har kjempet mot store deler av livet mitt. Dette året har vært en enorm stor følelsesmessig påkjenning for meg, og da våknet søtsuget og det sterke behovet for å sette tennene i alt som er søtt, surt eller salt og fett. 

Jeg har i årevis holdt meg unna alt av snop fordi det gjorde meg syk, men litt etter litt har jeg øvd meg på å spise bare litt av kake, is sjokolade eller annet som tilbys slik at jeg også kan få oppleve en følelse av å ha selvkontroll og disiplin og evne til å moderere meg. Slike egenskaper er jo gode å ha ? Men så kommer det store motspørsmålet, for hvorfor i alle dager skal jeg ta opp en ny kamp, ja, starte en ny krig med meg selv for å lære meg å leke med ilden, trigge en lidelse jeg har blitt frisk av, eller i hvert fall frisk minus, og spise noe som kroppen min slett ikke verken trenger eller bør få tilført? 

Jeg går en sunn juletid i møte også. For jeg har ikke bare bestemt meg hardt og brutalt. Jeg har sluppet taket i noe. Noe som alltid har lagt som en demper eller et hinder hos meg. Jeg tror det kan bli litt mye sånn "psykobabbel" hvis jeg skal utdype det her, og det er ikke lengre nødvendig for meg å forsvare eller unnskylde mitt valg. Mine verdier og mine følelser knyttet til mat er det som må få mer plass hos meg nå, og jeg vil ikke lengre gjøre noe som går på bekostning av det jeg er. 

Jeg gleder meg til jul, og jeg gleder meg til nyttår. Jeg synes dette året har vært rart, med alt som har skjedd på det personlige plan, og med pandemien som styrer oss alle nå. det er mange fortvile skjebner og situasjoner rundt om og det er vondt å vite om. 

Men likevel klarer jeg ikke å være så trist. Og på den andre side har jeg aldri følt meg så trist som jeg har gjort i det siste. Og det å oppdage at en ikke lengre "spiser følelser" men faktisk FØLER det som må FØLES, er en stor og gledelig seier i seg selv, det får meg til både le og gråte i samme åndedrag. Så jeg vet at jeg på ingen måte vil eller kan spise eller drikke det som tidligere blir brukt til å bedøve alle følelser som kom min vei. 

Det er bra det er jeg som bestemmer dette, og at det ikke er et sånt regjerings-pålagt "koronatiltak" å stappe i seg pepperkaker og marsipan og annet snacks, he he. 

Jeg ønsker dere alle en veldig god adventstid og en fantastisk jul. Jeg har troen på at Alt Blir Bra, både for meg selv og for alle rundt meg, og for hele verden. 

NB! Det finnes mange gode oppskrifter  til sunnere julemat. Det skal jeg gjøre meg kjent med denne julen. 

Klem fra Marianne