søndag 23. mars 2014

Den gode sti


 Jeg gjorde det!!!

Jeg gikk en tur på stien, hørte ikke skogens ro, 
hadde musikk i mine ører, og følte meg så go.
Ungene ble hjemme, jeg skulle gå alene, 
eldstemann var barnevakt, mens mamman skulle trene
dette har jeg aldri våget, dette har jeg aldri gjort, 
å la barna vare alene, nei jeg kjente at jeg gikk veldig fort. 
jeg var jo aldri langt unna, for skogen den er nær
som om jeg bare var i hagen, 
Jeg har ofte grublet på hvordan daglig trening er mulig å gjennomføre, når en har full jobb, alene med 5 barn, og mer enn nok å gjøre. Jeg har jo ikke trene meg ihjel i de uker ungene er hos sin far, for det har jeg faktisk prøvd, og da ble jeg veldig rar. 
Og dersom jeg skal trene for å bli lettere i kroppen, er rådet jeg har fått å roe ned mengden, ja ikke alltid være på toppen.
Og dette gjorde meg så glad, og så positiv og motivert, 
for nå fikk jeg LYST til å trene, og bli mindre irritert.
Når trenings-planen blir for tett og vanskelig  å få til
mister jeg energien og kjenner at jeg ikke vil. Men en 30 minutters økt som en krav for daglig trening med svette,
 vet jeg at jeg kan klare, og dette blir for meg det rette.
Så da vet jeg at jeg KAN og at det er mulig å få det til, 
kroppen bli ikke utslitt og vekten går den veien jeg vil. 
Jeg kjenner at det er ute jeg liker best å trene, og dersom noen vil være med, er jeg ikke lengre alene.


 Det går bra med meg nå, jeg er lykkelig og glad,
 muskelsmertene er redusert betraktelig, så takk skal du ha.
Jeg skal ikke bli maratonløper, eller verdensmester i noe,
jeg vil bare forandre meg, og kjenne at jeg er den "GOE"..
Min trening gir mening når jeg etterpå føler meg vel, og den følelsen kommer når jeg unngår flere treningssmell. Jeg er lettere nå, og ca 7 kg er vekk,
og dette kjenner jeg godt når eg går, jeg kan løpe uten å få en knekk.





 Veien videre til målet er ennå lang, men alt blir bedre når jeg synger en sang. Ja livets melodi er blitt så vakker og munter for meg, jeg har det godt med det enkle, ja jeg føler meg OKEY!

Klem fra Marianne 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar