Egentlig vet jeg ikke helt hvordan jeg skal si dette, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg for å få fram det som jeg har på hjertet nå. Det er helg igjen, og dette er jo alltid fint. Atter en kjekk arbeidsuke er tilbakelagt, og jeg synes at uken har vært fin, utfordrende og givende. Alt jeg gjør krever energi, og hvis det er noe som kan overraske meg mest av alt i denne livsstilsendringern, så er det energien jeg har fått. I det "gamle livet" hva fredagen en sånn dag jeg gledet meg til å ligge på sofaen og spise sjokolade og se film, etter å ha stappet i meg en stor tacomiddag, fylt med lite gjennomtenkte ingredienser. Snopespisingen begynte gjerne litt i lunsjen på jobb, eller kvelden før, hvis jeg hadde handlet inn til helgekosen allerede da. Det er ikke noe som helst galt i å kose seg litt på fredagskvelden selv om en har valgt en sunn livsstil. Jeg kritiserer KUN min måte jeg gjorde det på, for det var ikke noe kos med det egentlig, det var en flukt, eller en overdrevet måte å ta helg på liksom... Eneste aktiviteten fredagen var å skifte stilling på sofaen når kvalmen av overspisingen ble for voldsom eller magen ikke ville beholde all maten mer...( da måtte jeg jo et ærend på toalettet). MEN STOPP STOPP, dett er fortid, og jeg ser ikke mer tilbake enn dette. 
NÅTIDENS fredager, og alle andre dager er helt annerledes, og for meg myyyye bedre. Jeg er litt redd for å skryte folk vekk fra meg her, men jeg føler for å dele likevel, ta sjansen liksom. For, i går kveld, etter å ha vært på jobb, gjort hagearbeid (plantet blomster og klippet gress), støvsuget hus, laget middag og handlet, var det fortsatt overskudd og energi til å løpe ca 8 km om kvelden før jeg gikk til ro. og tro meg, den løpeturen var helt herlig, ingen stress, ingen følelse av treningstvang, bare en herlig løpe-økt mens solen sakte gikk ned. Jeg kan ikke huske at løping/trening har gitt meg så mye ro og fred i sjelen før. Dette trenger jeg!
Jeg har i disse dager tatt av 60 kg til sammen, ved hjelp at Roedemetoden og en hard egeninnsats. Legen min har gitt meg klarsignal, jeg trenger ikke lengre gå ned i vekt, hun sier jeg er slank, sunn og sprek. Det er selvsagt ikke farlig å gå ned mer, men jeg er ikke overvektig lengre egentlig. jeg har en kropp med mye muskelmasse og jeg har et høyt treningsnivå, hun kalte meg atletisk, og det digger jeg. men alstå, helsefaren er på mange måter over, så hvorfor utsette kroppen for mer vekttap da egentlig. Legen bestemmer. Og jeg er i gang med å lære meg å HOLDE VEKTEN. Alt dette (og mye mer) jublet i hodet på meg mens jeg løp i går kveld.
"jeg er IKKE den STORE TUNGE damen mer! -"Jeg er bare meg" , og "bare meg" det holder lenge å være, ja, det holder resten av mitt liv. Jeg håper jeg får leve leeenge, i hvert fall vil jeg fra i dag av , og til livet slutter, bare leve til jeg dør.
(lurer på om dette kom ut rett, høres i hvert fall smart ut inne i hodet.)
Stor klem fra Marianne (den nye)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar