Ferdig fikset

Hei
Jeg ble endelig operert i ankelen onsdag den 9 desember.
 Operasjonen tok over tre timer, var komplisert og litt vanskelig sa kirurgen, men vellykket og godt gjennomført. Jeg har fått veldig god behandling og pleie på Haukeland sykehus i 6 dager, jeg er imponert over personalet som jobber der, de er helt unike. 
Det er vanlig med mye smerter og sånn etter en ankeloperasjon, så jeg har hatt det helt "vanlig" disse dagene. men "gøye" med morfin er jo at en opplever mange ting som egentlig ikke har skjedd, og en får god tid til å filosofere over livet sitt når en ligger og ser på det fine grønne forhenget rundt sengen. Bortsett fra ubeskrivelige smerter i foten har jeg ikke hatt det vondt på sykehuset. MEN det var godt å få komme hjem, og for alvor starte restitusjon og opptrening. Jeg har ikke lov å belaste foten i det hele tatt, den skal totalavlastes i seks uker. jeg er uten gips, men har noen spennende operasjonssår som kommer til å bli noen enda mer interessante arr etterhvert, kanskje jeg kan få folk til å tro at jeg har vært utsatt for et hai-angrep?? he he, syk humor, eg vet det... 

Jeg er takknemlig, for alle plagene og smertene jeg hadde før jeg ble operert er borte. Og dermed er jeg liksom mer og mer blitt meg selv igjen, ikke så smertepåvirket, og det jeg nå har av smerter er jo pga operasjonen, og det blir bedre for hver dag som går. Jeg er så glad for denne nye sjansen, for at foten min er reparert så godt. for jeg vet at den er godt fikset, under operasjonen våknet jeg underveis og kunne høre alt de gjorde, det var både skremmende og interessant, hørtes ut som en byggeplass, med både banking og boring, og en interessant samarbeidsamtale å lytte til kirurgene imellom... . Vet at de har skrudd og sydd samme leddet mitt og at de mene at dette skal holde, at jeg ikke ødelegger det igjen. 

Og så lenge jeg klarer  gå smertefritt, skal jeg være glad. Trening frister ikke mer, fjelltoppene lokker ikke på meg, og løpeturer er ikke lengre noe stas, jeg vil bare har god funksjon, slik at jeg kan få fungere i hverdagslivet. Det er dette som betyr noe for meg nå. Jeg vet nå hva jeg trenger :) 

KLAR FOR 12 UKER ++ MED KRYKKER OG OPPTRENING. 

Og nå nærmer det seg jul og jeg tror på at julestemningen etterhvert vil komme sigende innover meg også. Jeg har i hvert fall fått den beste julegaven jeg kunne ønsket meg, en fot som er fikset, kan ikke ønske meg noe mer egentlig.

God klem fra Marianne