Krossfjellet , en vintertreningstur

Livet mitt har ført meg i den situasjonen at jeg nå har best av å ha en "behandlings-dag" for uken. Det vil si, ikke være på jobb, men i mitt tilfelle ta en tur til kiropraktoren og etter det gjøre det som er best for kroppen min. Batteriene (i kroppen?) skal lades, det er hele poenget med dette ja.....
Og hva er best, ligge på sofaen med teppe på seg og sove, eller snøre fjell-skoene godt på føttene og gi seg i veg til toppen? Vel, dersom en er litt effektiv og ikke nøler for lenge, rekker en faktisk begge deler før unger skal hentes og middag skal lages. Det går litt utover husarbeidet å gjøre sånne valg, men litt må jo barna mine også få lov å hjelpe til med, skulle bare mange alt de ikke skal føle at de fortjener lommepengene sine.

Jaja, så etter en god og smertefull behandling hos kiropraktor tenkte jeg at det ikke kunne bli verre enn dette,, så jeg kjørte ikke hjem med til FOTEN av Krossfjellet. Har ikke vært på fjellet etter at kulden kom, for jeg er så redd for å gli på is og skade meg. Så det går liksom ikke AN å gå på fjellet når vi har ekte vinter. Ha ha ha, oki då, selv de som alltid har rett kan ta feil. Det gikk helt fint, ikke MYE is å skryte av her, go det beste at alt var at blautadriten er frosset til is, så jeg har aldri vært så rein og fin på sko og bukse etter endt tur som i dag.
Da jeg kom hjem var jeg så "heisen" at jeg trente styrke på stuegulvet. Både sit ups, armhevinger og knebøy med 5 kg i hver hånd. Eg ble imponert, selv om det ikke er særlig imponerende type styrketrening dette da, det bryr jeg ikke så mye om. Katten likte det og, malte som bare det og prøvde å gå i veien for treningen så godt den kunne.
Jeg har lyst å gå mange fjellturer i år, for det er noe med den utsikten en får oppå toppen som jeg ikke helt kan sette ord på. Alle plager og problemer forsvinner liksom, og en kan bare NYTE det en ser. Jeg har VINGLET mye i hvordan jeg skal klare å rydde opp i mine problemer i livet, og tror jeg vet mer hva jeg vil nå. Prøvde i dag å forestille meg hvordan jeg kom til å se og g være som 50 åring, det er jo en del år til jeg er 50 år, men det er ganske spennende å se så langt fremover... Min 5 år gamle sønn er så redd for at jeg skal bli gammel, han vil ikke det, og gråter når jeg sier at jeg kommer nok til å bli gammel jeg og. Etter å ha tenkt litt på hvorfor han reagerer slik, kom jeg på at han sammen med barnehagen sin har vært å sunget en del til de gamle og SYKe på sjukeheimen. Dermed tror han at det er slik en blir når en blir gammel, og det skremmer ham virkelig.



Jeg har dermed lovet så godt jeg kan at JEG ikke skal bli slik når jeg blir gammel, jeg skal gjøre det jeg kan for å beholde helsen, slik at jeg ender opp som en kvinnelig utgave av Arne Næss (han som bodde i fjellet) Sprek og sterk til det siste.

Har lyst å se hvor mange fjellturer jeg klarer i år, har tenkt å telle de, på en eller annen måte. Jeg er kun i konkurranse med meg selv, for jeg skal bare bli min egen mester, og premie får jeg uansett hvor mange turer jeg klarer.

TIPPTOPP hilsen fra Marianne