De kranglete uvanene og innbilte behovene

 Hei. 

Det er noe med de kranglete vanene, de som aldri ser ut til å gi seg, de som alltid vil jobbe med harde og slue metoder for å vinne. 

Jeg snakker om uvanene, og alt jeg skriver er rettet mot mine egne uvaner og innbilte behov. 

Det er utfordrende å leve i fred men noe som hele tiden vil krangle seg til å få viljen sin Jeg har kranglet med disse uvanene så lenge jeg kan huske. Før vant de som regel alltid, jeg var liksom ikke i stand til å protestere eller holde ut en sånn krangel. Men de siste årene har jeg kranglet høylytt, jeg har ignorert og jeg har oversett ett hvert forsøk disse uvanen har gjort for å få meg ut av balanse, eller gi slipp på mine nye og sunnere vaner. Jeg tror den avhengigheten/uvanene blir sterkere når det er høytid og spesielle tider på året. Nå er det desember og julen står for tur, og da kjenner jeg at noe skjer i meg som jeg ikke liker eller har like god kontroll på. 

Jeg hr det best når jeg lever sunt, enkelt forklart. jeg vil påstå at det er en indre motivasjon, drivkraft og livsstil som jeg føler jeg har fått i gave, for jeg savner ikke noe i det livet der jeg spiste hva jeg ville i store mengder og dermed bodde i en ekstremt stor og tung kropp. 

Jeg liker å trene mye og ofte, og jeg kjenner at det er naturlig for meg å ta sunnere valg. 

Så hva er det som skjer nå da? 

Siden jeg opplevde at det å spise snop og annen sukkerholdig mat ble en rus for meg; en måte å håndtere følsomhet på som ikke var god for helsen, er julen utfordrende. Ikke misforstå, jeg liker at det er jul, og det er mye med julen som personlig betyr mye for meg, og dette har ingenting med mat å gjøre. 

Jeg liker ikke å legge på meg, og i sommer oppdaget jeg til min store fortvilelse at jeg var i ferd med å legge på meg igjen. For da var jeg lite oppmerksom på de kranglete uvanene igjen. Og lite oppmerksom på hva som skjer med meg når jeg blir følelsesmessig aktivert. Jeg la ikke på meg mye, men nok til å ikke trives med det. Det som faktisk er verre for meg enn at jeg legger på meg er det veldige ubehaget for mye sukker gir meg (etter at rusen har lagt seg igjen). Jeg blir fysisk dårlig, og får mye plager når jeg slipper opp og lar innbilte behov få vinne. For da spiser jeg mat som min mage av ulike grunner regagerer negativ på og så blir det problemer. 

Og det som jeg aldri slutter å bli facinert over er hvorfor i alle dager jeg velger å spise noe som gjør meg fysisk syk, nedstemt og over lengre tid, tyngre i kroppen og ute av balanse. 

Heldigvis