Løpegleden ja

Hei igjen.

Joda, leser fortsatt til eksamen liksom då. Men det er jo noe jeg har gjort i hele høst, så repetisjonen går fint og jeg vet at jeg må være aktiv innimellom øktene. 

Jeg har hatt litt pause fra løping de siste ukene. Jeg er veldig glad i å løpe, og har valgt landistanseløping som min "treningsgreie", det er dette som skal holde meg i gang, holde vekten, og holde  mine nye levevaner varme og aktive tenker jeg. Jeg er blitt en LØPE liksom, min nye identitet. Jada, denne løpegleden har vart i noen går. Men, de siste løpeturene mine nå etter at "KULDEN" satte inn, har ikke gitt meg like mye glede som jeg forventet. Det gjorde så vont liksom, i hele meg. SÅ jeg tok meg en pause, klok av skade. Jeg vet jo at år 2019 har vært et tøft år for kroppen min. Mye operasjonsgreier, og mye hvile og nede tid. Kroppen min har behov for at jeg tar det rolig, ikke så rolig at jeg blir en "sofagris", men roligere enn jeg har gjort til nå. Jeg er vant til å bare gi alt jeg har, og ikke ta hensyn til hviletid og nok mat. Så da har jeg lært på den harde og litt brutale måten, og skal nå gjøre det som er smart, høre på råd fra de som kan og vet, og fra de som kjenner meg og ser når det er på vei til å gå gale. 

 Men nå vil jeg at løpepausen skal være over. Nå vil jeg komme i gang igjen. Det skulle skje i dag, men nå tror jeg det må vente til i morgen. Er jeg begynt å utsette? Har jeg tilbakefall når det gjelder treningsglede? Hva skjer egentlig? Jeg har listet opp en del unnskyldninger for at det ikke passet med en løpetur i dag.... en at det kommer til å skje i morgen. hmmmmmm, spent på hva morgendagen bringer av evne til gjennomføring. Lesing til eksamen kan jo bli en god unnskyldning til å ikke løpe. Men samtidig  kan lesingen blir en god unnskyldning til å ta meg en løpetur?

Fortsettelse følger.......