På topp igjen?

Hei.

Her har våren atter en gang begynt å sette sitt preg på naturen, og når solen skinner og varmer, er det for meg veldig fristende og lokkende å gå på tur. Små og store fjelltopper har alltid lokket på meg, jeg liksom nyter å slite meg opp til en topp for å så sitte der lenge å nyte både utsikt og prestasjon. Etter ulykken med ankelen i 2014 har det ikke alltid vært like enkelt eller mulig å gå en fjelltur. Funksjonen  og smertene i ankelleddet er ikke gode og det har ikke alltid vært lov" å ta seg en tur i terrenget. 

Men denne påsken har så langt hatt en godværsdag og by på (ikke at jeg trenger fint vær for å gå en fjelltur egentlig) og da ville både ungene mine og min mor ut å gå også, og da er det bare å gripe sjansen, nyte dagen og turen og la det skje det som skjer. 

Vi ville gå til Håøytoppen på Flatøy, og jeg må innrømme at jeg ennå ikke hadde vært på denne toppen før. jeg har liksom oversett den litt, og bare besøkt de litt høyere fjellene, det var ikke pent gjort, men men.... 

Jeg ble umiddelbart dypt og inderlig forelsket i denne lille øyen. Turen var ikke for lang og terrenget var helt perfekt for meg som fortsatt er litt dårlig til beins egentlig. 

Det er som om viljen er sterkere enn fysikken ennå ja. Men jeg klarte det og er stolt av det. Det ble litt vondt og sånn i foten om kvelden etter denne turen, men ikke verre enn at jeg drømmer om og planlegger flere små og store turer  nærmeste framtid. 

Jeg vet jo at treningen vil hjelpe meg til å bli bedre, og at smertene sansynligvis vil avta etterhvert som foten og balansen min bedrer seg. Jeg er ikke blitt lovet full funksjon i ankelleddet mitt uansett så jeg godtar at jeg ikke klarer å gå ned fra fjellet like "vakkert " som alle andre... 

Jeg begynner å kjenne hvilken smerte som er helt greit å ha, og hvilken smerte som ikke er akseptabel. 

Jeg setter meg gjerne ned og "aker" hvis terrenget blir for bratt, for ankelleddet mitt vil ikke ut den  ytterstilling en trenger for å kunne gå normalt ned en trapp, eller liknende underlag. 

Jeg kjenner også at det å løpe ikke er noe foten klarer, ennå. men det kan fort bli bedre, og jeg gir ikke opp. 

God påske klem fra Marianne


PS: Treningsmotivasjon- bli smertefri og mest mulig funksjonell. 
Bygge opp styre i rygg, skuldre og nakke
Treningsmål: - tur over Vidden (Bergen), 

Trening med vekter, sykling, vektoverføringsbevegleser,
 øve på å stå på tå (bli balettdanser??)