Det har gjort godt å ta seg tid til å gå noen turer i fjell og skoger i den siste tiden. Jeg tar ikke tiden på meg selv når jeg gå, måler ikke pulsslag eller skritt, jeg bare går, noen ganger går jeg fort, andre ganger litt saktere. Jeg kan ikke gå for sakte, for da stivner jeg i ryggen og det blir ingen god tur. Og dersom jeg har smerter før jeg starter turen, har jeg mest lyst å la være. Men jeg starter rolig og sørger for å bli varm og litt mykere før jeg øker tempoet. 
Jeg må ha mye klær på, mest fordi jeg ikke skal fryse (ha ha) men også fordi jeg vil prøve å holde på den gode varmen kroppen produsere når den er i bevegelse.
Alltid veldig glad og tilfreds etter å ha fullført en tur, nådd en topp, eller annet som jeg har satt meg som mål.
Jevn tilførsel av styrketrening (litt tunge vekter) hjelper også godt, en tur til Kiropraktor FØR det blir for ille, og positive tanker (tenke opp dersom en er litt "nede"). 
Jeg er mer og mer sikker på at det ikke er noe alvorlig galt med min rygg, bare at det vil ta lang tid på bli kvitt plagene ennå. Det viktigste er at jeg ser at jeg kan få det bedre, og da har jeg jo egentlig kommet godt på vei til målet jeg har satt meg. Dersom jeg nå holder meg innenfor min gode sirkel nå vil jeg sikkert etterhvert merke at jeg ikke er like smertepåvirket i det daglige som jeg har vært til nå.
JEG GLEDER MEG.
Hilsen Marianne 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar