Når LIVET bare skjer, hadde det vært godt med en sjokolade......?

 Heisann
Som i overskriften, så må jeg gjenta, at når livet bare skjer, så hadde det vært godt med en sjokolade. Jeg har tenkt enormt mye på sjokolade i det siste. Rundt meg er det til tider kaos, mye positivt men også mye vanskelig. Jeg pleier å trene litt ekstra når livet har mange stresspåkjenninger å by på, og det pleier å hjelpe. Men ikke alltid nei. Når nattesøvnen må vike for bekymringer og grubling, så føler jeg meg for trøtt til å trene. Jeg gjør det likevel, men ikke like hardt, like mye og til tider med like stor glede.
Jeg har lett for å kjenne  på stress, spesielt sånn psykisk stress. Det er ikke alt jeg rår med, av tankevirus og prosesser i kroppen som ligger på lurt og vil ødelegge balansen. som sagt, alle påkjenninger har fått meg til å tenke mye på sjokolade. På formen, fargen, lukten og smaken.

For over 4 år siden la jeg ned et strengt forbud mot all slags snop, junkfood og annet som ført meg ut i en overspisingstilstand. og jeg har klart å stoppe å overspise dette ved å rett og slett ikke røre det. Hurra for meg? Nei, det hadde nok vært smartere å øve på mengde og ikke være så streng. Men jeg angrer ikke.....
Tilbake til NÅ tiden da. Denne sjokoladetanken gjør meg litt nysgjerrig på meg selv og mine vaner. Jeg ahr ennå ikke gitt etter for trangen til å spise sjokolade når jeg føler livet er litt sånn MYE liksom, men jeg har notert meg hva som kan hjelpe meg ut av krisen :) . Ikke det at jeg ikke kan tillate meg en bit av dette brune søte en gang i blant, det hadde nok gjort meg godt, men IKKE når det er stress/trøtthet og mye følelser i sving. Da må jeg ha andre strategier. Jeg har trent mye, og i det siste også øvd på å puste dypt, og rolig, meditere litt, og ta meg en blund. Og jeg holde fast ved mitt sunne kosthold, for det trives jeg så "ETANDE" godt med.

Men du og du hvor interessant det er at det er sjokoladen jeg tenker på når jeg ikke er helt i balanse. Venn eller fiende? Det er det vel egentlig jeg som bestemmer!

Søt hilsen fra Marianne