Kjære leser.
Dette innlegget handler om min eldste sønn.
Jeg har fått lov å skive noe om hans reise ned i vekt, og om hvordan jeg som hans mamma mer og mer ble bekymret for hans vektutvikling.
Jeg måtte ta den "vanskelige praten", som jeg fryktet kunne sette hele vår gode relasjon på prøve, og ta sjansen på at han tok budskapet uten å skyte budbringeren.
 |
| På toppen av fjellet, ny livsstil begge to |
 |
| Stor mamma, liten gutt. |
Martin er i sitt 24 leveår og pappa til en liten gutt som straks fyller ett år. Han bor sammen med sin fine forlovede og de lever livet som småbarnsforeldre og gjør en fantastisk innsats for mitt første lille nydelige barnebarn.
Men det er ikke dette jeg skal fortelle om denne gangen, men om hvordan livet som overvektig mamma, med skjult overspisingslidelse, kunne påvirke min sønn på den måten det gjorde. Dersom det virkelig er slik at sånne tilstander kan påvirke de rundt deg? Eller kan det være genetisk? jeg er usikker på hva som er rett her.
Det er ikke lett å være overvektig selv, og for meg ble det enda mer fortvilende da jeg sakte men sikkert oppdaget at barnet mitt også la kraftig på seg i oppveksten, og jeg føle meg ute av stand til å stoppe det eller hjelpe ham ut av det vonde og vanskelige om overvekt fører med seg av vonde følelser og problem med klær og trivsel.
Jeg hadde ikke mot til å prate så mye om det, og hadde vel egentlig nok med meg selv, og mitt problematiske forhold til mat, følelser og vekt.
Når jeg tok mot til meg, for å snakke med ham om vektproblematikken, gikk det alltid galt, og jeg angret på at jeg hadde blandet meg.
Vi fikk helt grei oppfølging fra det offentlige tilbudet når vekten hans ble for høy da han var barn/ungdom, og det kunne være fare for helsen hans. Slike tiltak det offentlige kan tilby er flotte, men de virker bare dersom en selv er motivert og klar for å gjøre de store endringer som skal til for å lykkes. Verken jeg eller min sønn var så veldig indre motivert for å gjøre endringer, men jeg vet at vi hadde på samvittigheten at vi burde og måtte gjøre noe, uten at det virket inn på vektreduksjon eller de usunne vanene. Det var kanskje derfor vi skjulte så godt vi kunne alt vi visste at vi ikke burde spise?
I påsken 2023 var Martin på besøk på hytten vår, og jeg kjente at nå var jeg atter en gang alvorlig bekymret for hans tilstand. Han hadde den siste tiden lagt kraftig på seg, og han virket i dårlig form og egentlig litt trist og nedstemt. En mor kan merke sånt. Det var ikke mange ukene igjen til de skulle bli foreldre, og spenningen var stor.
På selveste påskeaften tok jeg mot til meg, og ringte til ham. Jeg gruet meg veldig til å fortelle ham hva jeg hadde på hjertet, og jeg var redd for at hen skulle bli sint, lei seg og såret pga mine ord. Jeg kan ikek huske alle detaljer i hva jeg sa, men budskapet var klart, hardt og brutalt: Dersom du vil se din sønn vokse opp, må du gjøre noe drastisk med livsstilen din. Martin viste ingen tegn til å bli verken såret eller sint, men jeg vet at mine ord rammet ham hardt. Jeg sa at siden jeg er kursveileder for Grete Roede, og har gått veien selv, kunne jeg gjerne gi ham noen tips og råd når han var klar for det. han kunne også melde seg på et kurs, og jeg ville er enn gjerne anbefale ham til en av mine gode kolleger i Roede. Jeg hørte ikke noe mer fra ham om dette på lang tid.
Lille Matheo kom til verden, og familielykken ble stor, ja, livet ble snudd opp-ned på alle måter.
Høsten 2023, en helt vanlig kveld, ringte Martin til meg. Nå var han klar til å gjøre endringer i livet sitt, og han og samboeren ville gjerne starte en sunn livsstil sammen. Martin fortalte at han hadde tenkt mye på det jeg sa til ham den dagen i påsken. Han ville prøve seg "på egenhånd" med Roedemetoden, bare bruke appen og moren sin.
Det har egentlig ikke vært nødvendig å "hjelpe" ham ned i vekt, han har i løpet av 7 måneder tatt av 45 kg, og det beste av alt, han er blitt glad i å løpe!!
Han nyter god mat og sjokolade i helgene, og det gjør at han holder ut denne omfattende endringen. han er blitt bevisst hva kalorier er, og alle sine uvaner og unødvendige måltider. Det at han og forloveden har valgt å leve sunt sammen, gjrlø det mye lettere for han å holde fokus, og lage gode og sunne rutiner og vaner for litte Matheo. Dette er stort, og i skrivende stund renner tårene hos undertegnende.
Det var vanskelig for meg å legge om livsstilen, å på en måte frata barna den mammaen som alltid satt fram litt "kos" og lå på sofaen så så film og var "tilstede" Det å bli den mammaen som serverte mer og mer sunn mat, og som brukte mer tid på å trene selv og dermed være litt mindre med barna enn det som jeg kanskje burde.
Men når jeg ser på blant annet min sønn nå, på hva han har fått til, hvor frisk, glad og sunn han er, så forstår jeg at det var verdt det, og at jeg har klart å påvirke i riktig retning også.
 |
| 45 kilo lettere |
Jeg er så stolt av det Martin har oppnådd,
ja, jeg er stolt av det alle mine barn har oppnådd.
De viser meg så ofte at når livet byr på motgang og vansker, løser en det selv når en er klar for det og når det å ha det vondt ikke er særlig "attraktivt" lengre.
Jeg får nok aldri svar på om det var min "feil" at han fikk sine overvektsproblemer, og jeg kommer nok heller aldri til å få svar på om min suksess motiverte ham. Jeg velger å være i fred med alt som har skjedd i vårt liv som mor og barn, og fokusere fremover, på alt det fint og gøye vi har planer om å oppleve sammen.
Klem fra Marianne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar