Om det å være syk og litt annet :)

Kjære leser.
Tusen takk for at du fortsatt er her, tar deg tid til å lese, og til tider også oppmuntre og rose. så takknemmlig og glad for det.
I skrivende stund sitter jeg her og kjenner etter, og lytter til kroppens signaler. Jeg er i ferd med å komme meg etter tidenes verste omgangssyke, ja, ingen har sannsynligvis noen gang vært så sjuk som jeg har vært de siste døgn!!!!
NEIDA!! Jeg er ikke mann (he he), og tøyser litt med dette nå. En omgangssyke er som regel en bagatell i livet, og vil sikkert snart bli glemt. Men ikke akkurat i dag.
Omgangssyke er smittsomt, i hvert fall for de som kommer i kontakt med en som er syk. Jeg tror ikke du blir syk av å lese dette nå, men hadde du gitt meg et kyss i går hadde du kanskje ikke vært så god i dag? Jeg har ikke kysset noen i det siste, men jobber med små mennesker (barnehage) og vi er ofte i veldig nær kontakt. Jeg funderer lite på hvor smitten kommer fra egentlig, og prøvd å holde meg for meg selv mest mulig med tanke på dråpesmitte. Jeg vet at hygiene er viktig og tar dette veldig på alvor.
Og jeg vet det er viktig å drikke mye, etterhvert prøve å spise litt og ellers slappe av og roe ned. Jeg har sovet mer de siste døgn enn jeg har gjort på lenge, en god ting det.
 Og sett på en favorittserie på Net-flix, noe jeg ellers sjeldent gjør.

Jeg har fått god til til å tenke, puste ut, og for all del, mye tid på badet (med bøtte på knærene og interessante erfaringer med hvordan kroppen kan tømmes for energi i løpet av en natt eller to)

Nå skal jeg prøve å komme til poenget med dette innlegget, for det er egentlig ikke et innlegg om omgangssyke....
















Jeg kom til å tenke på alt jeg har overskudd og energi til når formen er på topp, når jeg IKKE er syk. For jeg kjente jo på hele meg at jeg ikke orket tanken på en brøkdel av det jeg vanligvis holder på med disse dagene. Noe måtte jeg tvinge meg selv til å gjøre, men det meste har jeg bare latt ligge. Verst var det å MÅTTE ta ut en død fugl fra kjelleren som en av kattene mine har dradd med seg inn gjennom katteluken. DET kunne ikke vente.
Men alvorlig, jeg innser at jeg har energi til temmelig mye, til tider kanskje for mye, og jeg har tatt meg tid til å gruble igjennom hva som ikke lengre skal få av min tilsynelatende uendelige energi.
Og jeg kjenner i denne "opptrappingsperioden" veldig godt til hvilken type mat magen ikke takler så godt, og jeg MÅ etterhvert ta vare må min mage, tarmer og fordøyelse, for den har virkelig gjennomgått mye i livet og det er som om tarmene blir mer og mer "slitne"? ikke pga av omgangssyke, for det har jeg ikke vært utsatt for særlig ofte egentlig. Men jeg har utsatt magen min for veldig mye mishandling gjennom tidene, og jeg er egentlig veldig imponert over at den har tålt såpass mye. Nå er det på høy tid å være snill med den, og ta på alvor små og store signaler, selv om jeg egentlig ikke synes en skal høre så mye etter på kroppsignaler egentlig, en kan jo bli sprø av mindre?? Jeg vet godt hva jeg har gjort med meg selv, både positivt og negativt, og kjenner på hva konsekvenser er av mine tidligere valg. Jeg vet at en kan spise seg både syk og frisk, og nå velger jeg det siste, selv om jeg da kanskje må velge vekk en del gode smaksopplevelser. Jeg tar sjansen på at livet blir godt å leve likevel :).

Jeg tror jeg kommer til å skrive mer om dette, altså ikke  om omgangssyken, men om valgene mine videre.
Og ellers, det som krever energi, ikke trening, jobb eller fritidsaktiviteter, for det er jo dette jeg VIL ha energi til. Men dette andre, dette psykiske, som foregår i hodet, og av og til virkelig kan få det til å knyte seg i magen på meg...... Ja det har jeg lyst å ta et stor skitt vekk i fra, bli min beste venn, trøste meg når jeg trenger det, støtte meg når jeg trenger det, og skryte vilt og uhemmet av meg selv når jeg kanskje ikke fortjener det, men trenger det som verst likevel...Jeg er god på mye, og kan bli bedre på det meste

Stor klem fra meg