TRENING UKE 1, SNART FERDIG

Jeg har sikkert trent litt for mye denne uken, i forhold til hvordan jeg videre dette året har tenkt skal være min standar. Men sånn blir det når en får litt for mange fridager, uten barn og uten noe særlig annet å finne på. Jeg kan i dag kjenne at kroppen min er temmelig "trenings-glad", det vil si at energien er på topp, nesten ingen smerter (gangsperr er ikke smerte) . Jeg har hatt to koselige besøk på Sprek og Blid, tren for meg selv, med vekter, så tungt jeg overhodet våget å trene, og registrerer at jeg er mye sterkere nå, sammenlignet med januar i

2013.Jeg aner ikke hvor mye sterkere jeg er, for treningsprogram og plan har jeg mistet for lenge siden, skjønner ikke hvorfor sånne distrée folk alltid roter vekk ting, men sånn e det. Heldigvis husker jeg godt i "bilder" og ser for meg hvor mye kg jeg la på apparatene i fjord, og JODA, jeg legger på 10-20 kg mer nå på de fleste øvelser. NOK SJØLSKRYT.
Poenget er at styrketrening er kanskje ikke så "gøy" mens en utfører den, men når en trener rett,, merker en fort at denne type trening gir resultater, en blir sterkere i kroppen og det er en god greie. Ellers denne uken, som er delt inn i år 2013, og år 2014, har jeg hatt meg noen turer i skog og litt fjell og. Kaller det turer i BLAUTADRITEN (jord og vann er lik blautadrit), og dette skulle da være mykt nok underlag for de fleste med vond rygg tror jeg. Noen turer har vært lange og utholdende, andre korte og mest koselige. Jeg merker at etter en tre timers gåtur o moderat tempo i ulendt terreng, er slitsomt, men mest helsebringende. Jeg er sliten etter turen, men etter en god dusj, en god porsjon sunn og næringsrik mat, og litt sofa-tid, er jeg god som ny, eller kanskje enda bedre...

I dag (søndag) burde jeg kanskje hvile, men i ettermiddag kommer endelig barna mine hjem til meg, og da vet jeg at neste uke blir det ikke like god anledning til like mye trening. Det er jeg ikke lei meg for, jeg trenger jo en pause fra dette "hardkjøret mitt". Jeg har så lyst på en aldri så liten fjelltur til..... bare en pitteliten en... Det er jo ikke is eller snø der oppe, bare blautadrit og det liker jeg....


Jeg merker at når jeg er flik med treningen min, trener riktig slik min gode venn KIROPRAKTOREN har anbefalt (eller befalt?) at jeg gjør, har jeg allerede nådd et av mine små delmål, å ha overskudd til mine herlige barn, orke å være aktiv sammen med de, eller bare være med de, i den verden de "lever " i, jeg orker støyen, rotet, kaoset, og den ENORME livsgleden de har i seg, jeg ønsker ALT. Får tårer i øynene av å skrive dette her, for det er ikke lett å være alene-mamma når smertene i kroppen tar overhånd, en skal jammen meg ha styrke til å holde hodet kaldt da, og ikke la de vonde følelsene helt ta kontrollen.

Så jeg unner meg en fjelltur og tar den store opprydningen i huset etter at de har rotet, ikke nå, når det bare er litt rot å ta tak i.

 Har forresten laget en liten trenings-krok, som jeg og eldstemann skal sloss om å bruke( ha ha)... Har har jeg ikke noen tunge vekter å trene med, men siden jeg selv er en TUNGVEKTER, kan jeg jo bare bruke min egen vekt når jeg trener, bruke noen av alle de lure øvelsene jeg har lært at PT-mannen (Truls) på Sprek og Blid... Jepp, jeg tror nok jeg skal få til å trene dette året også, og jeg håper jeg ikke blir for ivrig, for da blir det jo bare vondt igjen....
MEN no kom dagslyset, så no må eg ut. ¨

SNAKKES....
Hilsen Marianne