mandag 6. januar 2014

Broer over blautadriten - Telleviksfjellet, en behagelig treningstur

Jeg har hatt mange fine turer på Telleviksfjellet, men uansett når på året en går der, hvor tørt det ellers er u naturen, blir en alltid våt på beina når en går her. Ikke at det er så ille å bli litt våt på beina, så lenge en har gode fornuftige sko og sånn så skal dette uansett gå bra. Men det er noen annet når myrene er så store og dype at en risikerer å bli stående fast med begge beina, miste en sko eller det som verre er. I den siste tiden har ikke min mor sett så mye til min far. Ikke at det er uvanlig, han har brukt mye tid her hjemme hos meg, men jeg har ikke sett ham så mye jeg heller. 
Hvor har han vært? Og hva har han gjort på?
Vi måtte til fjells for å finne det ut, min mor og meg. For vi hadde en viss mistanke om at det var her han var, FJELLKONGEN, og vernet om sitt rike.
Han er ikke helt som alle andre, min kjære far.
Han har liksom så mye godhet i seg at det nesten blir for mye, ja det mener i hvert fall min mor, men hun sier det ikke på den måten, hun bare klager, bekymrer seg og kjefter. Men det ser ikke ut til å stoppe kongen, en "sur dronning! må vel alle gode konger ha??
Altså, det han nå har satt i gang der opp på stiene, er å bygge BROER over de aller verste myrene, sumpene og blautadritstedene . Ha har selvsagt ikke laget broer over alt der oppe, det er vel grenser for hva en mann kan få til, men han har satt det i gang, og får flere og flere med i arbeidet. Alt er frivillig, og alt er på et fantastisk godt amatørplan. Han føler ingen eiesyke på dette arbeidet, det er HELT I ORDEN at angre ildsjeler eller vanlige sjeler også bygger og snekrer litt på steder der stien inviterer til en uønsket svømmetur eller ufrvilige behov for å gå videre uten sko... (dersom myrene virkelig får fatt i skoene då)

Hun er egentlig ikke så veldig sur for det arbeidet han har lagt ned i dette. Hun likte broene hun og, men vil liksom ikke skryte for mye, for det er sikkert litt flaut eller noe. Hun benyttet seg i hvert fall av hver eneste en av alt som er bygget, og jeg tror det var med en viss stolthet og. he he .
 JEg synes i hvert fall at det MÅ være lov å være STOLT, og skryte av sine egne, når det han er som han er , min kjære far. Som ikek bare gjør gode ting for meg, men for ALLE. Og han tar ike en KRONE for det, selv om alle konger burde hatt en krone  da...Jeg er i hvert fall imponert, stolt, takknemmlig men ikke overrasket over at det er nettopp HAM , min kjøre far som atter an gang gjro en innsats for at verden skal være en litt bedre sted å leve i.

TAKK PAPPA (FJELLKONGEN VÅR)


 Stolt klem fra Marianne


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar