På langtur på Vikafjellet

I helgen har jeg og min gode venninne Bente vært på langtur i Stølsheimen/Vikafjellet. Jeg har aldri satt mine bein på dette fjellet før, men nå kom anledningen. Vi kjørte lørdag formiddag fra Bentes hytte i Myrkdalen, med sekken full av mat og drikke. Kart hadde vi også med, og turgleden boblet over da vi satte avgårde i Bentes lille søte Fiat innover hullete og bratte kjerreveier. Fantastisk bil og fantastisk sjåfør! 

Vi fikk parkert den lille bilen på et lite frimerke og så var fotturen i gang. Bente studerte kartet nøye med en gang, og brettet det helt perfekt sammen etterpå. Viktig å brette sånne kart fint sammen . Solen begynte å skinne og pulsen begynte å stige . Jeg er blitt litt sånn som må rope ut hvor fint og vakkert det er rundt meg når jeg går, og nå ble det en del roping, for makan til vakker natur !! Vi passerte noe som het "Gryteberget" og der fikk vi en historisk leksjon i hvorfor dette berget heter det. Turens første selfi ble dermed tatt her

Vi kom fram  turistforeninga sine hytter i Stølsheimen, og bestemte raskt av vu ville går videre. Etterhvert kom kartet fram igjen , og Bente kunne fortelle at det fantes en fjelltopp som lå ca 1190 MOH . Jeh kunne se den toppen mens hun leste, men ville ikke ta fra henne kartleser. Vi ville nå toppen, og etter en gid lunsj var vi fulll av ny energi og fast bestemt på å komme oss opp

Etter mye pust og pes (for min del ) og mye snufsing , (jeg tror noe inni nesen/hjernen smelter når en går i fjelluft?) nådde vi toppen som i følge kartleser hadde "Hund" i navnet, og kunne fått tatt flere selfi og beundret utsikten en kort stund før nedturen.

Det er ikke så varmt på sånne høye topper, og lite vindstille og. 

Jada, vi er veldig fornøyde med bildene våre. 

Vel tilbake i den lille søte bilen kunne vi skryte på oss at vi c hadde gått 18 km denne dagen og var godt fornøyd med det! I hytteveggen ventet en kald forfriskning da vi endelig var tilbake. Tusen takk for vakre fjell og tusen takk for turen Bente! Du er veldig sprek