Om å se sammenhengen

Hei

Jeg tenker ofte på dette med å se sammenhengen mellom følelsen av velvære, eller fraværet av det, opp mot måten jeg lever livet mitt på. Med det menes de valgene jeg tar, hver eneste dag, i alle sammenhenger og situasjoner.

 Det handler om hva og hvordan jeg tenker og om hva jeg forventer kommer til å skje. 

Nå skal jeg prøve å være tydeligere. 

                          Dersom jeg tar meg en løpetur tidlig en morgen, før jobb og sånn, vil jeg ha en nydelig morgenstund og god effekt av adrenalinet igjennom hele dagen. Men jeg vil også føle meg litt trøtt i bein og i hodet igjennom dagen dersom løpeturen blir for lang eller hvis jeg ikke har sovet godt om natten. Så hvis natten ikke har vært god, bør jeg ikke løpe den dagen, men det skjønner jeg først etter jeg har løpt. 

Dette igjen medfører at jeg kan tenke negativt om meg selv fordi jeg trener når kroppen er for sliten og at jeg aldri lærer av mine feile valg, Og da opplever jeg faktisk at det blir slik jeg tenker. 

Sånn kan det også være med valg av mat og snacks i sammenhengen med ønsket om at bunaden min alltid skal passe til meg og at fine kjoler som brukes sjelden alltid er lett å komme i, når jeg vil pynte meg til sosiale sammenkomster uten panikkslanking eller stor nederlagsfølelse. 

Jeg kjenner jeg er godt inne i å være god på å se sammenhengen mellom de mat og drikkevalg jeg tar i forhold til om klærne passer eller ikke. 

Men ikke alltid, og det har ikke alltid vært slik.

 Jeg har også  dager der jeg har lyst på massevis av sjokolade, eller annet kaloririkt og usunt. 

Jeg kan være overbevist om at jeg fortjener det og at jeg ikke kommer til å legge på meg av det, eller bli kvalm, eller lei meg fordi jeg gav etter for noe som jeg egentlig ikke vil. Jeg vet jo veldig godt at dersom jeg velger usunn mat og snop i de mengder jeg er vant til fra tidligere vil alle min 70 bort-slankede kilo komme på igjen gradvis og målrettet. Av og til er sammenhengen enkel å se, men av og til kan jeg være fullstendig blind, eller veldig svaksynt på sånne sammenhenger. 

 

Og når jeg nå har skrevet dette flotte blogginnlegget og våget å legge inn masse bilder av meg selv kommer det en sånn lite hyggelig følelse snikende innpå meg full av negative og litt onde tanker. Tanker som "skrev jeg dette blogginnlegget bare for å kunne forsvare å legge ut noen bilder av meg selv som jeg er ganske så fornøyd med"? Tror jeg at jeg er så fin liksom ? 

Så da får jeg en anledning til å se sammenhengen med å våge å være den jeg er i forhold til å være litt i tvil om den jeg er kan være godt nok osv. 

Jeg er blitt veldig opptatt av tankene mine, av hva jeg tenker om hva som skjer eller kommer til å skje. Så jeg er begynt å passe veldig på sånne automatiske tanker og ting jeg sier slik at jeg ikke tenker eller sier noe jeg ikke vil ha i livet mitt. Jeg vil heller tenke på og snakke om det jeg virkelig ønsker meg og vil ha i livet, på en positiv og optimistisk måte. For da vil jeg oppnå det jeg drømmer om og ønsker meg. Det er jeg helt sikker på. 

Hilsen Marianne