Baugtveit -Høgstefjellet - Tellevikfjellet- Baugtveit.

Denne turen har jeg lenge har lyst å gå, men alltid hatt en relativt god unnskyldning for å ikke gjøre det. 

Likevel synes jeg det er rart at jeg aldri har vært på Høgstefjellet, for det fjellet har jo alltid vært der. 

Tellevikfjellet har jeg ofte vært på, den turen tar jeg ofte sammen med familien, men HØGSTEFJELLET GÅR VI LIKSOM IKKE PÅ, DET pleier VI JO IKKE... 

Men jeg ville opp der likevel, det har lenge vært en drøm, men også noe jeg har tenkt at jeg aldri kom til å klare, gjøre eller mestre.... 

 Men i dag skjedde det, selv om jeg hele tiden forsikret meg om at jeg ikke måtte gjøre dette,bare å snu dersom du ikke vil, det er helt ok.... Men det er med fjellturer som med SPINNING, det er liksom ikke mulig å ta det rolig, gi seg, eller snu....... Så jeg nådde toppen, temmelig våt og skitten på beina, og opp etter leggene, for det var grådig myrete og bløtt oppover fjellet, og lite lurt å gå for langt utenom stien for å unngår det våte, og da hadde jeg snublet og falt ned, og da hadde jeg nok ikke sittet her og skrevet blogginnlegg, men på en rosa sky og sunget engelsanger.... Så dermed brydde jeg meg lite om vann og myr, og de som har gått turer med meg før, vet at jeg blir noe likegyldig til å unngå å bli våt på beina, i hvert fall hvis jeg allerede er våt eller veldig sliten....

 En dame på min alder og med min tyngde blir sliten av å gå opp til sånne fjelltopper, og uten å ha på pulsklokke kunne jeg likevel kjenne og føle at pulsen var temmelig høy, og jeg bestemte meg for å hvile på toppen og bare la blodsmaken komme dersom den ville det. Dersom en ikke ønsker å "gå på" oppover mot Høgstefjellet, er det hel tok, for utsikten er vakker hele veien, det føles som om en kan se hele Vestlandet derfra, og det er ikke langt unna sannheten heller.... på toppen kan en enten gå ned igejn samme vei som opp, eller videre, og komme ned et annet sted, mange kuligheter, men jeg gikk samme vei tilbake, i tilfelle jeg ville på Tellevikfjellet og. Det er ikke alltid så lett å planlegge og gjennomføre, men i dag ble det gjennomført det jeg hadde LYST til å gjøre, men usikker på om jeg kunne klare... ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ hva skal jeg gjøre med denne usikkerheten??? 

På Tellevikfjellet var det også fint, solen er så god når den er framme, og jeg er soleklart en SOLSKINNFJELLVANDRER, som betyr at jeg liker best å gå på fjellet når det er sol, alt er så vakkert og fint da, og jeg får det berømte perspektivet på ting og tang og jeg får "blåst ut" bearbeidet, og avstresset meg fra det som måtte preget livet ellers, GOOD OR BAD....

I dag kan jeg ikke skrive noe om hvordan det går med vekten, for det vet jeg faktisk ikke. har glemt å veie meg jo.... hmmmmmmmmm, hva kan dette bety da? Er jeg redd eller noe??? Jaja, jeg registrere jo at jeg fortsatt spiser sunn mat 95 prosent av alle måltid og menyvalg. Og jeg registrerer at jeg er i form, at jeg ikke har mistet den i hvert fall, og at klarere fortsatt passer, uten at jeg må sette knærene i de for i vie de ut.... Så jeg har nok klart å holde meg stabil JAFFAL.....   

Opplever alltid på vei ned fra fjellet at det er viktig med sterk rygg og sterke bein, for det er temmelig tung å gå ned, men på en annen måten enn å gå opp... Idag var det like før jeg "trynte an" skikkelig... og da var det ekstra kjedelig at jeg bare fikk et skrap få kneet og leggen i stedet for et skikkelig blodig sår, blåmerke eller kul... kan jo ikke ta bilde av det daaaaaaaaa..... 

Jaja, tilbake til bilen like hel( nesten) og veldig fornøyd, var jeg takknemlig for parkeringsplassen ved Baugtveit, for å gå resten av bakkene nedover på asfalt, er ikke sørlig fristedene etter nesten 7 km i fjellet og ca 2 timer og 30 minutter i på deilige blaute stier. Også denne gangen må jeg skryte av min far, for han har gjort en helt fantastisk dugnadsinnsats for at en ikke skal forsvinne i enkelte myrer på stiene i fjellet. Han har laget noe flotte "catwalker" og lagt dem over små bekker, myrer og våte partier langs deler av stiene, og dette på egenhånd, uten å få verken penger aller mat for jobben.  

 Men jeg vet, den som gir, den vil få, og FJELLKONGEN får nok noe ut av dette arbeidet, som rikfolk og materialister ALDRI kan kjøpe for penger...

Turen anbefales, men bruk tette gode fjellsko. Min far kan jo ikke grus-legge hele fjellet heller.....


STOR FREDAGSFJELLTURKLEM FRA MARIANNE