Karamellene på kjøkkenbenken

Hei

Jeg må bare fortelle om en sånn god læringssituasjon er var så heldig å få i gave her en dag. 

Vi hadde vært på en butikk og i handleposen lå der noen karameller fra en hyggelig serviceinnstilt ansatt. Jeg skriver ikke dette for å kritisere at det lå karameller i posen. For da de ble oppdaget, kjente jeg at det ikke var noe problem. 

Jeg er jo en "tørrlagt" snopeavhengig storspiser, og det er 5 år siden jeg innså at det å spise snop var noe jeg bare måtte slutte med. 

Karamellene ble liggende på benken i dagevis, ingen brydde seg om de og ingen spiste de. Jeg vet jo at jeg har sett på de hver gang jeg har passert de, men bare da for å juble stille over at jeg ikke hadde lyst å spise de. Jeg vet jo at en karamell hadde vært altfor mye for meg, for jeg hadde ikke klart å få vekk jaget etter mer, mer snop, samme hva det smaker. Det hadde startet en ubeskrivelig tilstand hos meg som jeg vet jeg hadde hatt liten mulighet til å kontrollere. 

Redningen ble at min kjære på min oppfordring fjernet karamellene,

 uten å si hvor de ble av. Og uten å kommentere dette ytterligere. 

Jeg vet ikke om de nå er spist, gjemt bort eller kastet i bosset. Slik vil jeg ha det og jeg holder meg for god til å leite etter de. Jeg vet med meg selv at dersom jeg feks hadde kastet de i bosset hadde jeg vært i stand til å finne de igjen når lysten hadde overtatt all fornuft. 

Jeg vet at jeg ikke lengre kan spise snop og annet snacks. Jeg har kjent på at jeg må være veldig forsiktig med alt som er søtt/fett/salt, dvs alle typer snop, salt snacks, kaker, is mm. Det er fordi det setter igang et jag, en jakt, et "instinkt" som jeg ikke ønsker å sloss mot mer. 

Jeg godtar at jeg har det slik, for denne type mat er noe kroppen på ingen måte er nødt til å få tilført for å holde seg sunn og frisk. 

Så da blir "den sunne vei" den eneste veien jeg vil gå på videre. Det er ikke det verste som kunne skjedd med meg da. Jeg er bare evig takknemlig for at livet har lært meg alt dette om meg selv i form at de utfordringer eller egentlig GAVER jeg har mottatt.

Jeg klarer fint å være en sånn en som ikke spiser snop, som ikke spiser sukker, som ikke spiser junk-food. Jeg kan gjerne være en sånn "eple-kjekk" dame som høflig takker nei til usunne fristelser og godsaker. Det er liksom bedre med et eple til meg da

Klem fra Marianne